Hovedinnhold

Døvblinde frykter isolasjon etter NAV-endringer

** NAV: - Presset på tolketjenestene gjorde presisering nødvendig

HALDEN (VG Nett) Døvblinde reagerer sterkt på at de ikke lenger kan regne med få tolk- og ledsagerhjelp til praktiske behov som å trene eller gå på butikken.

VG følger

  • TOLK/LEDSAGER
  • En tolk/ledsager fungerer som et bindeledd mellom personer med døvblindhet og hørende/seende.
  • I mange tilfeller vil personer med døvblindhet være avhengig av en tolk/ledsager som behersker de ulike kommunikasjonsformene som personer med døvblindhet bruker.
  • Tolk/ledsagertjeneste innebærer også beskrivelse og informasjon om situasjonen man befinner seg i, samt ledsaging til/fra og underveis i oppdraget.
  • Tolk/ledsager kan brukes i ulike sammenhenger, for eksempel i forbindelse med arbeid eller skole, legebesøk, fritidsaktiviteter eller sosiale sammenkomster.
  • Kilde: Nasjonalt kompetansesystem for døvblinde
  • DØVBLINDHET
  • Med døvblind menes en person som har en så stor grad av kombinert syns- og hørselsnedsettelse at det gir betydelige vanskeligheter i dagliglivet.
  • Mange døvblinde har en synsrest, hørselsrest eller begge deler – men kombinasjonen av sansetap reduserer mulighetene for å utnytte en syns- eller hørselsrest. Svært få døvblinde er helt døve og blinde.

Etter at NAV strammet inn retningslinjene for døvblindes rett på tolk- og ledsagerhjelp i juli, melder døvblindes organisasjoner om avslag på søknader om tolk-ledsager til blant annet fysiske aktiviteter, handleturer på butikken og flyturer.

- Dette kan forsterke døvblindes opplevelse av isolasjon og ensomhet, forhold som i stor grad påvirker den enkeltes psykiske helse og livskvalitet, sier Guro Lillehaug, fagsjef ved Eikholt kompetansesenter for døvblinde.

Hun mener det nye rundskrivet utilsiktet vil svekke døvblindes mulighet til kommunikasjon og deltakelse i sosialt liv og samfunn på linje med andre borgere.

Les rundskrivet i sin helhet her. 

Tidligere har det ikke blitt spesifisert hva en tolkeledsager kan eller ikke kan brukes til. I det nye rundskrivet spisser NAV retningslinjene, og døvblinde kan ikke lenger forvente å få tolk- og ledsagerhjelp til praktisk bistand, men hovedsakelig bare i sammenhenger som krever kommunikasjon. Hvilke sammenhenger dette er, er det derimot sterk uenighet om. NAV ønsker nå at kommunen i større grad tar ansvar for den praktiske bistand.

- Kommunikasjon mer enn samtale

Treningsglade Berit Rasmussen Øie (49) er en av om lag 500 som er døvblinde i Norge. Hun søkt om tolk til to løp til våren og fått innvilget tolk til før og etter løpene, men ikke under. I avslaget viser NAVs tolketjeneste direkte til de nye retningslinjene, og hevder at det her ikke er snakk om et kommunikasjonsproblem, noe hun selv er sterkt uenig i.

- Kommunikasjon innebærer ikke bare en samtale mellom to personer. Vi er avhengig av å oppfatte hva som skjer rundt oss ved å få signaler. I et løp er det viktig å vite at vi løper riktig sted, hvor langt vi har løpt, hvor det er funksjonærer og drikkestasjoner. Og så er jeg et veldig sosialt menneske og liker å vite hvordan det går med de andre som løper, sier Øie.

På treningssenteret i Halden rullerer Øie fra et treningsapparat til et annet, og trener både kondisjon på sykkel og tredemølle, samt styrke. Med seg har hun en BPA-hjelper (brukerstyrt personlig assistent) og fordi VG er på besøk har hun også fått med seg en tolk.

Selv med det sterkeste høreapparatet på markedet i tillegg til CI, et hørselsimplantat, trenger Øie til dels hjelp til å tolke det som blir sagt, særlig når hun møter ukjente og når det er mye lyder rundt henne. Ved hjelp av taktilt tegnspråk og haptisk kommunikasjon, som henholdsvis er tegning i hendene og på ryggen, kan tolken oversette det som blir sagt, og beskrive hva som skjer rundt Øie.

Artikkelen fortsetter under bildet

KOMMUNIKASJON: Her bruker tolken Elin taktilt tegnspråk for å fortelle Berit Rasmussen Øie hva som skjer i rommet. Hun er så og si blind, og med mange lyder rundt seg er det ikke alltid like lett å få med seg hva som blir sagt, selv med de sterkeste høreapparatene på markedet. Foto: ROBERT S. EIK/VG
KOMMUNIKASJON: Her bruker tolken Elin taktilt tegnspråk for å fortelle Berit Rasmussen Øie hva som skjer i rommet. Hun er så og si blind, og med mange lyder rundt seg er det ikke alltid like lett å få med seg hva som blir sagt, selv med de sterkeste høreapparatene på markedet. Foto: ROBERT S. EIK/VG

Under løp er hun derimot så å si helt døv, forteller Øie, som da av praktiske årsaker ikke kan ha på CI-en eller høreapparatet. Hun er skuffet og frustrert over de nye retningslinjene.

- 2013 skulle bli et jubileumsår for meg. Jeg fyller et rundt tall, og tenkte at dette var året da jeg skulle sette ny personlig rekord. Plutselig kommer NAV med et helt tullete rundskriv, som de ikke aner konsekvensene av, forteller 49-åringen til VG Nett.

Frykter isolasjon

Landsforbundet for kombinert syns- og hørselshemmede/døvblinde (LSHDB) mener de nye retningslinjene er en fare for døvblindes helse og trygghet. De har fått flere tilbakemeldinger fra medlemmer som har fått avslag som følge av endringene, og de forventer at flere avslag vil komme.

- Isolasjon er den store faren. Forbundet har jobbet mye med å få folk til å komme seg ut og trene. Det å være døvblind er en stor psykisk belastning, og vi har sett at fysisk aktivitet gir enorm psykisk gevinst, sier daglig leder i LSHDB, Karin Andvig.

Flere avslag

Foreningen Norges døvblinde gir sin fulle støtte til LSHDB. Også de har medlemmer som har opplevd å få avslag på noe de tidligere har fått innvilget.

- Vi får tilbakemeldinger fra døvblinde som ikke får tolk/ledsager til for eksempel trening, handle i butikken, og faktisk også på flyreiser, med den begrunnelse at de må bruke annen hjelp, for eksempel kontaktperson, sier daglig leder Geir Jensen.

Ingen av organisasjonene ble gjort oppmerksomme på endringene før de første døvblinde fikk avslag som viste direkte til de nye retningslinjene, noe Arbeidsdepartementet har beklaget i et brev til LSHDB.

Andvig reagerer også sterkt på at hjelpemiddelsentralene som formidler tolk- og ledsagertjeneste nå får i oppdrag å lære opp kommunene å yte praktisk bistand til døvblinde.

- Det høres jo idealistisk og fint ut, men når tolketjenesten svømmer i for mange oppdrag har de ikke tid til det. NAV har ingen strategi på hvordan dette skal gjøres. Det er en treårig utdanning for å bli tolkeledsager, sier LSHDB-lederen.

Sekretær i Foreningen Norges døvblinde, Lisbet Moskaug, frykter det hele kommer ned til hvor gode døvblinde er til å argumentere.

- Er du god på å argumentere så får du kanskje tjenesten, men de er ikke gode til å argumentere, og blir derfor mer utsatt enn andre grupper. Dette blir som å gå tilbake i gamle dager der ting blir tredd nedover hodet på disse menneskene, sier Moskaug.

- Nødvendig med presisering

Tjenestedirektør i NAV, Bjørn Gudbjørgsrud, mener presset på tolkeressursene og det at enkelte tolketjenester har gitt ledsagertjeneste som går utover folketrygdens intensjon, gjorde det nødvendig med en nærmere presisering av hva en tolkeledsager er.

- Dette er ikke et kostnadsspørsmål. Dette handler om å prioritere et knapphetsgode. Det er ikke nok tolker til å dekke den kraftige veksten i behovet for tolking. Det gis avslag på hvert tiende oppdrag med utgangspunkt i begrensede tolkeressurser, sier Gudbjørgsrud.

Artikkelen fortsetter under bildet

TEGNSPRÅK: For døvblinde er det vanlig å bruke taktilt tegnspråk, der tolken tegner i hendene på den døvblinde. Foto: ROBERT S. EIK/VG
TEGNSPRÅK: For døvblinde er det vanlig å bruke taktilt tegnspråk, der tolken tegner i hendene på den døvblinde. Foto: ROBERT S. EIK/VG

- Vi kan ikke fortsette å gi en ledsagertjeneste som går utover folketrygdens intensjon med tolk-ledsagerordningen når vi samtidig ikke kan levere nok tolketjeneste til andre brukere som har rett til tolk eller tolk-ledsager.

Skiller mellom felles- og egenaktivitet

- Hva menes med praktisk bistand?

- Mange brukere har faste treningstimer, avtaler om turgåing eller sykling og lignende. Aktiviteten skal ikke gjøres sammen andre, men bruker ønsker likevel tolkebistand. Vi mener at dette primært er ledsaging, sier Gudbjørgsrud.

Han mener det må skilles mellom fellesaktiviteter og egenaktiviteter.

- Ved fellesaktiviteter vil det som regel ligge til grunn et kommunikasjonsbehov med de andre deltagerne. Ved en egenaktivitet så må man etter en viss tilretteleggings- og opplæringsperiode kunne gjennomføre for eksempel sykkelturer, gåturer og trening i treningsstudio med en ledsager.

- Mener NAV at kommunikasjon bare handler om samtale?

- For døvblinde innebærer tolk- og ledsagerhjelp ikke bare samtale, men også ledsaging og beskrivelse av omgivelsene som en integrert del av oppdraget, sier Gudbjørgsrud.

- Hvordan kan man hevde at det ikke er behov for ledsaging og beskrivelse når man for eksempel skal delta i et løp, eller handle i butikken dersom man ikke kan se og vurdere vareutvalget selv?

- Det er store forskjeller på døvblindes fungering og behov, blant annet ut fra om personen har restsyn og/eller resthørsel eller om personen er helt døvblind. Tolketjenesten må derfor gjøre en konkret vurdering av den enkeltes behov. En person som er helt døvblind kan derfor få mer oppfølging fra tolketjenesten ved eksempelvis deltakelse i løp enn en person med restsyn og/eller resthørsel.

Ifølge Gudbjørgsrud har ikke tolketjenestene fått bevilget ekstra midler til opplæring av kommunene, men informasjon og opplæring av hjelpeapparatet er likevel en del av det ansvaret som ligger hos hjelpemiddelsentralene som er formidlere av tolketjenestene.

- Fanget mellom NAV og kommunen

Tilbake på treningssenteret i Halden forteller Øie om hvordan døvblinde nå føler seg fanget mellom NAV og kommunen. For henne hjelper det lite at NAV ønsker at kommunen skal ta mer ansvar, når hun får avslag på ekstra assistenttid til trening.

- De fleste døvblinde kutter ut kommunen på grunn av manglende kompetanse og har direkte dialog med hjelpemiddelsentralen, for alle vet at kommunen ikke har kompetansen.

Artikkelen fortsetter under bildet

NUMMEN: Det nye rundskrivet fra NAV skaper nummenhet og usikkerhet hos Berit Rasmussen Øie. Med døvblindhet er hun ikke bare avhengig av hjelp til å ha en samtale, men også til å få beskrevet det som skjer rundt henne. Foto: ROBERT S. EIK/VG
NUMMEN: Det nye rundskrivet fra NAV skaper nummenhet og usikkerhet hos Berit Rasmussen Øie. Med døvblindhet er hun ikke bare avhengig av hjelp til å ha en samtale, men også til å få beskrevet det som skjer rundt henne. Foto: ROBERT S. EIK/VG

I to år har Øie eiet og drevet firmaet «Aktive døvblinde», der hun driver frilansrådgivning og er prosjektutvikler. I den sammenheng har hun fått over 400.000 kroner av Extrastiftelsen til å aktivisere døvblinde under Holmenkollstafetten. Foreløpig har hun ikke turt å sende inn bestilling på tolk, og er redd for om det i det hele tatt blir noe av.

- Når jeg skal motivere mange som sitter isolert og ensomme, og si til dem at nå skal vi delta i stafetten, og så får de ikke tolk til å delta i en aktivitet. Hvordan kan NAV håndtere det? Nå er det ingen av oss som har levert tolkebestilling, så jeg vet ikke om det blir nei på meg på det også. Men har de kjørt et prinsipp, så må de jo fullføre det. Så jeg er veldig redd for å levere inn den bestillingen, sier hun.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer