Hovedinnhold

Nye råd mot blodpropp

- Vil sikre hundre tusener bedre behandling

FOLKESYKDOM: Blodpropp oppstår som følge av en koaguleringsprosess i blodårene. Blodproppen kan enten bli sittende fast der den oppstår, eller bli med blodstrømmen til andre steder i kroppen, og føre til blant annet hjerteinfarkt, hjerneslag eller lungeemboli. Foto: MICROSTOCK
FOLKESYKDOM: Blodpropp oppstår som følge av en koaguleringsprosess i blodårene. Blodproppen kan enten bli sittende fast der den oppstår, eller bli med blodstrømmen til andre steder i kroppen, og føre til blant annet hjerteinfarkt, hjerneslag eller lungeemboli. Foto: MICROSTOCK
Nye retningslinjer for blodproppbehandling kan hjelpe flere hundre tusen nordmenn som daglig går på blodpropp-medisiner, ifølge professor.

Denne saken handler om:

Blodpropp

  • En blodpropp er resultatet av blodet i et blodkar koagulerer. Tromben kan enten blokkere blodkaret der den er dannet eller vandre videre med blodstrømmen til andre steder i kroppen.
  • Dersom blodproppen føres med blodstrømmen, og den møter en blodåre som blir for trang, vil den stoppe opp i denne åren. Blodproppen forhindrer da blodets flyt. Resultatet av dette kan være et infarkt i det vevet som den tilstoppede åren forsyner med blod.
  • I noen tilfeller kan en blodpropp følge blodstrømmen til lungene, hvor den kan tette igjen årer i lungekretsløpet. Denne tilstanden kalles en lungeemboli, og kan være dødelig.


De nye retningslinjene består av rundt 250 konkrete anbefalinger for hvordan blodpropp skal forebygges og behandles i Norge.

- Dette er viktig for å sikre at norske pasienter får den beste tilgjengelige behandlingen, sier professor Per Morten Sandset ved Oslo Universitetssykehus til VG.

Han har, sammen med overlege Per Olav Vandvik ved Sykehuset Innlandet, ledet arbeidet med de nye retningslinjene.

Det tverrfaglige prosjektet har pågått i rundt to år, og har involvert rundt 45 norske leger.

Hittil har det det norske helsevesenet ikke hatt et felles sett med retningslinjer for forebygging og behandling av blodpropp.

- Det har vært litt tilfeldig, de ulike fagmiljøene har til dels hatt litt ulike retningslinjer. Nå får vi en felles, nasjonal standard, sier Sandset.

Sjekk faresignalene ved blodpropp nederst i saken.

P-piller

EKSPERT: ProfessorMorten Sandset ved Oslo Universitetssykehus har forsket mye på blodpropp. Han tror behandlingen nå kan bli mye bedre. Foto: MARTE VIKE ARNESEN
EKSPERT: ProfessorMorten Sandset ved Oslo Universitetssykehus har forsket mye på blodpropp. Han tror behandlingen nå kan bli mye bedre. Foto: MARTE VIKE ARNESEN

Blodpropp er den viktigste dødsårsaken i den norske befolkningen.

Blodpropp er også en av de mest alvorlige bivirkningene knyttet til bruk av p-piller, og som VG tidligere har skrevet, har Statens Legemiddelverk nylig bestemt seg for å forsterke blodpropp-advarselen på p-piller, etter å ha konkludert med at risikoen for blodpropp faktisk er høyere enn først antatt.

Den er særlig høy for kvinner som bruker merkene Yasmin, Marvelon, Yasminelle, Yaz, Rubira, Finminette og Mercilon.

Sjekk fordeler og ulemper med de ulike p-pillemerkene her.

Les også: Mange velger «feil» p-pilletype

Første gang

OVERLEGE: Per Olav Vandvik ved Sykehuset Innlandet er en av hovedarkitektene bak de nye retningslinjene, som ble publisert mandag denne uken. Foto: PRIVAT.
OVERLEGE: Per Olav Vandvik ved Sykehuset Innlandet er en av hovedarkitektene bak de nye retningslinjene, som ble publisert mandag denne uken. Foto: PRIVAT.

Anbefalingene i de nye blodpropp-retningslinjene retter seg først og fremst mot leger og helsepersonell. Men de vil også komme pasienten til gode, ifølge overlege Per Olav Vandvik, en av hovedarkitektene bak prosjektet:

- Det er første gang i verden at retningslinjer publiseres på denne måten. Her kan også pasientene gå inn og lese, og selv sjekke fordelene og ulempene med de ulike medisinene. Dette håper vi gjør det lettere for pasienten å finne det beste behandlingsvalget for dem, sier Vandvik.

Han forteller at blodpropp-rådene vil bli publisert også i en mindre teknisk og mer «pasientvennlig» variant, trolig i løpet av et halvt års tid.

- Da vil legen og pasienten kunne sitte med en iPad og se på dette i fellesskap, og slik finne frem til den beste behandlingen, sier Vandvik.

Her er blodpropp-signalene du bør være obs på:

Blodpropp i samleåre:
* Smerter/ubehag i ett ben eller i én arm
* Hevelse i ett ben eller i én arm

Blodpropp i lungene (lungeemoli):
* Plutselige pustevansker/åndenød
* Plutselig hjertebank
* Brystsmerter, særlig ved innpust
* Plutselig, kraftig hoste uten årsak

Blodpropp i pulsårer (arterier):
* Smerter i brystet eller venstre arm
* Plutselige pustevansker
* Uvanlig, kraftig eller langvarig hodepine
* Kraftige eller langvarige migreneanfall
* Nedsatt syn eller dobbeltsyn
* Problemer med å snakke
* Svimmelhet
* Plutselig, nedsatt bevegelighet i arm eller ben
* Nummenhet eller nedsatt følelse i en del av kroppen
* Kraftige magesmerter

Kilde: Professor Per Morten Sandset og Statens legemiddelverk

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks