Hovedinnhold

Nesten halvparten som tar abort er uten jobb

Julianne: Hadde ikke mulighet til å ta vare på barnet

<p>TOK ABORT: Julianne Nilsen (25) tok abort som 20-åring. Den gangen mente hun at hun ikke var i stand til å ta vare på et barn. Siden har hun blogget om aborten.</p>

TOK ABORT: Julianne Nilsen (25) tok abort som 20-åring. Den gangen mente hun at hun ikke var i stand til å ta vare på et barn. Siden har hun blogget om aborten.

Foto: Privat
Gravide kvinner uten lønnsarbeid har fire ganger større risiko for å ta abort enn kvinner med lønnet arbeid.

Denne saken handler om:

Det avdekkes i en ny studie ledet av professor og overlege på Kvinneklinikken ved Ahus, Anne Eskild. Studien blir publisert i Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica denne helgen.

Det er første gang en slik studie er gjennomført i Norge. Forskerne har tatt utgangspunkt i tall fra Statistisk Sentralbyrå, Medisinsk fødselsregister og Abortregisteret.

<p>ABORTSTUDIE: Overlege ved Ahus og professor ved Universitetet i Oslo, Anne Eskild, har ledet studien om aborter og arbeidsliv. Foto: Privat</p>

ABORTSTUDIE: Overlege ved Ahus og professor ved Universitetet i Oslo, Anne Eskild, har ledet studien om aborter og arbeidsliv. Foto: Privat

Eskild, som i en kronikk i søndagens VG tar et oppgjør med myten om det er enkelt å planlegge svangerskap, mener at regelen knyttet til utbetaling av foreldrepenger kan være en årsak til at de aller fleste kvinner er i lønnet arbeid når de får barn.

Det er bare kvinner i lønnet arbeid som har rett til foreldrepenger.

– Staten forskjellsbehandler kvinner. De som har mest fra før, får også mest når de får barn. Det er med på å forsterke forskjellen mellom familier, og bidrar til at noen barn ikke blir født. Det er det denne studien viser, sier hun.

Les også:NAV: – Det er for vanskelig å søke om foreldrepenger

Dagens regler

Kvinner som har hatt pensjonsgivende inntekt i minst seks av de ti siste månedene før fødselen, kan få inntil en halv million kroner (6G) i foreldrepenger fordelt på 49 eller 59 uker. Beløpet er avhengig av inntekten før fødselen. Noen har avtaler med arbeidsgiver om full lønnskompensasjon slik at de kan få mer enn 6G.

De som ikke er i lønnsarbeid får en engangsstønad. Den er nylig er oppjustert til 46.000 kroner.

– Denne ordningen bidrar til at kvinner venter til de er i lønnsarbeid og har opparbeidet rett til foreldrepenger før de velger å få barn. Det gjør også at mange unngår å få barn mens de er i sin mest fruktbare alder, sier Eskild.

Tallenes tale

* I perioden 2007 til 2010 ble 312.733 kvinner i Norge gravide

* 246.788 av de gravide kvinnene fødte barn. Av disse var 15,8 prosent uten lønnet arbeid.

* 60.734 av de gravide kvinnene søkte om abort. Av disse var 46,4 prosent uten lønnet arbeid

* Litt over halvparten av de som søkte abort hadde barn fra før.

* Gjennomsnittsalderen for kvinner som fødte var 29,8 år, og for de som søkte om abort 27,5 år.

* De fleste som søkte abort var i 20-årsalderen.

Under 20 år: 7809,

20 til 24 år: 16.998,

25 til 29 år: 13.322

30 til 34 år: 10.429

35 til 39 år: 8259

Over 40 år: 3918

* Fakta fra studien av graviditeter og aborter i Norge, 2007 til 2010. Av Anne Eskild, Ida Erdal Herdlevær, Ellen Marie Strøm-Roum, Lars Monkerud, og Jostein Grytten.

Studien viser også at litt over halvparten av kvinnene som tar abort har barn fra før.

– Det kan tenkes at det er vanskelig for mange å ha mer enn ett eller to barn i Norge i dag. Det krever god økonomi, og kan være praktisk utfordrende med foreldre i fulle jobber. Det er ikke lett å kombinere mange barn med lønnsarbeid, og å være hjemmearbeidende med barn gir ingen rett til foreldrepenger, sier Eskild.

Så du denne?Graviditet - en reise til NAVs digitale steinalder

Usikker prevensjon

I følge Eskild blir mange kvinner gravide selv om de bruker prevensjon.

– Mange tror prevensjon er hundre prosent sikkert. Men det er det ikke. Om en fruktbar kvinne bruker p-pille, for eksempel i 15 år, er sannsynligheten ganske stor for at hun blir uplanlagt gravid i løpet av disse årene. Spørsmålet blir derfor hvordan samfunnet legger til rette for at en ikke planlagt graviditet kan fortsette. En kvinne som har rett til en halv million i foreldrepenger står overfor et annet valg enn en kvinne som ikke har rett til foreldrepenger, sier Eskild.

Husker du?Regjeringen vil gjøre det lettere å få p-piller

Like foreldrepenger til alle

Anne Eskild mener at foreldrepenger bør gjøres uavhengig av mors lønnsarbeid og være likt for alle.

– Da ville antakelig flere velge å få barna sine tidligere i livet, kanskje før de startet i yrkeslivet. Det ville gjort det enklere å få barn mens man er i den mest fruktbare alderen. I dag spiller ikke foreldrepengeordningen på lag med biologien. Foreldrepengeordningen er også i strid med velferdsordningenes intensjon siden de som tjener mest, får mest når de får barn, påpeker professor og overlege Anne Eskild ved Ahus.

Rettferdighet

Sosiolog og samfunnsøkonom, og leder av Norsk Kvinnesaksforening, Margunn Bjørnholt, mener også det er mest rettferdig at alle får samme fødselspenger.

– Dette er ikke bare et spørsmål om rettferdighet. Det er også et spørsmål om statens ansvar for at alle barn får nødvendig omsorg i første leveår og at alle kvinner har reell mulighet til å få de barn man ønsker.

– Er det ikke mest rettferdig at de som yter mest til Statskassen får mest tilbake?

– Det er for snevert bare å se på hvem som yter til statskassen. Vi må se på hvem som yter til samfunnet. Det å produsere barn er helt sentralt og nødvendig for at vi kan bestå som samfunn, sier hun.

Også Bjørnholt mener at dagens ordning for fødselspenger er moden for endring.

– Alle bør få et minimum av støtte som muliggjør å gi barnet nødvendig omsorg i første leveår, sier hun.

Husker du?En av to gravide Oslokvinner under 25 år tar abort

Like foreldrepenger ille for integreringen

<p>HELGA PEDERSEN: Med egen baby født i 2011.</p>

HELGA PEDERSEN: Med egen baby født i 2011.

Foto: Knut Erik Knudsen, VG

Arbeiderpartiets innvandringspolitiske talskvinne, Helga Pedersen, mener det vil være svært negativt for integrering av innvandrerkvinner i Norge dersom alle får like foreldrepenger.

– Det er ille nok med kontantstøtten. Fire av 10 som får kontantstøtte i dag er kvinner med innvandrerbakgrunn. Hvis vi skulle ytterligere belønne kvinner for å holde seg utenfor arbeidslivet, ville det ødelegge svært mye av det vi prøver å få til med integrering, sier hun.

Pedersen understreker viktigheten av at innvandrerkvinner er i jobb, ikke bare for deres egen del, men også for barna. Når mor arbeider ute, går barna i barnehage og SFO, hvor de lærer seg norsk.

Likevel avviser hun ikke helt å endre fødselspengeordningen

– Arbeiderpartiet mener det kan være riktig å justere engangsbeløpet for enkelte grupper, for eksempel studenter. Men det blir helt feil å tro at en flerdobling av fødselspengene kan redusere antall aborter, sier hun.

Helga Pedersen sier kvinner tenker lenger enn bare til det første året når de planlegger å få barn.

– I den grad økonomi er en årsak til abort, må vi heller se mer langsiktig på det, i tilknytning til arbeidslivet. Det å ha en jobb å gå til er ekstremt viktig, sier hun.

Les også:–Skrot hele  kontantstøttenog:Raja vil ha obligatorisk barnehage for 5-åringer

Stort skritt fra å planlegge fødselstidspunkt til å ta abort

<p>NYBAKTE MØDRE: F.v: Anette Seip (29) mamma til Maja (5), Ane Tønnesland (30) mamma til Jacob (8 mnd) og Silje Folkvord (28) mamma til Brage (3 mnd).<br/></p>

NYBAKTE MØDRE: F.v: Anette Seip (29) mamma til Maja (5), Ane Tønnesland (30) mamma til Jacob (8 mnd) og Silje Folkvord (28) mamma til Brage (3 mnd).

Foto: Jan Petter Lynau, VG


De nybakte mødrene synes det er naturlig at kvinner planlegger å få barn når de har rett til foreldrepenger. Men det er langt derfra, til å avbryte et ikke planlagt svangerskap.

Anette Seip (29), Ane Tønnesland (30) og Silje Folkvord gikk sammen på faglærerstudiet i kunst og håndverk. I dag er alle i fast jobb, og alle får foreldrepenger for sine babyer.

Men da Anette ble gravid for første gang for fem år siden, var hun fortsatt student.

– Det er deilig å være mamma nå som jeg har litt bedre økonomi, sier hun.

Forrige gang hun hadde baby hadde hun bare krav på engangsstønaden fra NAV, som da var på 34.000 kroner. Men siden hun var student fikk hun også lån og stipend fra Lånekassen selv om hun tok et års pause fra studiene.

– Det var til stor hjelp den gangen, sier hun.

Alle synes at foreldrepengeordningen vi har i dag er urettferdig.

– Ikke bare arbeidsledige, men også frilansere og de som driver eget foretak kommer dårlig ut, sier Ane.

– Hvis alle fikk det samme, ville sikkert flere fått barn tidligere, før de var ferdig med studiene, sier Silje som selv ventet med å få barn til hun var i jobb.

– Om ikke alle fikk det samme, burde det i alle fall jevnes ut noe. Engangsstønaden burde heves betraktelig. Gjerne firedobles, sier den nybakte mammaen Ane Tønnesland

Verken Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (FrP) eller Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm vil kommentere studien eller Anne Eskilds synspunkter.

Tok abort som 20-åring. Nå er hun klar for å få barn

Julianne Nilsen (25) fra Fredrikstad var nyinnflyttet til Oslo og i starten av studiene da hun ble gravid for fem år siden.

– Jeg hadde ikke mulighet til å ta vare på et barn den gangen, sier hun.

At hun valgte abort, har hun skrevet om på bloggen sin, Pilotfrue.

– Det var ikke noe enkelt valg. Men jeg hadde akkurat kommet inn på journalistikkstudiet ved Oslo Kreative Fagskole, og skulle bli student. Jeg brukte p-piller, og hadde absolutt ikke tenkt å få barn da. 20 år er kanskje ikke så veldig ungt, men jeg var for ung i forhold til livet mitt, sier hun.

Julianne vet ikke om hun ville valgt å beholde barnet dersom hun hadde hatt krav på mer fødselspenger den gangen.

Men hun ser helt klart at det er et poeng for mange.

– De fleste jeg snakker med om å få barn vil helst ha både mann, hus og fast jobb på plass før de blir gravide, sier hun.

I dag er alt på plass for Julianne. I slutten av februar gifter hun seg med sin pilotmann, de har kjøpt rekkehus på Vindern, og hun har jobb som blogger.

– Nå ønsker jeg meg barn, og jeg tenker å kaste p-pillene på bryllupsnatten. Så får jeg bare håpe at det går slik jeg ønsker. Mange sier at sjansen for å bli gravid kan bli mindre etter en abort. Det er noe man tenker over når man blir eldre, sier Julianne Nilsen.

<p>BLOGGET OM ABORT: Julianne Nilsen har skrevet om sin abort som 20-åring på bloggen sin. Foto: Pilotfrue.blogg.no</p>

BLOGGET OM ABORT: Julianne Nilsen har skrevet om sin abort som 20-åring på bloggen sin. Foto: Pilotfrue.blogg.no

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene