Hovedinnhold

Tilbyr iboga-behandling i Norge

•  Minst elleve dødsfall på verdensbasis
•  Etterspør kontrollerte forsøk i Norge

Den norske sjamanen som ga nå avdøde Bente Solberg (42) hallusinogenet ibogain, mener han ikke tar noen risiko.

Denne saken handler om:

Tips oss

VG fortalte denne uken historien om Bente Solberg (42) fra Fredrikstad som oppsøkte et sjamanistisk rehabiliteringssenter i Costa Rica for å bli kvitt rusavhengigheten i mai i fjor.

Hun døde to dager etter behandlingen med den afrikanske planten iboga. Obduksjonsrapporten slår fast at nylig bruk av det alternative middelet og hjerteinfarkt var dødsårsaken.

<p>EKSTRAKT: Denne planten inneholder ibogain, et hallusinogen som påvirker sentralnervesystemet.<br/></p>

EKSTRAKT: Denne planten inneholder ibogain, et hallusinogen som påvirker sentralnervesystemet.

Foto: PRIVAT

Iboga-behandlingen var Bentes andre forsøk med planten. I februar i fjor, bare uker før reisen til Mellom-Amerika, deltok hun på en seremoni i regi av den såkalte Sjamanklinikken i Lillestrøm. Klinikken drives av Steinar Ellingsen og samboeren. Han kaller seg selv en sjaman, altså en åndelig leder som kan kommunisere med gude- eller åndeverdenen, og oppgir at de har holdt 40 iboga-seremonier siden 2012 – men vil ikke svare på hvor mange personer dette gjelder.

– Det gikk bra med behandlingen hennes, sier Ellingsen da VG ringer og spør om møtet med den avdøde 42-åringen.

«En lek med livet mitt»

Bente så annerledes på det. I et brev til sjefen sin i Stiftelsen Rusfritt Miljø, som VG har fått tilgang til, forteller hun hvordan hun ble båret inn i sin egen leilighet dagen etter seremonien. Her skal hun ha ligget alene i tre døgn og hallusinert.

«Behandlingen jeg fikk var i beste fall fullstendig galt lagt opp og i verste fall en lek med livet mitt», skriver hun.

Ellingsen sier til VG at de var innom leiligheten og så etter henne.

Til tross for den negative opplevelsen, mistet ikke Bente troen på at den afrikanske roten var det som skulle til for å gjøre henne metadonfri. Hun planla å starte en offisiell iboga-klinikk i Norge der behandlingen skulle gå over flere uker. Reisen til Costa Rica, som kostet henne til livet, var dermed en kombinert studie- og helsetur.

Mener han tar ansvar

Sjaman

En sjaman er en åndelig leder som hevder å kommunisere med gude- eller åndeverdenen.


Sjamanen arrangerer seremonier med elementer som bål og trommer for å helbrede syke, spå fremtiden og hedre gudene.


Dette gjøres gjennom transer og såkalte sjelereiser.


Sjamanismen er utbredt blant visse urfolk, særlig i Sibir og hos inuitter i Alaska. Sjamanen eller noaiden var et sentralt element i samisk førkristelig religion.


I dag er nysjamanisme blitt en del av New Age-bølgen i vesten. En person erklæres til å være sjaman gjennom faste, isolasjon og hallusinogene planter.


Kilde: Store norske leksikon, Cappelen Damm, Wikipedia

Ellingsen og samboeren arrangerer fremdeles iboga-seremonier med både bål og healing, og har invitert til en tredagerssamling i november til en pris på 4500 kroner. Sjamanklinikken kjenner ikke til andre aktører som tilbyr iboga i Norge.

NRK P3 fulgte en Bergens-mann i radiodokumentaren «Den afrikanske rota» tidligere i høst. Han hadde kjøpt pulveret via en såkalt smartshop i Nederland, en butikk som selger psykedeliske stoffer, og behandlet seg selv.

Flere nordmenn skal ifølge Ellingsen gjøre dette. Selv bestiller han stoffet på internett.

Iboga er forbudt i blant annet Sverige, Danmark og USA, men ikke i Norge. Her kan du kjøpe og bruke stoffet hvis du får resept av en lege. Legemiddelverket vurderer nå å sette ibogain på narkotikalisten.

– Har du lov til å tilby behandling med iboga-planten?

– Iboga er hverken lovlig eller ulovlig. For noen år siden ble jeg ringt opp av kommunelegen, som ville forsikre seg om at de med hjerteproblemer ikke deltok. Dette har vi fulgt, svarer den selverklærte sjamanen.

Sjamanklinikken har sluttet å behandle opiatavhengige, sier han. Ellingsen forklarer dette med at rusavhengige trenger mer oppfølging etterpå – noe han ikke kan tilby.

– Jeg føler ikke at jeg har noe større ansvar under behandlingene enn jeg har i det daglige ved å være menneske. Jeg tar ansvar for alt jeg gjør, legger han til.

<p>JOBBET I RUSMILJØET: Bente Solberg jobbet i flere år i Blå Kors og Stiftelsen Rusfritt Miljø i Oslo for å hjelpe brukere og motvirke at andre startet med narkotika – slik hun gjorde da hun var ung. Her er hun fotografert på Jernbanetorget.<br/></p>

JOBBET I RUSMILJØET: Bente Solberg jobbet i flere år i Blå Kors og Stiftelsen Rusfritt Miljø i Oslo for å hjelpe brukere og motvirke at andre startet med narkotika – slik hun gjorde da hun var ung. Her er hun fotografert på Jernbanetorget.

Foto: Privat

Hevder det egentlig ikke er farlig

På spørsmål om hva han tenker om at Bente døde av en tilsvarende behandling i Costa Rica, svarer Ellingsen at «det var leit det som skjedde». Han mener at det ikke er like risikabelt i Norge.

– Flere har dødd som følge av behandlingen. Hvordan bærer du den risikoen?

– Ingen har dødd hos oss. Jeg kan ikke forholde meg til risikoen ved andres behandlinger. Iboga gir ingen større risiko enn livet ellers, for eksempel ved å kjøre bil i trafikken.

Så du? Heroinavhengige Stephane mistet sin første kjærlighet i overdose

Ifølge Ellingsen har de fleste iboga-dødsfallene skjedd i kombinasjon med opiater, altså stoffer fra opiumvalmuen som heroin og morfin.

– Egentlig er det ikke farlig, hvis du er ren i kroppen, hevder han.

– Men folk har mistet livet?

– Ja, hva er farlig med å dø? Det er ingen som kommer seg unna døden, svarer Ellingsen.

Legemiddelverket: «Har aldri hørt maken»

<p>REAGERER: Overlege Steinar Madsen i Legemiddelverket misliker at iboga blir brukt av alternative behandlere i Norge. Bildet er tat i forbindelse med en aksjon mot illegal legemiddelimport.<br/></p>

REAGERER: Overlege Steinar Madsen i Legemiddelverket misliker at iboga blir brukt av alternative behandlere i Norge. Bildet er tat i forbindelse med en aksjon mot illegal legemiddelimport.

Foto: Roger Neumann, VG

Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, reagerer sterkt på at Ellingsen behandler folk med et reseptbelagt legemiddel som må skrives ut av lege. Han er også skeptisk til at pasienter med rusproblemer eller psykisk sykdom får ibogain, all den tid bivirkningene kan være kraftige og effekten er usikker.

– Jeg vet ikke hvilken faglig bakgrunn han har, men det er et stort ansvar å behandle mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Og dersom han virkelig har uttalt at det ikke er farlig å dø, kan det karakteriseres som sjokkerende. Jeg har aldri hørt maken, sier Madsen til VG.

Vil ha medisinske forsøk

<p>ETTERSPURT: Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk, sier mange på Plata i Oslo drømmer om å bli rusfrie med ibogain.<br/></p>

ETTERSPURT: Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk, sier mange på Plata i Oslo drømmer om å bli rusfrie med ibogain.

Foto: Tor Erik H. Mathiesen, VG


Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk, er langt mer positiv til at den afrikanske roten skal få rotfeste i Norge – men kun under ordnende former.

– Vi ønsker at det skal gjennomføres ordentlige forsøk med ibogain som rusrehabilitering. Flere har hørt at dette er en ny måte å komme seg ut av alvorlige rusproblemer på, og mange på Plata dagdrømmer om dette. Siden myndighetene ikke gir det en sjanse, begynner det alternative miljøet å tilby ibogain-behandlinger. Det er uforsvarlig, mener Knutsen.

– Hvorfor er det uforsvarlig?

– Ibogain er en veldig påkjenning. Man er nærmest besvimt i flere dager, og bør være under konstant overvåking i opptil en hel uke for ikke å bli kvalt eller slutte å puste. De som har levd et hardt liv, har større sjanse for å ikke tåle en slik påkjenning, svarer Knutsen.

Han sier han er blitt oppringt av sykepleiere på Vestlandet som ønsker å sette i gang sine egne undergrunnstiltak med ibogain – ettersom det ikke finnes et offentlig tilbud.

Ryktene skal ha det til at roten stimulerer reseptorene i hjernene som roper etter stoff i den grad at de er «mettet» i opptil et halvt år.

Les mer: Arild sprakk etter 17 år, støttes av kjæresten Line (21)

Elleve døde av 3400 brukere

Biokjemiker Halvard Hårklau og psykolog Marianne Kaspersen, begge med bakgrunn fra NTNU, publiserte i 2009 artikkelen «Ibogain-assistert behandling av stoffavhengighet» i Psykologisk tidsskrift. Av 3414 legale og illegale ibogain-behandlinger i Vesten, fant de elleve dødsfall.

– Elleve dødsfall av over 3000 forsøk er ikke dramatisk sammenlignet med at folk fortsetter på heroin, mener Hårklau.

Hårklau og Kaspersen mener at dødsfallene sannsynligvis kunne ha vært unngått dersom behandlingene hadde foregått i en sykehussetting der det ble gitt øyeblikkelig medisinsk hjelp. I tillegg burde man ha undersøkt alle på forhånd for å utelukke dem med hjertefeil.

Les også: Lege slår alarm om behandling av LAR-pasienter

– Ibogain kan være spesielt farlig ved visse typer EKG-mønstre, forklarer Kaspersen.

Ingen av dem mener at ibogain bør bli ulovlig i Norge. De begrunner det slik:

– Ibogain er en behandling som har vist seg å kunne hjelpe et stort antall mennesker; langt flere enn andre opiatbehandlingen gjør. Det er flere som dør på eksempelvis metadon.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks