Hovedinnhold

Sykehuslegene fanget i papirmølla

Sykehuslegene begraves i skjemaer. Under halvparten av arbeidstiden brukes på pasientene, viser en fersk studie.

Denne saken handler om:

Landets over 13.000 sykehusleger forviller seg stadig lenger inn i papirlabyrinten.

Journaler, attester, rekvisisjoner, epikriser, rapporter, telefoner og møter okkuperer nå over halvparten av legehverdagen.

Tiden legen bruker på pasientene, har aldri vært mindre.

Det viser en ny undersøkelse som Legeforeningen har gjennomført.

Syv timer færre til pasienten

I 2004 gikk om lag 60 prosent av arbeidsuken med til direkte pasientrettet arbeid, det vil si all kontakt med pasienter og pårørende - både ansikt til ansikt, per telefon og e-post.
Nå ser arbeidsdagen annerledes ut i Sykehus-Norge.

Ferske tall fra 2012 viser legene bruker mindre enn 43 prosent av jobbuken på pasientene. I praksis betyr dette at dagens pasienter får syv timer færre med legen ukentlig enn i 2004.

SÅ MYE TID BRUKER LEGENE PÅ PASIENTEN: Andelen direkte pasientrettet arbeid gjennom en jobbuke har krympet ned til godt under halve arbeidsdagen for landets drøyt 13.000 sykehusleger. Kilde: Undersøkelse gjennomført av Legeforeningens forskningsinstitutt basert på svarene fra cirka 1800 yrkesaktive sykehusleger som jobber heltid. ILLUSTRASJONSFOTO.
SÅ MYE TID BRUKER LEGENE PÅ PASIENTEN: Andelen direkte pasientrettet arbeid gjennom en jobbuke har krympet ned til godt under halve arbeidsdagen for landets drøyt 13.000 sykehusleger. Kilde: Undersøkelse gjennomført av Legeforeningens forskningsinstitutt basert på svarene fra cirka 1800 yrkesaktive sykehusleger som jobber heltid. ILLUSTRASJONSFOTO.

Legeforeningen vil ha tilbake sekretærene

Legeforeningen mener utviklingen er dramatisk.

- Med syv timer mindre i uken, blir færre behandlet. Pasientkøene er allerede lange, og dette gjør at de vokser. De pasientene som faktisk får behandling, merker at legen har lite tid til å informere og diskutere, sier Hege Gjessing, president i Legeforeningen.

De ber om at sykehusene slipper sekretærene inn i varmen igjen; yrkesgruppen som tidligere skrev ut journalene som legen hadde diktert, bestilte taxi til pasientene og tok seg av det praktiske.

- Alt merkantilpersonell ble sparket. Jeg tror ledelsen skjønner at dette var feil. Det er dårlig bruk av penger å sette en lege til denne type arbeid. De bør heller være sammen med pasientene, mener Gjessing.

Knoter med dataen

Hun forteller at det er en økende frustrasjon blant legestanden - både sykehusleger og fastleger - over at de rapporterer inn unødvendig mye. Gjessing hevder at kontrollregimet vokser, men at ingen vet i hvilken grad rapporteringene har effekt.

Gjessing ber om at de unødvendige tidstyvene fanges og at IKT-systemene gjøres smartere.

- Jeg snakker med leger som sitter en time i telefonkø for å få hjelp med datatrøbbel. Det finnes datamaskiner rundt om på sykehusene som ikke er oppgradert på seks år. Folk flest ville kastet dem og kjøpt nye om det var deres, mener Gjessing.

- Noe rapportering er helt nødvendig

Olaf Aasland, leder for Legeforeningens forskningsinstitutt og forsker bak undersøkelsen, sier at det aldri vil være et mål med 100 prosent pasienttid, og påpeker at det ikke er utelukkende negativt at andelen pasientrettet arbeid har gått ned.

- Det betyr også at legene leverer mer kvalitetsdata. Tidligere var ikke legene flinke nok til å rapportere inn uønskede hendelser, men dette er bedre nå. Ikke all rapportering er bortkastet tid. Noe er helt nødvendig, sier han.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks