Hovedinnhold

«Ikke-vestlige innvandrere er et rent netto-tap»

Ulltveit-Moe: Huler ut velferdsstaten

INVESTOR: Jens Ulltveit-Moe mener nordmenn for lenge har hatt romantiske drømmer om innvandring. Foto: Scanpix
INVESTOR: Jens Ulltveit-Moe mener nordmenn for lenge har hatt romantiske drømmer om innvandring. Foto: Scanpix
FORNEBU (VG) Investor Jens Ulltveit-Moe (68) mener det er en myte at Norge trenger innvandrere.

FAKTA

  • BROCHMANN-UTVALGET
  • Brochmann-utvalget la i forrige uke frem en rapport om velferdsstaten og utfordringene som er knyttet til økt migrasjon.
  • Utvalget har sett på trygdeordninger og virkemidler i integrerings- og arbeidsmarkedspolitikken.
  • INNVANDRING
  • Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det fra 1990 til 2009 har innvandret 420 000 personer med statsborgerskap fra et land utenom Norden.
  • Av disse var det 26 prosent som kom på grunnlag av flukt, 26 prosent på grunnlag av arbeid og 11 prosent fikk opphold for å ta utdanning.
  • 23 prosent ble familiegjenforent med en person som allerede var i Norge, og 16 prosent fikk opphold på grunnlag av en familieetablering.

Umoe-sjef og tidligere NHO-topp Jens Ulltveit-Moe kaster seg herved inn i debatten om innvandring og velferdsstatens fremtid:

- Ikke-vestlige innvandrere er et rent nettotap, ifølge Brockmann-utvalget. De arbeider bare en kort tid, og så går de inn i trygdesystemet. Ut ifra et liv arbeider de langt færre år enn det nordmenn gjør, sier Jens Ulltveit-Moe til VG.

Jens Ulltveit-Moe er grunnlegger og konsernsjef i industriselskapet Umoe, og ifølge Kapital er han god for fire milliarder kroner.

- Stort bidrag

Gjennom Umoe Catering er drammenseren sjef for serveringssteder som Peppes Pizza, Burger King og T.G.I. Friday's - steder som i stor grad benytter seg av utenlandsk arbeidskraft.

Men mange av de ansatte kommer fra Sverige og andre EØS-land, ifølge Ullveit-Moe, og det er ikke denne gruppen innvandrere Jens Ulltveit-Moe er opptatt av.

- Det er en myte at innvandring er nødvendig for Norge, sier han - og utdyper:

- Den ene gruppen arbeidsinnvandrere fra Sverige og fra Øst-Europa er veldig viktig for Norge - for servicenæringen og bygg og anlegg. Når det gjelder ikke-vestlige innvandrere, viser tall fra SSB at Norge har et nettotap i forhold til arbeidsinnsats og hva de tar ut av velferdsstaten. For EØS-innvandring er det motsatt. De kommer noen år og så reiser de tilbake til sine hjemland, og derfor er det et netto stort bidrag til Norge, sier Jens Ulltveit-Moe.

- Uthuler velferdsstaten

Nylig la Brochmann-utvalget frem en rapport om velferdsstatens fremtid i lys av økt migrasjon. Investoren mener utvalget har gjort en god jobb.

- Det er første gang dette kommer eksplisitt fra et utvalg, sier Jens Ulltveit-Moe og viser til spørsmålene knyttet til innvandring fra land utenfor EØS.

- Du mener Brochmann-utvalget kaller en spade for en spade?

- De gjør Norge en stor tjeneste ved å gjøre det. Vi har altfor lenge hatt romantiske drømmer om dette, og vi har trodd at vi får både i pose og sekk: At vi gjør det på grunn av humanitært grunnlag, og at vi tjener på det. Utvalget tar livet av myten om at vi er avhengig av innvandring for å opprettholde velferdsstaten, sier han.

- Er ikke Norge avhengig av innvandringen?

- Med ikke-vestlig innvandring er det motsatt. Det uthuler velferdsstaten, sier han.

- Men vi har folkerettslige forpliktelser?

- Ja, det er helt klart. Men da må vi være klar på at det er det vi gjør, og at det er en betydelig økonomisk belastning for Norge. Vi skal være bevisste på hva vi gjør. Vi kan ta imot dem på humanitært grunnlag, men ikke på grunn av arbeidskraften. Den taper vi på, sier han.

Forundret over Stoltenberg

Brochmann-utvalget har antydet at det norske velferdssystemet kan bidra til at innvandrere velger Norge som destinasjonsland. Jens Ulltveit-Moe ser dilemmaet, men han vil ikke gå med på at trygdeytelsene er for gode, men han mener det stilles for lite krav for å få godene.

- Vi har en god velferdsstat, og det er et stort gode at vi har det. Det er forferdelig viktig at vi opprettholder den. Velferdsstaten er betinget av samholdet vi har vi vårt samfunn, og i USA har de ikke det samme samholdet. Sånn sett kan velferdsstaten være truet, sier han.

Jens Ulltveit-Moe støtter Brochmann-utvalgets forslag om å avvikle kontantstøtten.

- Kontantstøtten er ødeleggende for integrasjon i samfunnet. Den gjør det lønnsomt å holde barna utenfor barnehagesystemet, og det er etter mitt syn galt og farlig. Jeg må si det forundrer meg sterkt at Stoltenberg-regjeringen sier at de er imot kontantstøtten men ikke gjør noe med den, sier Ulltveit-Moe.

- Hva er ditt råd til Jens Stoltenberg?

- Jeg mener det som er gjort i Danmark er riktig.

- Drøyt

Stortingspolitiker Lise Christoffersen (Ap) mener Jens Ulltveit-Moe bommer.

- Han sier at dette er folk vi ikke har bruk for, og det synes jeg er drøyt. Det er absolutt folk vi har bruk for. Vi ser at mange innvandrere står i jobber som de er overkvalifisert for, så der har jeg en utfordring til Jens Ulltveit-Moe: Bidra til å ansette innvandrere med høy kompetanse, sier innvandrer- og integreringspolitisk talsperson Lise Christoffersen (Ap).

Hun legger til:

- Tar du en tur i drosjekøen i Oslo, finner du mange ingeniører og litt av hvert som Norge sier vi har bruk for, men som vi ikke benytter oss av. Ulltveit-Moe er en viktig arbeidsgiver, så han kan bidra her. Politikk handler om å forandre samfunnet, og det betyr ikke at dagens situasjon er noe man aldri kan endre på, sier Lise Christoffersen.

Arbeidspartiets innvandrer- og integreringspolitisk talsperson sier Norge lykkes bedre enn mange andre land når det gjelder sysselsetting.

- Vi vet at noen grupper er mer utsatt enn andre, men indere er for eksempel bedre utdannet enn nordmenn flest, sier Christoffersen. Lise Christoffersen mener i motsetning til Ulltveit-Moe at det er lite å lære av den danske innvandringspolitikken.

- Det har vært oppe til diskusjon, men da diskuterte vi det ikke som et forsøk på innstramming, men som et forsøk på å begrense tvangsekteskap. Men vi valgte ikke å lande på det Danmark har gjort, sier hun.

- Mer nyansert

Professor Grete Brochmann mener utredningen er mer nyansert enn det Jens Ulltveit-Moe trekker ut av arbeidet.

- For eksempel er det ikke alle gruppene innen kategorien «Asia, Afrika m.fl./ikke-vestlige» som har lav sysselsetting. Vi kan heller ikke ta for gitt at EØS-arbeidsinnvandrerne reiser tilbake til hjemlandet. Tendensen er at mange slår seg til og får familiene etter. Men hvordan dette utvikler seg over tid, vet vi ikke, sier Grete Brochmann til VG.

55 prosent: - Svekker velferden

LES MER OM DENNE SAKEN I DAGENS PAPIRUTGAVE AV VG! Faksimile: VG (23.05.2011)
LES MER OM DENNE SAKEN I DAGENS PAPIRUTGAVE AV VG! Faksimile: VG (23.05.2011)

Halve befolkningen mener velferdsmodellen blir svekket som følge av økt inn- og utvandring.

Det fremgår av en meningsmåling InFact har utført på oppdrag for VG. 55,2 prosent mener at velferdsmodellen blir svekket som følge av økt inn- og utvandring, mens 23,6 prosent mener at velferdsmodellen tåler økt migrasjon.

Brochmann-utvalget har foreslått å kjøpekraftjustere ytelser til gjenlevende ektefelle og barnepensjon der mottagerne er bosatt utenfor EØS, og på spørsmål om norske ytelser bør tilpasses prisnivået i landet mottageren flytter til, svarer 58,9 prosent at ytelsene bør justeres. 22,4 prosent mener imidlertid at ytelsene bør beholdes uendret.

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks