Hovedinnhold

Ny rapport: Norge best i Skandinavia på integrering

• Flere innvandrere med høy utdanning, jobb og god inntekt

<p>GODT NYTT: Assisterende direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Bjørn Holden, her utenfor Torshov transittmottak.</p>

GODT NYTT: Assisterende direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Bjørn Holden, her utenfor Torshov transittmottak.

Helge Mikalsen, VG
Vi slår danskene og svenskene i å innlemme innvandrere i samfunnet vårt, viser forskning fra IMDi. Utfordringene står likevel i kø.

– Innvandrere i Norge har høyere sysselsetting, inntekt og dels også utdanning enn i andre land i Skandinavia og EU, sier Bjørn Holden, stabsdirektør i Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Konklusjonen baserer seg på tall fra OECD og Eurostat, og er presentert i en fersk rapport om integrering i Skandinavia.

Se oversikten nederst i saken.

Så hvorfor er Norge bedre enn andre på å utvaske forskjellen mellom majoritet og minoritet?

Svaret er ikke nødvendigvis vellykket integreringspolitikk. Sterk økonomisk vekst og mange ledige jobber er hovedårsakene. Og der Sverige har fått flest flyktninger de siste ti årene, har Norge fått flest arbeidsinnvandrere, som det følgelig er lettere å få i jobb, viser rapporten. 

Stortingets svar: Slik skal asylsøkerne integreres

Forsker: – Det går ikke så det suser

For å måle integrering, har IMDi sett på arbeid, utdanning og levekår blant innvandrere generelt.  Hvordan det går med de unge med innvandrerbakgrunn i utdanning og jobb, sies å være selve lakmustesten for vellykket integrering. I Norge utgjør denne gruppen 28 prosent av de mellom 15 og 34 år.

Leste du kommentaren? – Men hvor er du fra – egentlig?

– Rapporten viser at det fremdeles er store forskjeller i Norge, og at vi definitivt har store utfordringer. Men – sammenligner vi oss med andre land på innvandreres arbeidsdeltakelse, utdanningsnivå og inntektsnivå, scorer vi ganske høyt, sier Kristian Rose Tronstad, By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved Høgskolen i Oslo og Akershus, som har skrevet rapporten på oppdrag fra IMDi.

– Så dette er ikke nødvendigvis en gladnyhet, det betyr bare at vi ikke er verst blant de verste?

– Det kan du godt si. Jeg vil være varsom med å si at det går så det suser, svarer Tronstad.

Les også: Spår fremtidens velferdssamfunn: – Blir en helt annen verden

Dette scorer Norge høyt på:

** 37 prosent av innvandrere i Norge har høyere utdanning. Dette gir oss topplassering i Skandinavia. En annen gladnyhet her, er at andelen bare øker med årene. Det er flest personer i alderen 25-64 som utdanner seg.

** Flere innvandrere er i jobb i Norge enn i resten av Skandinavia og i EU; 71 prosent jobber. Bare på Island, i Sveits og Luxembourg er flere sysselsatt.

** Godt over halvparten – 66 prosent – av innvandrerkvinnene i Norge er i jobb, noe som setter oss i en særstilling. Videre er vi best på å inkludere også innvandrere med lav utdanning i arbeidslivet, og færrest går arbeidsledige.

Arbeidsministeren: Flyktningene konkurrerer med arbeidsledige om ny jobb

** Norske innvandrere tjener bedre enn dem i nabolandene, noe som henger sammen med at inntektsnivået er høyere i Norge. I gjennomsnitt har norske husholdninger cirka 260.000 kroner å rutte med, mens innvandrere har cirka 200.000 kroner. Forskjellen innvandrere i mellom er lavere her til lands, og færre er fattige enn i eksempelvis Danmark.

Dette scorer Norge lavt på:

** Mange innvandrere er for svake i norsk; også de med høy utdanning og de som er født i Norge av utenlandske foreldre. Dette gjelder både flyktninger og arbeidsinnvandrere. Her scorer Norge og Skandinavia dårligere enn EU-medlemslandene, som selvsagt kan skyldes at språkene våre er mer enestående.

Møt Syria-flyktningene: Yaman (14) lærte seg norsk på 20 dager

** Langt flere innvandrerhusholdninger i hele Skandinavia og EU befinner seg under fattigdomsgrensen enn andre (de tjener cirka halvparten av hva som er gjennomsnittlig i landet de bor i). Dette går særlig ut over barna. Er du barn av en innvandrer i Norge, er risikoen fire ganger så stor for at du er fattig enn for barn av norskfødte.

** Risikoen for at innvandrere i alderen 15-34 år er såkalt marginalisert, altså at de ikke er i utdanning eller jobb, er høyere enn hos etnisk norske.

** Selv om Norge har lavest ledighet i Skandinavia og EU, både blant innvandrere og de uten innvandrerbakgrunn, er det også i Norge slik at innvandrere løper en nesten dobbelt så stor risiko for å stå utenfor arbeidslivet enn andre.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks