Hovedinnhold

Viktig kreftprøve tilbys ikke ved norske sykehus

FØFLEKKREFT: Bildet til venstre viser en forstadie til hudkreft. Føflekk med kreft i midten. Mannen til høyre har fått solskader på underleppen. Krefttesten som flere norske sykehus ikke tilbyr, kan anslå spredning av blant annet føflekkreft. Foto: Privat
FØFLEKKREFT: Bildet til venstre viser en forstadie til hudkreft. Føflekk med kreft i midten. Mannen til høyre har fått solskader på underleppen. Krefttesten som flere norske sykehus ikke tilbyr, kan anslå spredning av blant annet føflekkreft. Foto: Privat
Prøven er vanlig i Europa, pålagt i Norge, men flere norske sykehus lar likevel være å gjennomføre testen som kan redde liv.

VG følger

Prøven, som heter vaktpostlymfeknutebiopsi, brukes i dag på brystkreftpasienter, men ifølge ekspertene kan den også anslå spredning hos pasienter med føflekkreft.

Den er vanlig prosedyre i de fleste andre europeiske land, og er ifølge spesialister verdifull. I for eksempel Danmark er kreftprøven brukt de siste 20 årene.

Blant annet kan metoden hindre tilbakefall, og bedre behandlingsmetodene for føflekkpasienter.

Overlege Kristin Helset ved bryst- og endokrinkirurgi på St. Olav hospital peker på at noen studier viser at biopsien er avgjørende, mens andre viser det motsatte.

Faksimile: VG 8. juli 2012.
Faksimile: VG 8. juli 2012.

- Det er vanskelig å bekrefte at det vil redde liv, men det er noe vi håper og tror. Hadde det vært helt sikkert at man redder liv, så hadde man ikke brydd seg om å diskutere det, sier Helset til VG.

- Enkel å utføre

Seksjonsoverlege Hans Fjøsne ved Universitetssykehuset i Trondheim var en av de første i Norge som benyttet prosedyren, og har bidratt til handlingsprogrammet om metoden.

- For å kunne forske videre på behandlingsmetoder er man avhengig av en nøyaktig fastsettelse av kreftstadiet, og det får man ved å bruke vaktpostlymfeknutebiopsi, sier Fjøsne til VG.

Overlegen mener at prosedyren er enkel å utføre, men at det kreves kunnskap og ressurser, som er hovedårsaken til at ikke flere sykehus har tatt i bruk verktøyet til nå.

Helsedirektoratet opplyser at de ikke hadde ansvar for retningslinjer for behandling av føflekkreft før handlingsprogrammet ble lagt fram i 2011, og vil derfor ikke svare på spørsmål om hvorfor metoden ikke er tatt i bruk tidligere.

«Frisk» i Norge - spredning i Italia

Giovanna Aalmo (41) fikk ondartet føflekkreft i fjor høst. Hun ble friskmeldt av norske sykehus, mens italienske hudleger fastslo spredning.

Hun ble innkalt til Akershus universitetssykehus for undersøkelser og kirurgi, og ble tilbudt sjekk hver tredje måned. Aalmo, som opprinnelig er fra Italia, ville imidlertid ha en ny ekspertvurdering, og ringte hudlegen sin i hjemlandet.

- På grunn av tumorens tykkelse og internasjonale retningslinjer insisterte min italienske hudlege på å få utført vaktpostlymfeknutebiopsi. Det fikk jeg ikke tilbud om ved Akershus universitetssykehus, forklarer Aalmo til VG.

I Italia ble det slått fast at kreften hadde spredd seg.

Les mer om 41-åringens kreftdrama og om aktpostlymfeknutebiopsi i VG+ eller i dagens papirutgave av VG.