Hovedinnhold

Nå blir det bråstopp for mer lakseoppdrett:

Her er kartet som får ekspertene til å slå laksealarm

Dette kartet viser tettheten av oppdrettsanlegg i Norge. To  professorer i fiskehelse går nå ut og ber politikerne stanse opp.

Tirsdag kunne VG fortelle at all oppdrettsfisk i Lofoten er slaktet eller fjernet etter et stort utbrudd av den influensalignende sykdommen ILA. Nå peker flere eksperter det de mener er en næring som bærer feil avsted. 

– Kartet til VG forteller mye omkrisen lakseoppdrettsnæringener i. Det viser at det er for mange anlegg og merder i de norske fjordene og årsaken til at lus og sykdommer er blitt et så stort problem. Jeg vil meget sterkt oppfordre politikerne til ansvarlighet og se at det bærer feil av sted. De må stoppe opp og sørge for bærekraft, sier Trygve Poppe, professor i fiskesykdommer på Veterinærhøgskolen.

– Tapetserer fjordene

VGs kart er basert på data innhentet fra Havforskningsinstituttet 11. januar og viser antallet oppdrettsanlegg (svarte prikker), anlegg som er smittet av sykdom (røde prikker) og anlegg det er mistanke om sykdom (gule). 

<p>KLAR TALE: Professor Trygve Poppe ved Norges miljø- og biovitenskapelige Universitet i Oslo.</p>

KLAR TALE: Professor Trygve Poppe ved Norges miljø- og biovitenskapelige Universitet i Oslo.

Foto: Privat

Noen få villaksfjorder er skjermet, blant annet Porsangerfjorden.

Mat på fat: Luselaks kan havne på ditt matbord

– Kartet over oppdrettsanlegg viser hvorfor vi har et luse- og sykdomsproblem. Selskapene tapetserer fjordene med oppdrettsanlegg. Anleggene står for tett, slik at lus og virus får spre seg.

– Det vil være galskap å åpne for en dobling av produksjonen for oppdrettsnæringen. De sliter så mye med lus, bakterier og virus at det må løses først, sier professor Are Nylund ved Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen.

Har du innspill til dette sakskomplekset?Kontakt VGs journalisterher 

Sandberg: Ikke kontroll i dag 

Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) sier det er uaktuelt med mer vekst i oppdrettsbransjen før de har fått bukt med luse- og sykdomsproblemene.

– Jeg mener kartet som viser antall oppdrettsanlegg ikke er alarmerende; mange steder er det ikke drift og det er rom for videre vekst. Men det kan ikke skje før næringen har fått kontroll over problemene med lus og sykdom. Det har de ikke i dag, sier fiskeriminister Sandberg.

Les også: Fikk fengsel for feil lusetall

Nylund viser til følgende tall når han skal vise alvoret:

– I 2014 satte næringen ut 296 millioner laksesmolt. 42 millioner gikk tapt i sjøfasen som følge av lus, sykdommer, rømming og andre årsaker. Det betyr at 17 prosent av fisken dør. Med en kilopris på 65 kroner utgjør det et tap på rundt 10,9 milliarder kroner hvis fisken hadde nådd en vekt på fire kilo. En del av fisken dør naturlig, men det forteller hvor mye som står på spill

Olje ned, fisk opp

Professor Poppe sier det som må til er så upopulært at det er vanskelig for politikere å stå imot presset.

– Oppdrett hausses opp som den reddende næringen nå når oljesektoren sliter. Da er det vanskelig. Og det hjelper ikke at sentrale politikere sier at næringen skal mangedobles. Jeg tror det er direkte dumt. De må først ta kontroll over problemene bransjen har med lus, lusebehandling og sykdommer. Så kan de ekspandere. 

<p>Infeksiøs lakseanemi (ILA) er en alvorlig, smittsom virussykdom hos laks. ILA-viruset er også påvist hos oppdrettet regnbueørret og hos vill sjøørret. Funn av ILA-viruset er rapportpliktig både nasjonalt og internasjonalt.</p><p>ILA har i Norge festet og spredt seg i Nordland.</p><p>(Kilde: Veterinærinstituttet)</p>

Infeksiøs lakseanemi (ILA) er en alvorlig, smittsom virussykdom hos laks. ILA-viruset er også påvist hos oppdrettet regnbueørret og hos vill sjøørret. Funn av ILA-viruset er rapportpliktig både nasjonalt og internasjonalt.

ILA har i Norge festet og spredt seg i Nordland.

(Kilde: Veterinærinstituttet)

Norsk fisk og sjømat eksporterte for rekordhøye 74,5 milliarder kroner i fjor, hvor laksen står for vel 50 milliarder.

Poppe sier boomerangen er i luften.

– Hvis du leser litt bak tallene, ser du at samlet antall tonn fisk har ligget på 1,2-1,3 millioner tonn de siste årene; altså ingen vekst. Det skyldes i hovedsak at vi ikke lenger klarer å få frem stor fisk: Lus og lusebehandlingen gjør at merdene må tømmes før fisken er blir stor. I tillegg er det nå store problemer med fiskesykdommen PD og ILA.

Han viser til at det dermed er økt pris og kronekurs som er årsaken til rekordtallene.

– Nei, veksten skyldes den svake kronen og den høye lakseprisen. Et av de to innbringende forholdene vil på sikt gå feil vei. Da er det mange oppdrettsselskaper som kommer til å slite med bunnlinjen sin.

Vil ha lukkede anlegg

– Hva må gjøres?

<p>PD eller pancreas disease rammer oppdrettslaks- og ørret og er et virus som gjør at fisken slutter å spise. Utbredt på Vestlandet og nord til Trøndelag.</p><p>Fisken dør i verste fall etter et par uker.</p><p>Det er godkjent vaksine mot sykdommen, men vaksinering har begrenset virkning.</p><p>Sykdommene smitter ikke til menneske.</p>

PD eller pancreas disease rammer oppdrettslaks- og ørret og er et virus som gjør at fisken slutter å spise. Utbredt på Vestlandet og nord til Trøndelag.

Fisken dør i verste fall etter et par uker.

Det er godkjent vaksine mot sykdommen, men vaksinering har begrenset virkning.

Sykdommene smitter ikke til menneske.

– Næringen må bremses opp til vi har funnet løsninger på luseutfordringen og sykdommene, slik blant andre Marine Harvest har tatt til orde for. Jeg ser det tas initiativ til løsninger med å ta merdene ut av fjordene og ut i åpen sjø. Det håper jeg kan bidra. Men jeg tror det er en lang vei og realistisk sett er det i fjordene anleggene er etablert og der vi må finne løsningene: Jeg tror den eneste løsningen er lukkede anlegg, hvor fisken er inne og lus og bakterier ute.

– For å få til det, trenger vi sterke krefter, fordi motkreftene er så sterke: Mange kommuner lang kysten sliter med økt ledighet etter oljekrisen og da er det vanskelig å si nei til vekst i oppdrettsnæringen for politikerne i kystkommunene. Jeg frykter at oppdrettsnæringen vil spre seg stadig lenger nord, hvor det mange steder ikke er like laksetett som vestpå, sier Poppe og advarer.

Les også:Svak krone gir også hotelljubel

– Litt lenger nord, i Murmansk, har vi sett hvor galt det kan gå. To selskaper fikk bygge ut to gigantiske lakseoppdrettsanlegg uten nødvendig kontroll. I dag ser vi resultatet: De har fått alt av luse- og sykdomsproblemer og det har utviklet seg til et mareritt, sier han og legger til:

<p>MULIG FREMTIDSLØSNING: Denne modellen av den 430 meter lange havfarmen/båten til Nordlaks skal fylles med seks merder med kapasitet for 10 000 tonn laks. Det kan flytte oppdrett ut av fjordene. Pris: 600-700 millioner kroner. Illustrasjon: Nordlaks.</p>

MULIG FREMTIDSLØSNING: Denne modellen av den 430 meter lange havfarmen/båten til Nordlaks skal fylles med seks merder med kapasitet for 10 000 tonn laks. Det kan flytte oppdrett ut av fjordene. Pris: 600-700 millioner kroner. Illustrasjon: Nordlaks.

– Jeg er ikke motstander av oppdrettsnæringen, tvert om, jeg vil at den skal leve godt, men det må skje innenfor rammer som er forsvarlige. Det er det ikke i dag. I dag er det en næring ute av kontroll.

Få mer innsikt: Laserstråler mot lus

– Lukkede merder

Nylund skisserer følgende løsninger:

– Fisken må i første fase vokse opp i lukkede merder, ikke på land, men hvor du pumper vann fra 30-40 meters dyp opp i merdene. Vi har gode tester for slike anlegg; lus unngår slikt vann. Mange selskaper holder på med slike systemer nå, og det er lovende. Slik kan tiden fisken står i sjøen gjøres kortere. Når fisken blir en kilo bør den ideelt sett ut i merder lenger ute i åpent hav, slik Nordlaks planlegger med sin mobile havfarm. Men lukkede og mobile anlegg gir høyere produksjonskostnad.

– Som bransjen må tåle for å redusere luseutfordringen?

– Ja, det må den. Men det er slik at markedet avgjør. Nå som lakseprisen er så høy, går det bra. Men det skyldes i hovedsak et stort bakterieutbrudd i Chile som gjør at de ikke kommer inn på det amerikanske markedet: Antall fisk i markedet er for tiden mindre enn vanlig, sier Nylund.

– Et annet tiltak som vil bedre situasjonen er å gå tilbake til å gi løyve i antall fisk de kan ha i merdene, ikke vekt (MTB). Da vil produsentene bli mye mer opptatt av hver enkelt fisk og ikke stappe merdene så fulle av fisk.

– Når det gjelder sykdommer som PD og ILA er løsningen for å hindre nasjonal spredning og regional avgrensing av stamfisk og smolt: Du får bare bruke stamfisk og smolt som er lokal. Mye av årsaken til ILA-problemene i Nord-Norge er at de ikke har så mye stamfisk og smolt selv, og må hente det fra andre steder. Da importerer de også smitte. Hvis de bare får bruke lokal stamfisk og smolt, vil mye være gjort, sier Nylund.

Les også: Aktuelt tiltak mot lakselus

Sanberg: - Produksjonen skal reduseres

Fiskeriministeren vil ha flere initiativ.

<p>VIL HA INNSPILL: Fiskeriminister Per Sandberg (Frp).<br/></p>

VIL HA INNSPILL: Fiskeriminister Per Sandberg (Frp).

Foto: Ned Alley, NTB scanpix

– Det er positivt at det tas initiativ som gjør at vi får merder ut fra fjordene. Regjeringen har store ambisjoner for vekst i havbruksnæringen. Samtidig er vi klare på at produksjonen skal reduseres i områder der miljøbelastningen er for stor, sier Sandberg.

– På samme måte som professor Poppe ser jeg for meg at næringen i fremtiden vil bli mer bred: Nye arealer vil bli tatt i bruk, noe produksjon vil flyttes på land, andre vil produsere lenger til havs.

– Regjeringen har åpnet for å øke volumet i merdene med fem prosent?

– Det er ikke aktuelt så lenge problemene i bransjen er så store. Vi har åpnet for vekst i 2017, hvis anlegget kan påvise at det er nede i 0,2 lus per laks.

Vil ha mer enn fire søknader

Han sier det må komme opp ny teknologi.

– Det er ingen tvil om at bransjen jobber hardt for å finne løsninger. De taper så mye på luseproblemet at de må komme opp med løsninger. Men jeg skulle gjerne sett at vi får flere enn de fire søknadene vi har fått, om å ta i bruk ny teknologi.

Han sier de er i gang med å få på plass produksjonsområder, hvor veksten vil styres gjennom en handlingsregel basert på miljøindikatorer, i første omgang lakselus.

– Formålet med produksjonsområdene er at disse skal fungere som en geografisk enhet for regulering av produksjonskapasiteten på konsesjons/tillatelsesnivå.

Han legger til:

– Det er faktisk fri etableringsrett på land. Hvis man kan få opp smolten til en kilo i landbaserte anlegg, reduseres tiden i sjøen. Da reduseres også lusefaren.

- Kan være misvisende

– Problemene med lakselus kostet næringen anslagsvis fem milliarder kroner sist år. I tillegg kommer konsekvensene for vill laks og sjøørret. Næringen tar dette på alvor og vil samarbeide for å løse dette. Orden på biologien er et premiss for videre vekst, sier administrerende direktør Stein Lier Hansen, som har den største lakseprodusenten Marine Harvest som medlem.

<p>Administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge i NHO.</p>

Administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge i NHO.

Foto: Audun Braastad, NTB scanpix

Administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge i NHO, sier at kartet som VG har innhentet kan gi et feil inntrykk av hvor tett de ulike anleggene ligger. 

– Slike kart kan være sterkt misvisende, siden det kan se ut som man nærmest kan gå tørrskodd fra anlegg til anlegg langs norskekysten. Slik er det ikke, og det vet alle som har tatt en flytur i dagslys langs kysten vår. Kysten er langstrakt, og i virkeligheten ligger anleggene med tildels stor avstand fra hverandre. I sum opptar de ikke mer areal enn et område tilsvarende Andøya, inklusive fortøyninger. Man skal også være klar over at plasseringen av lokalitetene gjøres etter omfattende godkjenningsprosesser av myndighetene. 

Han sier han er enig i at man må få bedre kontroll på lakselusa. 

– Dette er jo hele forutsetningen for vekst i den nye havbruksforvaltningen. I Norge er lakseproduksjonen begrenset av myndighetene over flere år - og vil fortsatt bli det så lenge utfordringen med lus ikke løses. Det framstår derfor som meningsløst å be om «brems» når det ikke har vært og ikke er noen økning. Samtidig er det viktig at vi konsentrerer oss om å bidra til en ansvarlig vekst framover, for det kan avdempe konsekvensene av det dramatiske oljeprisfallet som nå rammer landet.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene