Hovedinnhold

Høyre og Arbeiderpartiet er enige om datalagringsdirektivet

** Erna Solberg: Datalagringsdirektivet er ikke overvåking
** Martin Kolberg: - Personvernet kan ikke trumfe alle andre hensyn

ENIGE: Så glade blir muligens Jens Stoltenberg og Erna Solberg for at Høyre og Arbeiderpartiet er blitt enige om EUs datalagringsdirektiv. Foto: Trond Solberg
ENIGE: Så glade blir muligens Jens Stoltenberg og Erna Solberg for at Høyre og Arbeiderpartiet er blitt enige om EUs datalagringsdirektiv. Foto: Trond Solberg
(VG Nett) Høyre og Arbeiderpartiet er enige om en lagringstid på seks måneder for dine tele- og internettdata.

Denne saken handler om:

Datalagringsdirektivet:

  • Vedtatt i EU i 2006 som en reaksjon på terrorangrepene i New York, Madrid og London.
  • Har en EU-hjemmel som gjør det EØS-relevant, noe som normalt betyr at det skal innlemmes i norsk lov. Norge har som EØS-land reservasjonsrett, men denne har aldri vært brukt.
  • Direktivet er omstridt i mange land, og i Norge har regjeringspartiene SV og Sp skrevet inn sin motstand i Soria Moria-II. Ap trenger dermed Høyres støtte i Stortinget.
  • Motstanderne hevder at en eventuell gevinst for politiet ikke veier opp for svekkelsen av personvernet. Tilhengerne sier direktivet er et viktig redskap for politiet i kampen mot kriminalitet.
  • Direktivet krever at trafikkdata, altså når kontakt ble gjort og med hvem, skal lagres mellom seks og 24 måneder. Innholdet i mobilsamtaler og e-poster skal ikke lagres.
  • Kilde: NTB

Høyre og Arbeiderpartiet har blitt enige om en lagringstid på seks måneder for datalagringsdirektivet. All utlevering skal gjennom en domstol, i hovedsak før utleveringen av trafikkdata.

På dagens pressekonferanse klokka 13 ble forhandlingsresultatet lagt frem:

- Dette er en styrking av personvernet, sa Martin Kolberg, parlamentarisk leder for Arbeiderpartiet.

Det mener Erna Solberg også er tilfelle.

- Vi har fått gjennomslag for flere ting, og husk på at også kriminalitetsbekjempelse er personvern, sa Høyre-lederen.

Fornøyd Høyre-leder

Erna Solberg sa hun var fornøyd med resultatet.

- Datalagringsdirektivet innebærer ikke overvåking, men en passiv lagring som i tilfelle domstolen sier ja, kan brukes til å bekjempe kriminalitet, sier Høyre-lederen.

- Høyre og Arbeiderpartiet mener at avtalen vil styrke kampen mot alvorlig kriminalitet. Vi mener vi har funnet en god balanse mellom personvernhensynet og hensynet til de som kan utsettes for alvorlig kriminaliet, legger parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet, Martin Kolberg, til.

Arbeiderpartiet og Høyre har sittet i forhandlinger til og med søndag kveld, og Høyre har vunnet fram på flere områder.

Offentlige skattelister består

Selv om de ikke fikk gjennomslag for å gjøre noe med de offentlige skattelistene, har de blant annet fått gjennomslag for dette:

* Det skal være konsesjonsplikt for de som skal lagre dataene.

* Det stilles krav til autorisering for de som skal håndtere de lagrede dataene.

* Det innføres også lukket lagring og kryptering.

* Enhver bruk av dataene skal loggføres, slik at eventuelle misbruk kan spores.

* Avtalen innebærer at alle skal få innsyn i egne lagrede data i offentlige registre.

* Pressens kildevern skal styrkes i loven.

Mye uendret

Men mye av det som ligger i avtalene som har skapt kontroverser, er uendret.

* Hovedregelen er at det skal være minst fire års strafferamme for å bruke dataene, men fem år for lokasjonsdata. Men det er en del unntak, blant annet for narkoforbrytelser. Det innebærer blant annet at salg av hasj kan rammes av datalagringsdirektivet.

Anne Marit Bjørnflaten fra Arbeiderpartiet presiserer at det skal være «nødvendighet og forholdsmessighet» for at domstolen kan utlevere dataene.

* PST vil fortsatt ha mulighet til å få data i forebyggende arbeid, uten at det er noe konkret

«Det ville vært en unnlatelsessynd om vi ikke la til rette for det» var Erna Solbergs kommentar til at PST får lov til det.

* Det trenger ikke være mistanke mot en konkret person for å hente inn dine tele- og internettdata. Det holder at du er i nærheten. Dette har politiet ment vært viktig for å for eksempel etterforske drapssaker uten mistenkte.

* Private kan i teorien få innsyn på strenge vilkår for å bruke i en sivil rettsak

Styrker Datatilsynet

SJELDEN PRESSEKONFERANSE: Det er ikke ofte Erna Solberg og Martin Kolberg legger fram en sak sammen. Her fra mandagens pressekonferanse i Stortinget. Foto: Scanpix
SJELDEN PRESSEKONFERANSE: Det er ikke ofte Erna Solberg og Martin Kolberg legger fram en sak sammen. Her fra mandagens pressekonferanse i Stortinget. Foto: Scanpix


Partiene sier også at de vil styrke Datatilsynet. Datalagringsdirektivet skal evalueres etter fire år.

Martin Kolberg sa under pressekonferansen at det har vært en veldig god tone under forhandlingene.

- Dette er en viktig sak for Ap og for Høyre - begge er opptatt av kriminalitetsforkjemping og personvernet, sier Martin Kolberg.

Motstanderne av direktivet i de andre partiene varsler at de vil ha et møte senere i ettermiddag hvor de skal diskutere hvordan de kan stoppe gjennomføringen av Datalagringsdirektivet.

- Forhandlet frem en styrking av personvernet

Stortingsrepresentant for Høyre, Nikolai Astrup, var en av de 11 som stemte i mot forslaget tidligere i mars. Han er fortsatt i mot på et prinsipielt grunnlag, men synes forhandlingene kom overraskende langt.

- Jeg synes vi har oppnådd mye. Gitt det utgangspunktet Arbeiderpartiet la frem først, har vi forhandlet frem en klar styrking av personvernet, sier Astrup og trekker frem kryptering og loggføring av databruk.

Astrup er ikke i tvil om hva resultatet blir når direktivet skal stemmes over i Stortinget 4. april.

- Etter å ha deltatt i forhandlingene i dag er jeg helt overbevist om at direktivet får nok stemmer til å kunne tre i kraft. Det er bred enighet blant de 11 som stemte i mot at vi har oppnådd viktige resultater under forhandlingene, sier Astrup.

Høyres stortingsgruppe satt mandag i et gruppemøte for å diskutere forhandslingsresultatet, og der ble det kjent at de to partiene nå er enige.

Det var nrk.no som først meldte om at Høyre og Ap hadde kommet til enighet.

BAKGRUNN: Høyre sier ja til datalagringsdirektivet

Nok nei-folk i Høyre til å velte direktivet

9. mars la Høyre fram et forslag for EUs datalagringsdirektiv etter at stortingsgruppa med et flertall på 19 mot 11 stemte for forslaget som innebærer seks måneders lagring. Det er minimumskravet fra EU. Det betyr at det var nok representanter som stemte mot for å velte forslaget i Stortinget. Opposisjonen samt SV og Sp trenger nemlig hjelp av 10 Høyre-representanter.

Arbeiderpartiet ville ha 12 månederes lagringstid, men nå ser det ut som at Høyre har fått Arbeiderpartiet til å gå ned på lagringstida.

BAKGRUNN: Slik vil Ap lagre din internett - og telefoninfo

Dersom Norge sier nei til direktivet, må Norge for første gang legge ned et EØS-veto.

ERNA: Garanterer datalagring-flertall

Motstander tror direktivet går gjennom

En av motstanderne i Høyre sier til VG Nett at han fortsatt er mot direktivet, men er overrasket over hvor mye Høyre greide å «tyne Arbeiderpartiet».

- Det er fortsatt noen markerte motstandere, men jeg har et inntrykk av at dette har et bredere flertall enn de 19 som først stemte for, sier motstanderen som vil være anonym fram til pressekonferansen.

Ifølge motstanderen har Høyre fått gjennomslag på flere punkter, blant annet at alle som henter ut informasjon skal loggføres.

Elleve er i mot

Da Høyre først sa ja til EUs datalagringsdirektivet 9. mars var det elleve representanter som stemte i mot. Om disse også stemmer mot i Stortinget, er det nok til å velte forslaget ettersom alle andre partier enn Høyre og Ap er mot direktivet.

De elleve som stemte i mot er Torbjørn Røe Isaksen, Linda Hofstad Helleland, Nikolai Astrup, Michael Tetzschner, Frank Bakke Jensen, Svein Harberg, Sonja Irene Sjølie, Henning Warloe, Torgeir Dahl, Ine Marie Eriksen Søreide og Olemic Thommessen.

EU-KOMMISJONÆR: - Alle EU-land vil fortsatt ha datalagringsdirektivet

Selv om motstanderne tapte i Høyre, er det flere som ikke har gitt opp kampen. En del av de som stemte i mot har sagt at de ikek vet hva de vil stemme i Stortinget.

EU holder på med en evaluering av direktivet som er utsatt flere ganger. Nå er det planlagt at den kommer 12. april som er etter at direktivet skal stemmes over i Stortinget 4. april.

Men svenskene har utsatt behandlingen av direktivet til neste vår etter at tre av partiene greide å få behandlingen utsatt, til tross for at de ikke hadde flertall i Riksdagen.

MOTSTANDERE: Lover rettssak mot datalagringsdirektivet

Dette er direktivet

Datalagringsdirektivet krever at staten lagrer alt om hvem du har telefonisk kontakt med, hvor du gjør det og når du gjør det. Direktivet omfatter også hvem du har kontakt med via epost, og hvor du er når du kobler deg opp på internett. Dette skal lagres i minst seks måneder. Motstanderne peker på personvernet og at staten ikke skal lagre informasjon «i tilfelle».

Tilhengerne mener datalagringsdirektivet er viktig for at politiet og PST skal få virkemidler mot alvorlig kriminalitet og terrorisme.

STOLTENBERG: - Utrygt i Norge uten datalagring

Leverer underskrifter

SKUFFET: Venstreleder Trine Skei Grande synes det er en trist dag for alle som ønsker et sterkere personvern. Foto: Scanpix
SKUFFET: Venstreleder Trine Skei Grande synes det er en trist dag for alle som ønsker et sterkere personvern. Foto: Scanpix


Organisasjonen Stopp Datalagringsdirektivet skal litt over klokka 12 i dag levere underskrifter mot direktivet til stortingsrepresentanter.

Leder for organisasjonen, Anders Brenna, er skuffet:

- Dette er skuffende, men ikke overraskende. Vi håper fortsatt de tar til fornuften, er den umiddelbare kommentaren han gir til NTB.

Venstre-leder Trine Skei Grande mener Høyre og Arbeiderpartiet svikter personvernet.

- Dette er en skuffende og trist dag for alle liberale krefter som vil ha et sterkere personvern. Det ligger an til at Datalagringsdirektivet blir vedtatt, og Høyre og Arbeiderpartiet er de skyldige, sier Grande i en pressemelding.

- Folket bak oss

Anne Marit Bjørnflaten fra Arbeiderpartiet mener et klart flertall av nordmenn er for datalagringsdirektivet.

- Vi er fullstendig klar over debatten om personvern som har rast rundt datalagringsdirektivet. Vi registerer også at vi mottar mange underskrifter mot direktivet i dag. Likevel føler vi oss på trygg grunn når vi går inn for dette, fordi et klart flertall av folket er for datalgringsdirektivet, sier Bjørnflaten til NRK.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene