Hovedinnhold

Legeopprør mot regjeringens abortordre

Leger vil ha samvittighetsfrihet

MØTER MOTSTAND: Anne-Grethe Strøm-Erichsens nye abortinstruks møter motstand i legemiljøer. Foto: Espen Braata, VG
MØTER MOTSTAND: Anne-Grethe Strøm-Erichsens nye abortinstruks møter motstand i legemiljøer. Foto: Espen Braata, VG
(VG Nett) Regjeringen vil ha slutt på at fastleger av samvittighetsgrunner nekter å henvise abortsøkende kvinner. Legene svarer med opprør mot det de kaller statlig frarøvelse av en menneskerett.

Denne saken handler om:

Fakta om abortloven

  • Abortloven fra 1975 gir helsepersonell rett til å reservere seg mot å utføre eller assistere ved selve abortinngrepet.
  • Dette gjelder i praksis kun de ansatte ved kvinneklinikker.
  • I tillegg har enkelte allmennleger nektet å henvise pasienter til abort, av samvittighetsgrunner.
  • Denne reservasjonspraksisen er ikke lovhjemlet.
  • Likevel har norske helsemyndigheter gjennom over 30 år gitt rom for at allmennleger med samvittighetskvaler følger sin overbevisning.
  • Samvittighetsspørsmålet har i praksis blitt løst ved at legene som ikke selv vil henvise, har sendt pasientene videre til leger uten samvittighetskvaler i abortspørsmålet.
  • I et nytt rundskriv slår Regjeringen fast at norske fastleger ikke har frihet til å følge sin egen samvittighet i møte med etiske kontroversielle helsetjenester.
  • Konkret gjelder det henvisning til utskriving av prevensjonsmidler som kan ha en aborterende effekt, henvisning til abortinngrep og henvisning til utredning for assistert befruktning.

136 leger har skrevet under et protestopprop mot helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsens instruks til fastleger som med et pennestrøk fjerner deres samvittighetsfrihet. Legene mener helseministeren fratar dem en menneskerett, når de ikke lenger får anledning til å følge sin overbevisning i møte med pasienter som ønsker en aborthenvisning.

- Dette er et slag i ansiktet og et autoritært fremstøt fra statens side som jeg ikke trodde var mulig i Norge. Det er tydelig at staten ikke tåler motforestillinger. I et demokrati skal man nettopp ha brytninger mellom forskjellige anskuelser og meninger. Har vi ikke rom for det i Norge, har vi ikke rom for et demokrati lenger, sier Gunnar Grøstad Johnson, fastlege i Vinje kommune.

Har du opplevd å bli avvist i møte med din fastlege? Kontakt VG her. 

Samvittighetskvaler

Stridens eple er et rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet som slår fast at fastleger ikke har adgang til å reservere seg mot å utføre oppgaver som strider mot legens egen samvittighet.

Departementet nevner prevensjon, henvisning av lesbiske par til assistert befruktning og henvisning til abort som kontroversielle temaer der fastlegers samvittighet må underlegges pasientens ønske.

- Det er avgjørende for leger, og ifølge FN en fundamental menneskerett, å kunne handle i tråd med sin samvittighet. Det er ikke mulig å forskriftsfeste dette på det detaljnivå som myndighetene nå gjør sier Grøstad Johnson.

Selv har han ikke samvittighet til å henvise pasienter til abort, fordi det for han «er et spørsmål om liv og død». Derfor sørger Grøstad Johnson for at pasienter som ønsker en aborthenvisning får time hos nabolegen.

Lang reservasjonspraksis

Mens retten til assistert befruktning for lesbiske par kom som en del av den nye ekteskapsloven i 2008, rokker rundskrivet også ved en over 30 år lang praksis i legestanden, der enkelte allmennleger har reservert seg mot å henvise til abort.

Denne reservasjonspraksisen er ikke lovhjemlet. Abortloven fra 1975 gir nemlig kun helsepersonell rett til å reservere seg mot å utføre eller assistere ved selve abortinngrepet. Likevel har helsemyndighetene latt allmennleger med samvittighetskvaler følge sin egen overbevisning.

Samvittighetsspørsmålet har i praksis blitt løst ved at legene som ikke selv vil henvise, har sendt pasientene videre til leger uten samvittighetskvaler i abortspørsmålet.

Omfanget av denne praksisen er uklar, da det ikke finnes nasjonale tall på dette. Norges Kristelige Legeforening anslår at det kan dreie seg om «noen hundre» av landets 4700 fastleger.

- Pasientens rettigheter går foran

Regjeringen mener at omfanget av praksisen er irrellevant for myndighetens politikk.

- Ingen pasient skal være usikker på og måtte sjekke på forhånd om fastlegen har reservert seg mot å hjelpe dem. Har en lege valgt å bli fastlege kan ikke lege og kommune velge å frata pasientene rett til fastlegetjenester. Familieplanlegging, p-piller og henvisning til spesialisthelsetjenesten er en del av fastlegens kjernevirksomhet, sier statssekretær Robin Martin Kåss i Helse- og omsorgsdepartementet.

- Hvor viktig er legens samvittighet i yrkesutøvelsen?

- Legens samvittighet er viktig, men helsetjenesten er til for pasientene ikke omvendt. Denne saken dreier seg om pasientenes rett på et fastlegetilbud. Hvis legen for eksempel ikke ønsker å gi p-piller eller henvise til abort eller kunstig befruktning, må vedkommende ta et valg om han vil være fastlege eller ikke. Man kan ikke innføre en rett til å utføre et yrke man ikke ønsker å utføre, sier Kåss.

- Diskriminerende

Mens fastleger altså må handle i strid med egen samvittighet, eller si opp fastlegeavtalen med kommunen, beholder andre allmennleger samvittighetsfriheten. Rundskrivet fra departementet understreker at allmennleger som ikke har et listeansvar gis rom for å reservere seg.

Denne forskjellsbehandlingen er statlig diskriminering mener Rådet for legeetikk.

- DISKRIMINERER: Trond Markestad, leder i Rådet for legeetikk, mener Regjeringen diskriminerer fastleger med sin nye innstruks. FOTO: PRIVAT
- DISKRIMINERER: Trond Markestad, leder i Rådet for legeetikk, mener Regjeringen diskriminerer fastleger med sin nye innstruks. FOTO: PRIVAT

- Det er en merkelig formell inndeling, og en diskriminering av fastlegene, sier Trond Markestad, leder av Rådet for legeetikk.

- Reservasjonsretten har bestandig vært praktisert, og Statens helsetilsyn har akseptert dette. Dette gjelder ikke vanlig medisinsk behandling, men tilleggstjenester som er etisk kontroversielle. Vi ønsker ingen juridisk reservasjonsrett, men mener at fastleger bør ha en reservasjonsmulighet dersom de har avtale med en kollega som kan bistå med henvisning og dette ikke innebærer en vesentlig ulempe for søkeren, sier Markestad.

- Hva veier tyngst, pasientens rett på helsetilbud eller legens samvittighet?

- Jeg ser egentlig ingen konflikt. Så lenge legen sørger for at pasienten har det samme tilbudet, ser jeg ingen grunn til å tvinge leger til å handle på tvers av sin samvittighet. Toleranse er noe som går to veier, sier Markestad.

- Ikke diskriminerende

Helse- og omsorgsdepartementet vil ikke gå med på at forskjellsbehandlingen diskriminerer fastlegene.

- Dette er å snu problemstillingen på hodet. Det vi sier nei til er å diskriminere pasienter ved å reservere seg vekk fra pasientenes rett til prevensjon, henvisning og andre fastlegetjenester. Det finnes en rekke legestilinger både i kommunene og på sykehusene hvor man unngår å yte legetjenester knyttet til abort og prevensjon. En lege vil fint kunne jobbe på et sykehjem eller sykehus uten å skrive ut prevensjon, sier Kåss.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks