Hovedinnhold

Paveseglet funnet i Oslo: – Et uhyre sjeldent funn

<p>MIDDELALDERSKATT: En konservator åpnet onsdag paveseglet som ble funnet under utgravninger i middelalderbyen i Oslo.</p>

MIDDELALDERSKATT: En konservator åpnet onsdag paveseglet som ble funnet under utgravninger i middelalderbyen i Oslo.

Foto: Odin Jæger, VG
Onsdag ble paveseglet som ble funnet i middelalderbyen i Oslo for tre uker siden åpnet for å kunne avsløre hvilken middelalder-pave seglet hørte til.

Denne saken handler om:

Blyseglet ble brukt på brevkorrespondanse fra paven i Roma til biskopen i Oslo under middelalderen.

– Dette er et uhyre sjeldent funn, sier prosjektleder Egil Lindhart Bauer i Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), og opplyser at det kun er funnet ett slikt segl i Oslo tidligere.

NIKU fikk tillatelse fra Kulturhistorisk museum til å åpne seglet, og konservatorer gjennomførte i dag jobben – med ytterste forsiktighet.

Bakgrunn: Paveseglet som ble funnet i middelalderbyen i Oslo ble åpnet i dag

Pave i en turbulent tid

– Seglet holder fortsatt formen, så den er sjekket på en kreativ måte. Det som er gjort er å rense innsiden, der det før var jord. Etter at den var renset ble det puttet inn plastilin og skapt et negativt avtrykk av innsiden. Det gjorde det mulig for oss å se hvilken pave avsenderen var, forteller Bauer.

<p>TURBULENT: Pave Innocent IV var pave i Roma fra 1243 til 1254, men måtte bo mesteparten av sin tid som pave i Lyon i Frankrike som følge av uoverensstemmelser med sin tidligere venn, keiser Fredrik II.</p>

TURBULENT: Pave Innocent IV var pave i Roma fra 1243 til 1254, men måtte bo mesteparten av sin tid som pave i Lyon i Frankrike som følge av uoverensstemmelser med sin tidligere venn, keiser Fredrik II.

Foto: Scanpix

På avstøpningen kunne forskerne lese «INNO CENTIUS PAPA III», som betyr uskyldige far. Men da forskerne lyste inn i seglet for å være sikre på at de hadde fått med seg alt kom det til syne en fjerde «I» i seglets brett.

– Paven som har sendt korrespondanse til Norge med dette seglet er altså Innocens IV. som var pave i Roma fra 1243 til 1254, sier Bauer.

Innocens IV ble født i Genova i Italia i 1195, og døde 61 år gammel i 1254.

– Han levde ganske lenge til å være på den tiden. Pavene ble utnevnt i høy alder, og vi vet for eksempel at det var en pave som kun satt i én dag før han døde, sier Bauer.

Innocens IV var pave på en turbulent tid kan forskerne opplyse.

– Han måtte oppholde seg mye i Lyon i Frankrike fordi det ikke var trygt for han å være i Roma. Paven hadde mange uoverensstemmelser med den Tysk-romerske keiseren Fredrik II. Han avholdt blant annet et kirkemøte i 1245 kun for å baksnakke keiseren, sier Bauer.

Artikkelen fortsetter under bildet

<p>GODT BEVART: Til tross for at paveseglet har ligget i jorden i flere hunder år var det mulig for arkeologene å datere paveseglet til en gang mellom 1243 og 1254. Arkeologene presenterte i dag funn etter å ha åpnet seglet. Her prosjektleder Egil Lindhart Bauer i NIKU (i midten) og latinist Espen Karlsen (t.h.).</p>

GODT BEVART: Til tross for at paveseglet har ligget i jorden i flere hunder år var det mulig for arkeologene å datere paveseglet til en gang mellom 1243 og 1254. Arkeologene presenterte i dag funn etter å ha åpnet seglet. Her prosjektleder Egil Lindhart Bauer i NIKU (i midten) og latinist Espen Karlsen (t.h.).

Foto: Odin Jæger, VG

Fikk du med deg? Trengte småstein – raserte 2300 år gammel Maya-pyramide

Innocens IV og keiser Fredrik II skal ha vært venner før Innocens IV ble innsatt som pave.

– Fredrik II skal ha sagt at han mistet en kardinals vennskap og fikk en paves fiendskap. Innocens IV arvet altså stridigheten mellom pavestat og keiser, forteller Espen Karlsen, latinist og ekspert som har bidratt med å sette gjenstanden i kontekst.

Fungerte som vannmerke

At seglet fra paven er gjort i bly og ikke i voks, som var det mest vanlige, tyder på at brevet som seglet en gang var festet til var av en viss betydning, kan forskerne opplyse.

Seglet skal ha vært festet til et pergament med tråd, og seglet har hengt i bunn av denne tråden for å vise hvilken pave brevet kom ifra.

10.000 graver under torget: Graver opp 50 skjeletter fra i Kristiansand

– Vi har lurt litt på hvorfor den er brukket vekk fra selve brevarket og det er vanskelig å forestille seg at noen skal gidde å gjøre dette for å bevare tråden. En mulig forklaring er at det er gjort for å invalidene arket den var festet til. Altså at seglet er brukket av for å ugyldiggjøre innholdet, forteller arkeolog Håvard Hegdal, som jobber med utgravningene i middelalderbyen. 

Arkeologen kan videre fortelle at paveseglene i middelalderen var omtrent identiske. På den ene siden var de utsmykket med inngraverte perler og i midten var det inngravert ansikter under påskriften «SPASPE», som står for St. Paulus og St. Peter.

– Denne siden fungerte som et slags vannmerke for å forsøke å unngå forfalskninger. På den andre siden kommer det frem hvilken pave som er avsender, sier Karlsen.

Artikkelen fortsetter under bildet

<p>DETALJRIK: Paveseglet fungerte som et slags vannmerke, og for å kunne verifisere ektheten hadde den ene siden svært detaljerte inngraveringer. At paveseglet er utført i bly kan tyde på at innholdet i brevet den for mange hundre år siden var festet til var av en viss betydning.</p>

DETALJRIK: Paveseglet fungerte som et slags vannmerke, og for å kunne verifisere ektheten hadde den ene siden svært detaljerte inngraveringer. At paveseglet er utført i bly kan tyde på at innholdet i brevet den for mange hundre år siden var festet til var av en viss betydning.

Foto: Odin Jæger, VG

At Innocens IV var pave fra 1243 til 1254 gir forskerne en svært snever datering, og gir de nyttig informasjon i de videre utgravningene i middelalderbyen.

– Paveseglet ble funnet i det vi antar er inngangspartiet tilknyttet bispeboligen. Når den havnet der er vanskelig å si, men det må jo ha skjedd en gang etter 1243. Dateringen gjør det nyttig for oss fordi vi da vet at jordlagene ikke kan være eldre en dette, forteller Bauer.

Do-strid: Må restaurere gammel utedo for 2,5 millioner

Forskerne håpet også at åpningen av seglet kunne gi informasjon om omstendighetene korrespondansen var sendt under.

– Midten av 1200-tallet markerte slutten på den brutale borgerkrigen i Norge. Da hadde det i mange år vært strid mellom kongemakt og kirkemakt her til lands. Kun én prosent av pavebrevene sendt til Norge er bevart, så det er vanskelig å skulle koble seglet til ett brev, men det er spennende å kunne se det i sammenheng med hvilket politisk klima det var i Norge på den tiden brevet ble sendt, sier Karlsen.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks