Hovedinnhold

Ny studie om flyktninger i arbeidslivet: Integreringen går feil vei

<p>INTEGRERING: Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug hilser på en av de fremmøtte ved en integreringskonferanse i Oslo i høst. En ny forskning viser at Norge har utfordringer knyttet til langvarig integrering av innvandrere i arbeidsmarkedet. </p>

INTEGRERING: Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug hilser på en av de fremmøtte ved en integreringskonferanse i Oslo i høst. En ny forskning viser at Norge har utfordringer knyttet til langvarig integrering av innvandrere i arbeidsmarkedet. 

Foto: Odin Jæger, VG
Etter fem år går integreringen av flyktninger i negativ retning. Færre er i arbeid og flere støtter seg på trygdegoder, viser ny studie.

– I utgangspunktet er det overraskende ettersom forskjellene mellom innvandrere og norskfødte burde bli mindre og mindre jo lengre innvandrerne bor i Norge. Vi finner at det motsatte skjer. Etter fem til ti år øker gapet. Det viser at vi har noen utfordringer knyttet til integrering på varig basis, sier Knut Røed, seniorforsker ved Frischsenteret.

<p>INTEGRERING: Knut Røed, seniorforsker ved Frischsenteret, peker på utfordringer knyttet til integrering innvandrere i det norske arbeidsmarkedet.</p>

INTEGRERING: Knut Røed, seniorforsker ved Frischsenteret, peker på utfordringer knyttet til integrering innvandrere i det norske arbeidsmarkedet.

Foto:

Sammen med Bernt Bratsberg og Oddbjørn Raaum står han bak studien «Immigrant labor market integration across admission classes», som ser på integrering av forskjellige typer innvandrere i det norske arbeidsmarkedet og trygdeordninger.

Listhaug i kommentar: Innvandringstrykket mot Norge er ikke bærekraftig

Øker bruken av trygdeordninger

Studien finner at: 

• Flyktninger og innvandrere som har kommet til Norge gjennom familiegjenforening har økende arbeidsmarkedsdeltagelse de første årene etter ankomst til Norge.

• Men etter fem til ti år snur den positive trenden. Arbeidsmarkedsdeltagelsen går ned og forskjellene mellom sysselsettingsgraden til nordmenn og innvandrere med bakgrunn fra flukt eller familiegjenforening, øker. 

• Fem til ti år etter ankomst til Norge øker også bruken av trygdeordninger blant flyktninger og innvandrere.

Studien er en del av et forskningsprosjekt i regi av Nordisk Ministerråds program, Nordic Economic Policy Review.

– Den gode nyheten er at det er en rask integreringsprosess til å begynne med, men så varer den ikke så veldig lenge, og at integreringen etter 5–10 år begynner å snu, forteller Bernt Bratsberg seniorforsker ved Frischsenteret.

Les også: Undersøkelse: Flertallet mener flyktninger bidrar positivt

– Innvandrere er mer utsatte

<p>UTDANNING HJELPER: Seniorforsker Bernt Bratsberg peker også på at innvandrere med videregående opplæring fra Norge har høyere deltagelse i arbeidsmarkedet enn innvandrere uten slik utdanning. </p>

UTDANNING HJELPER: Seniorforsker Bernt Bratsberg peker også på at innvandrere med videregående opplæring fra Norge har høyere deltagelse i arbeidsmarkedet enn innvandrere uten slik utdanning. 

Foto:

Hva som er bakgrunnen for dette går ikke studien inn på, men forskerne har noen tanker om forklaringsfaktorer. 

– Innvandrere er mer utsatte for konjunktursvingninger og nedbemanninger. De har ofte mer usikre jobber og sliter mer i overgangen til den nye jobben enn det norskfødte gjør, forklarer Bratsberg, og forsetter: 

– Kombinasjonene av relativt dårlige tilbud i arbeidsmarkedet og relativt gode tilbud om inntektssikring i velferdssystemet er en utfordring for integreringen i arbeidslivet.

Høyre-Rafiq går mot strømmen: Forsvarer ansettelsen av Nikab-Hasic

Mister identiteten

Afghanske Younus Sultani kom til Norge på slutten av 1980-tallet. 53-åringen er leder for «Ressurs og integrasjonssenter for Afghanske flyktninger i Norge». 

Han mener rapporten gir et godt bilde av virkeligheten. 

– Mange kommer hit med et sterkt ønske om å bli integrert. De tar gjerne til takke med usikre, midlertidige jobber de første årene. Dette til tross for at de kanskje er høyt utdannet, sier han. 

Les også: Ap dropper flyktningmål

<p>IDENTITET: Younus Sultani (f.v.) og Kobra Sultani mener mange innvandrere møter mye motgang i arbeidslivet.</p>

IDENTITET: Younus Sultani (f.v.) og Kobra Sultani mener mange innvandrere møter mye motgang i arbeidslivet.

Foto: Helge Mikalsen, VG

Sultani måtte selv jobbe hardt for å komme seg inn på arbeidsmarkedet, og har jobbet mange år som bioingeniør. 

Han sier han selv opplevde at folk i arbeidslivet var mer skeptisk til han enn andre kolleger fordi han ikke er norsk. Han mener diskriminering og mye motgang ødelegger for den langsiktige integreringen. 

– Mange jeg snakker med sier de gjentatte ganger føler på at de ikke blir behandlet godt. Da mister de motet, og samtidig mister de gjerne mye av identiteten sin, sier Sultani. 

Les også: Krever fortgang for å få flyktninger ut i jobb

Det er her integreringsprosessen slår sprekker, mener han.  

– Da er det mange som søker en felles identitet og går tilbake til «sine egne». Det ødelegger integreringen, sier 53-åringen. 

<p>INGENIØRER: Ekteparet Kobra og Younus Sultani tror ikke mange slutter å jobbe bare fordi de har lyst. </p>

INGENIØRER: Ekteparet Kobra og Younus Sultani tror ikke mange slutter å jobbe bare fordi de har lyst. 

Foto: Helge Mikalsen, VG

Kona hans, Kobra Sultani, er også ingeniør. Hun kom til Norge fra Afghanistan i 1992. 49-åringen jobber aktivt i foreningen «Kvinner og ungdommer for integrasjon», og er enig med ektemannen.  

– Mange innvandrere har ikke den kunnskapen om det norske arbeidsmarkedet som nordmenn har. De er gjerne høyt utdannet, men blir satt til usikre og lavtlønte jobber. Om de for eksempel mister jobben har de ikke like god oversikt over sine rettigheter og de har ikke det samme nettverket som de som har vokst opp her, sier hun. 

De er begge enige om at de færreste slutter å jobbe for å leve på penger fra NAV. 

– En jobb er ikke bare en inntekt. Den er også identitet, og jeg tror ikke det er mange som slutter å jobbe bare fordi de har lyst, sier Younus Sultani. 

Tall fra 2015Innvandrere tjener 240.000 kroner mindre enn nordmenn

Norsk utdanning hjelper

Forskerne bak studien peker på at norsk skolegang er dempende for den negative utviklingen. 

Vi ser at utdanning i Norge hjelper veldig på arbeidsmarkedsdeltagelsen. De som har skolegang har klart høyere deltagelse i arbeidslivet, sier Bratsberg.

Ekteparet Sultani er ikke i tvil om at norsk utdanning er viktig. 

– Utdanning er nøkkelen til suksess, og uten dette er en langsiktig integrering viktig, sier Younus. 

Rapport fra 2016: Norge best i Skandinavia på integrering

Forskningsartikkelen, som ble ferdig i januar i år, skal presenteres på en konferanse hos Nordisk Ministerråds sekretariat 26. april, sammen med lignende rapporter fra Danmark og Sverige.

– Funnene er noe tilsvarende det de finner i Danmark, Sverige og Finland, men den svenske studien konkluderer litt motsatt, noe som tilsier at de har vært mer vellykket enn de øvrige landene, sier Bratsberg.

Tar utfordringene på alvor

Vikarierende innvandrings- og integreringsminister Per Sandberg sier rapporten peker på viktige utfordringer. 

<p>INNSATS: Vikarierende innvandrings- og integreringsminister Per Sandberg sier den enkelte må legge ned betydelig innsats for å lykkes i Norge. </p>

INNSATS: Vikarierende innvandrings- og integreringsminister Per Sandberg sier den enkelte må legge ned betydelig innsats for å lykkes i Norge. 

Foto: Tore Kristiansen, VG

– Den norske velferdsmodellen er avhengig av høy yrkesdeltagelse. Høy sysselsetting er en forutsetning for en bærekraftig velferdsutvikling og viktig for å til god integrering, skriver statsråden i en epost via Justisdepartementets kommunikasjonsavdeling. 

Han sier de allerede kjenner til utfordringene rapporten peker på. Sandberg viser til Brochmann II-utvalgets utredning som kom tidligere i år, og at denne peker på de samme utfordringen som rapporten. 

– Vår politikk har fokus på at innvandrere som skal bo og leve i Norge skal komme i jobb, bli skattebetalere, lære norsk og bli deltagende samfunnsborgere. Dette er viktig for den langsiktige utviklingen, og for å trygge det norske velferdssamfunnet. 

Sandberg sier det er et mål for regjeringen at flere innvandrere skal komme raskere inn i arbeidslivet enn de gjør i dag, og at de blir værende der. 

– Vi satser på yrkesrettet språkopplæring, styrker introduksjonsprogrammet og styrker samarbeid med private og offentlige aktører, sier han. 

Sandberg understreker samtidig at det er opp til den enkelte å legge ned en innsats. 

– Selv om regjeringen gjør mye for å gi folk muligheter og sikre en god integrering må vi ikke glemme at en politiker ikke kan vedta at noen blir integrert. Det må gjøres en betydelig egeninnsats fra den enkelte om man skal lykkes i Norge, sier statsråden. 


Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks