Hovedinnhold

- Juryordningen uheldig for voldtektsofre

FORESLÅR ENDRINGER. Statsadvokat Bjørn Soknes (t.v) har ledet riksadvokatens arbeidsgruppe som har undersøkt kvaliteten på påtalevedtak i voldtektssaker. Torsdag overleverte Soknes utvalgets rapport til riksadvokat Tor-Aksel Busch. Foto: Foto:Scanpix
FORESLÅR ENDRINGER. Statsadvokat Bjørn Soknes (t.v) har ledet riksadvokatens arbeidsgruppe som har undersøkt kvaliteten på påtalevedtak i voldtektssaker. Torsdag overleverte Soknes utvalgets rapport til riksadvokat Tor-Aksel Busch. Foto: Foto:Scanpix
Over halvparten av voldtektsdømte som anker, blir frifunnet av juryen i lagmannsretten. - Problematisk, mener Riksadvokaten, som vil fjerne juryordningen.

Dette er Riksadvokatens forslag

En arbeidsgruppe
  • Opprette flere voldtektsmottak for raskere og mer tilgjengelig hjelp og for sikring av bevis etter overgrep.
  • Opprette egne koordinatorer og grupper i politiet, såkalte SO team, som skal ha teknisk og juridisk spesialkompetanse innenfor seksuelle overgrepssaker. Koordinatoren bør ved en egen instruks involveres i alle politidistriktets voldtektssaker.
  • Økt bruk av videoopptak ved avhør av voldtektsofre for å sikre en autentisk forklaring så tett opp til overgrepet som mulig. Det foreslås også at man skal kunne foreta slike avhør på voldtektsmottakene.
  • To politijurister bør vurdere overgrepssaken før det tas avgjørelse om påtale i saken. Det foreslås også at to statsadvokater skal ta stilling til om tiltale skal tas ut og at partene skal forberede seg sammen før en rettssak.
  • Kompetanseheving i politiet og påtalemyndigheten. Et seminar om hvordan beviser skal vurderes og vektlegges og hvordan påtalemyndigheten skal argumentere i rettssalen.

Arbeidsgruppen som torsdag la fram sin rapport for riksadvokat Tor-Aksel Busch peker på en rekke forhold som svekker kvaliteten av etterforskningen og domstolsbehandlingen etter voldtekter.

Ifølge utvalgsleder Bjørn Soknes anmeldes trolig bare omtrent 10 prosent av de faktiske voldtektene som skjer i Norge. Av disse igjen ender svært få med at en gjerningsmann blir tiltalt og senere dømt.

Arbeidsgruppen har undersøkt 99 voldtektssaker som har vært fremmet for retten mellom 2003 og 2005. Av dem som først blir dømt i tingretten og anker dommen, blir hele 55 prosent frifunnet av juryen i lagmannsretten.

Juryen må vekk

- Juryen begrunner ikke sine avgjørelser. Hvis en fornærmet opplever at hennes sak ender med frifinnelse, får hun ingen forklaring på hvorfor det gikk slik. Dette synes jeg er problematisk, sier Busch til NTB.

Han er redd for at folks tillit til rettsvesenet synker vesentlig når de opplever først at en sexovergriper blir dømt med en begrunnelse i tingretten, og siden blir frikjent i lagmannsretten uten at resultatet blir begrunnet.

- Juryordningen har mange venner, men jeg synes det er et problem med fravær av begrunnelse. Jeg synes at nettopp dette blir veldig synlig i sedelighetssaker, sier Busch.

- Dårlig moral

Utvalgets arbeid har også avdekket at holdninger man ikke lenger trodde eksisterte, fremdeles lever i beste velgående.

- Vi har for eksempel funnet ut at flere jurymedlemmer ga uttrykk for moralsk oppfatning når de skulle vurdere voldtektsofferet i retten, sa utvalgsleder Bjørn Soknes da rapporten ble lagt fram.

Tidligere lagdommer Lars-Jonas Nygaard har på vegne av arbeidsgruppen intervjuet lagrettens formann eller et lagrettemedlem i seks voldtektssaker som endte med frifinnelse i lagmannsretten.

«Synd å måtte dømme slike gutter»

Det kommer fremdeles fram synspunkter som at offeret burde vite bedre eller holdninger som «pene piker gjør ikke sånt». Et utsagn til arbeidsgruppe lød: «Den tøtta der visste hva hun gikk til».

På den andre siden uttrykte også enkelte jurymedlemmer sympati til den som var tiltalt for voldtekt. «Synd å måtte dømme slike gutter», og «og så den kjekke gutten som får livet sitt ødelagt hvis ha dømmes».

- Jeg har vært statsadvokat i 15 år, så jeg er ikke overrasket over disse svarene, sa Soknes.

Må sikre spor

Utvalget foreslår en rekke mindre tiltak for å bedre etterforskningen og behandlingsapparatet for ofrene. Blant annet foreslås det at det opprettes egne ansvarlige i hvert politidistrikt for å etterforske seksuelle overgrep.

- De fleste voldtekter skjer utenfor kontortid, og de blir anmeldt ganske kort tid etter at overgrepet har skjedd. Da er det viktig å sikre spor som det senere ikke er mulig å sikre, sier Soknes.

Leder for Krisesentersekretariatet i Norge, Tove Smaadahl, sier at hun er glad for Riksadvokatens rapport, men sier samtidig at det har tatt lang tid.

- Allerede i 2000 ba vi om at det måtte skje endringer i politiets prioriteringer, men det er gledelig at nå skjer, sier Smaadahl.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer