Hovedinnhold

Høyre-Rafiq går mot strømmen: Forsvarer ansettelsen av Nikab-Hasic

• Andre muslimske kvinner mener ansettelsen bremser brobyggingen

<p>PIONER-POLITIKER: Afshan Rafiq var Norges første stortingsrepresentant med ikke-vestlig bakgrunn. Hun har også brukt mye tid på å styrke forholdet mellom Norge og Pakistan.</p>

PIONER-POLITIKER: Afshan Rafiq var Norges første stortingsrepresentant med ikke-vestlig bakgrunn. Hun har også brukt mye tid på å styrke forholdet mellom Norge og Pakistan.

Foto:, Privat
Høyre-politiker Afshan Rafiq (42) forsvarer ansettelsen av Leyla Hasic i Islamsk Råd. Hun mener det er et fremskritt at damer med nikab kommer ut i arbeidslivet.

Rafiq, som var landets første stortingsrepresentant med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn, vet hun tar et kontroversielt standpunkt når hun sier det. Like fullt har hun bestemt seg for at noen må gi Leyla Hasic en sjanse. En sjanse til å vise at hun duger i jobben i Islamsk Råd, selv om ansiktet hennes er skjult bak en nikab.

Les også: Den største moskeen bryter med Islamsk Råd

– Jeg har tidligere kritisert Islamsk Råd for mye, blant annet for å ikke å ta med kvinner i styret, og ikke ha en bevisst strategi for å styrke norsk-muslimske kvinners rolle i det norske samfunnet. Nå har jeg et annet perspektiv på denne ansettelsen av Leyla Hasic enn mange andre: Dette er et riktig og viktig skritt i retning av å få flere kvinner i nikab – ut i det norske arbeidslivet. Det er noe av det mest grunnleggende i kvinners frigjøring og selvstendighetskamp at de blir økonomisk uavhengige Jeg regner med at Hasic har fått jobben fordi hun er kvalifisert. Da må hun få lov til å vise om hun fyller jobben før vi dømmer henne, sier Rafiq til VG.

De siste årene har hun tonet ned politikken, men har vært dommer i Oslo forliksråd.

Bakgrunn: Kvinne i nikab skal drive kommunikasjonsarbeid for Islamsk Råd

<p>STUDERTE REVISJON: Leyla Hasic var revisorstudent og stolt bruker av sin nikab på Høgskolen i Østfold da dette bildet ble tatt i september i fjor.</p>

STUDERTE REVISJON: Leyla Hasic var revisorstudent og stolt bruker av sin nikab på Høgskolen i Østfold da dette bildet ble tatt i september i fjor.

Foto: Privat

– Modig gjort

– Islamsk råd har fått mye kritikk for å bremse integrering og provosere storsamfunnet med ansettelsen?

– Man forholder seg hele tiden til hva Islamsk Råd har foretatt seg. Hvorfor ser ikke flere betydningen av at en kvinne med nikab for første gang får muligheten til å delta i arbeidslivet? Hun har kvalifisert seg til en jobb, og tatt imot den. Det er modig gjort. Det hadde vært mer alvorlig om IRN utelukker henne fra stillingen fordi hun bruker nikab, sier Rafiq.

Leste du? – Skal ikke være talskvinne for Islamsk Råd

– Flere har ment at denne ansettelsen og debatten rundt den bidrar til mindre brobygging. Hva er ditt syn på det?

– Jeg synes ingen har rett til å dømme denne kvinnen før hun har vist hva hun duger til. Hun bør få en sjanse til å vise hvordan hun fyller rollen som administrasjonskonsulent. Da kan hun kanskje oppnå en brobyggerrolle ved å vise at kvinner med nikab kan frigjøre seg og delta i arbeidslivet og samfunnet på sine egne premisser og på grunn av sine kvalifikasjoner. Hun kan være en veiviser for andre kvinner som i dag lever isolert fra storsamfunnet og vise at her kan de også lykkes. Husk, noe av problemet for kvinner med nikab er nok at de aller fleste arbeidsgivere i Norge ikke vil ansette dem, sier Afshan Rafiq.

Hun synes det foregår en meget uheldig stempling av damer som bærer nikab i debatten om Islamsk råds ansettelse av Leyla Hasic.

Rafiq har ikke fått med seg alle detaljene som har kommet frem om Hasics fortid, blant annet at hun skal ha støttet radikal islam og insinuert at jøder sto bak 11. september-angrepene.

Les også: Kjempet for nikab-bruk på høyskole

Høyrepolitikeren er heller ingen tilhenger av nikab. Hun tror derimot at en større frigjøring av kvinnene som bærer plagget – og respekt for annerledeshet hvor minoritetskvinner bedømmes ut fra sine egne kvalifikasjoner og ikke sin bakgrunn, klesdrakt eller religion kan føre til at flere kvinner lar nikaben falle på sikt.

Sp-landsmøtet: Forby nikab i skoler og høyskoler

– Følelse av ubehag

Leder Lena Larsen i Den islamske informasjonsforeningen (DIIF) er tidligere leder av Islamsk Råd. Hun mener i motsetning til Rafiq at det vitner om dårlig dømmekraft å ansette en dame med nikab.

– Jeg har ikke vurdert Hasics kvalifikasjoner og kan ikke si noe om henne som person, men det er uheldig at man ansetter en person med ansiktsslør til å representere muslimer i Norge. I Norge består norske verdier og allmennmoral i at du møter mennesker med et åpent ansikt hvis du ikke har noe å skjule. Ansikter som er dekket til, gir en følelse av ubehag, mener Larsen.

Hun mener arbeidet i en paraplyorganisasjon som Islamsk Råd avhenger av en organisasjonskultur hvor man respekterer hverandre på tvers av meningsforskjeller.

– Men når en fraksjon da har en bestemt mening om hvordan ting skal være, kjører gjennom sitt syn og ikke er villig til å lytte til andre meninger, da oppstår det problemer, sier hun med henvisning til IRN.

– Flere har ment at denne ansettelsen og debatten rundt den bidrar til mer muslimhat og mindre brobygging. Er du enig?

– Ja, det er jeg enig i. Det er en trend at ekstreme synspunkter i begge ender av den politiske skalaen fremmes i offentligheten i begge ender. Ansiktsslør anses jo for å være et ekstremt uttrykk, og bruken av det er med på å gi næring til de ekstreme stemmene, svarer Larsen.

– Hvis man tror at man fremmer muslimske kvinners rettigheter ved å ansette en person med ansiktsslør, er det bare tull, fastslår Larsen.

Les også: Moské-forstander etter nikab-bråket: – Vi må melde oss ut

Frykter heksejakt

Førstekandidat for Oslo Senterparti foran stortingsvalget, muslimske Aisha Naz Bhatti, er redd for at det hun kaller en heksejakt på damer med nikab i Norge – kan få negative følger.

– En heksejakt mot nikab-kledde kvinner, som det er svært få av, vil bare få dem til å stramme sløret sitt enda tettere. Så her har man gått i skyttergravene. Jeg oppfordrer til at vi kommer ut av skyttergravene og løser dette gjennom dialog. Tillit er nøkkelen for å komme et steg videre, og jeg tror ikke at den temperaturen vi har i denne debatten nå oppleves som spesielt tillitvekkende, ifølge Bhatti.

  – Flere har ment at denne ansettelsen og debatten rundt den bidrar til mer muslimhat og mindre brobygging. Hva er ditt syn på dette?

– Dessverre, så ser det ut til at den gjør det. Det er bekymringsfullt at norske muslimer føler seg mindre velkomne enn før, og mange snakker om å reise vekk. Jeg ønsker ikke et slikt samfunn. Det er en tragedie dersom et så marginalt problem, som det nikab-bruk er i Norge, skal brukes til å sette et fiendestempel på så mange flotte mennesker som ønsker å bidra i samfunnet. Og her må IRN også være seg sitt ansvar bevisst, svarer Bhatti.

Hun reagerer også på at de damene som problemstillingen faktisk gjelder, i stor grad er fraværende i debatten.

Redaktør om Islamsk Råd-ansettelse: – Uheldig for norske muslimer

G mener: Islamsk Råds tap av ansikt

– Det siste vi trenger

Samfunnsdebattant og blogger Maryam Trine Skogen, tar avstand fra ansettelsen i Islamsk Råd. Skogen, som selv er muslim, sier:

– I sum synes jeg det er uklokt, for selv om man kan begrunne det religiøst, organisatorisk, demokratisk og etter arbeidsmiljøloven, har de et samfunnsansvar for å se konsekvensene av det de gjør. Det tar seg veldig dårlig ut når de gir et bilde av at dette er det islam de vil jobbe for. Ansettelsen er symbolikk, det blir politikk i det hele og det synes jeg er veldig uheldig, begrunner Skogen.

 Hun mener IRN gir blaffen i debatten som pågår i samfunnet.

– Nå har vi hatt en betent nikab-debatt, og dette er det siste vi trenger nå. Det gir veldig feil signaler. Man kan ikke bare se på det nærsynt og si at det bare er en ansettelse og at hun ikke skal være representant utad, fordi symbolikken sier noe helt annet.

Hva tenker du om splittelsen som nå er åpenbar i IRN?

  – Jeg synes det er forferdelig trist. Det er en sorgens dag, for IRN har i så mange år vært en utrolig viktig aktør for dialog og samfunnsarbeid, men IRN slik det er nå har ikke fungert godt de siste to-tre årene og det lider vi under alle sammen.

Flere har ment at denne ansettelsen og debatten rundt den bidrar til mer muslimhat og mindre brobygging. Er du enig?

– Ja, dessverre er det et resultat. Man må ha såpass kompetanse om debattklimaet, politikk og hva som skjer i samfunnet at man burde forutsett hva som kom til å skje. Når generalsekretæren sitter i media og mangler ydmykhet til å se konsekvensene av det de har gjort, skaper ikke det noe godt bilde av muslimer.

Mener kritikken er lite forståelig

VG har gjentatte ganger forsøkt å oppnå kontakt med Leyla Hasic onsdag, men uten å lykkes.

Generalsekretær Mehtab Afsar i Islamsk Råd Norge svarer slik på kritikken fra Lena Larsen:

– Lena Larsen som rådsmedlem har like mye rett til å kunne påvirke beslutninger som tas i Islamsk Råd Norge. Det er årsmøtet og medlemsorganisasjonene som har stemmerett og ikke administrasjonen i Islamsk Råd Norge.

Ifølge Afsar var ikke Larsen til stede på årsmøtet i Islamsk Råd Norge søndag der ansettelsen av Hasic ble godkjent.

– Det hjelper lite å si at det er fraksjoner. Det gjelder å møte opp og bruke sin stemmerett, og gjennom dette kan man påvirke.

Larsen sier til VG at hun sendte fullmakt til årsmøtet Islamsk Råd og at hun også har deltatt i valgkomiteens arbeid før årsmøtet.

Til kritikken fra Skogen sier Afsar at hun i høst hadde mulighet til å bli valgt inn i styret, men at hun valgte å stå utenfor.

– Da er det lite forståelig at man i ettertid skal klage over at en organisasjon ikke jobber ordentlig.

Ville ikke i IRN-styre

 Skogen bekrefter at hun i høst ble innstilt av valgkomiteen til å sitte i et midlertidig styre i IRN etter at det forrige styret trakk seg. Det skjedde i juni som følge av at styrets oppsigelse av generalsekretær Afsar ble forkastet i et rådsmøte, skriver NTB.

Ifølge Skogen ønsket imidlertid ikke Rabita-moskeen, som hun representerer, å være med i det midlertidige styret.

– Jeg skulle gjerne vært med hvis det var slik at moskeen min ville at jeg skulle være med der. Jeg syntes ikke det var riktig å stille som privatperson Men selvfølgelig har alle lov til uttale seg selv om man har sagt nei til å sitte der eller ikke, sier Skogen.

På spørsmål om han har forståelse for protestene og kritikken som har kommet mot ansettelsen, svarer Afsar:

– Det er ikke jeg som ansetter. Det er medlemsorganisasjonene som bestemmer hvem de skal ansette. Og så har vi alle forskjellig måte å kommunisere på. Jeg tror ikke jeg har en kommunikasjonsmetode som kan tilfredsstille alles behov. Det er vel ingen som kan leve opp til det kravet. 

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks