Hovedinnhold

KrF vil firedoble engangsstøtte til nybakte mødre - reagerer på skjevhet

<p>ØNSKER MAMMALØFT: Geir Jørgen Bekkevold (KrF) vil ha med seg regjeringspartiene og et stortingsflertall på å firedoble engangsstønaden til nybakte mødre.</p>

ØNSKER MAMMALØFT: Geir Jørgen Bekkevold (KrF) vil ha med seg regjeringspartiene og et stortingsflertall på å firedoble engangsstønaden til nybakte mødre.

Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix
KrF mener engangsstøtten på 46.000 kroner til nybakte mødre uten jobb er småpenger. Nå vil Geir J. Bekkevold pushe regjeringspartiene til en firedobling.

Denne saken handler om:

– Vi går inn for en kraftig økning av engangsstønaden til gravide til 2G – grunnbeløpet i folketrygden. 2G er om lag 180.000 kroner, mot 46.000 i dag, sier Bekkevold til VG.

Bakgrunn: Nesten halvparten som tar abort er uten jobb

Regjeringens støtteparti, som også liker å kalle seg familiepartiet, har lenge gått inn for en økt engangsstønad til gravide.

KrF er også Stortingets tradisjonelt mest ivrige abortmotstandere, og reagerer sterkt på dagens sak i VG, der det kommer frem at nær halvparten av kvinnene som tar abort i Norge, er uten jobb.

Tallenes tale

* I perioden 2007 til 2010 ble 312.733 kvinner i Norge gravide

* 246.788 av de gravide kvinnene fødte barn. Av disse var 15,8 prosent uten lønnet arbeid.

* 60.734 av de gravide kvinnene søkte om abort. Av disse var 46,4 prosent uten lønnet arbeid

* Litt over halvparten av de som søkte abort hadde barn fra før.

* Gjennomsnittsalderen for kvinner som fødte var 29,8 år, og for de som søkte om abort 27,5 år.

* De fleste som søkte abort var i 20-årsalderen.

Under 20 år: 7809,

20 til 24 år: 16.998,

25 til 29 år: 13.322

30 til 34 år: 10.429

35 til 39 år: 8259

Over 40 år: 3918

(KIlde: Studien av graviditeter og aborter i Norge, 2007 til 2010.)

Reagerer på forskjell i ytelser

– Det er grunnleggende urettferdig at noen nybakte mødre kan ta permisjon med lønn og motta opp mot en halv million kroner i permisjonstiden, mens andre damer blir avspist med 46.000 kroner i engangsstønad, sammenligner Bekkevold.

Les ogsåUrettferdige støtteordninger for gravide

Ved å øke engangssummen til to ganger grunnbeløpet i folketrygden (2G), vil summen komme opp i ca. 180.000 kroner.

<p>GRAVID KVINNE: Det er mye mer økonomisk bekymringsløst å ha et arbeidsforhold som sikrer deg foreldrepenger som gravid, mener KrF og Geir J. Bekkevold. ILLUSTRASJONSFOTO<br/></p>

GRAVID KVINNE: Det er mye mer økonomisk bekymringsløst å ha et arbeidsforhold som sikrer deg foreldrepenger som gravid, mener KrF og Geir J. Bekkevold. ILLUSTRASJONSFOTO

Foto: Robert Schlesinger, NTB scanpix

– Da tror jeg flere kvinner vil velge å beholde barnet, sier Bekkevold.

Han mener det ikke er velferdssamfunnet verdig at dårlig økonomi gjør at kvinner velger abort, slik studien fra overlege og professor Anne Eskild ved Universitetet i Oslo, viser.

– Vil ikke en engangsstønad på 180.000 kroner være en driver for at noen kvinner holder seg utenfor arbeidslivet?

– Ja, det kan være. Men vi kan ikke skyve arbeidslinjen foran oss i alle saker. Det blir nærmest å beskylde kviner for at de ikke vil arbeide. Her tror jeg mer på å legge til rette for at kvinner kan beholde barnet fremfor å bruke abort som alternativ, svarer KrF-politikeren som er nestleder i familiekomiteen på Stortinget.

Forsørgerbyrde må vektlegges

Han understreker at partiet ennå ikke har tatt stilling til om alle nybakte mødre skal ha lik stønad. I partiprogrammet formulerer KrF at det må være ulike satser der forsørgersituasjonen tillegges vekt.

I den nye studien fra Anne Eskild vises det at gravide kvinner uten lønnsarbeid har fire ganger større risiko for å ta abort enn kvinner med lønnet arbeid.

Studien blir publisert i Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica denne helgen.

Det er første gang en slik studie er gjennomført i Norge. Forskerne har tatt utgangspunkt i tall fra Statistisk sentralbyrå, Medisinsk fødselsregister og Abortregisteret.

Eskild, som i en kronikk i søndagens VG tar et oppgjør med myten om det er enkelt å planlegge svangerskap, mener at regelen knyttet til utbetaling av foreldrepenger kan være en årsak til at de aller fleste kvinner er i lønnet arbeid når de får barn.

Det er bare kvinner i lønnet arbeid som har rett til foreldrepenger.

– Staten forskjellsbehandler kvinner. De som har mest fra før, får også mest når de får barn. Det er med på å forsterke forskjellen mellom familier, og bidrar til at noen barn ikke blir født. Det er det denne studien viser, sier hun.

Les også:NAV: – Det er for vanskelig å søke om foreldrepenger

Dagens regler

Kvinner som har hatt pensjonsgivende inntekt i minst seks av de ti siste månedene før fødselen, kan få inntil en halv million kroner (6G) i foreldrepenger fordelt på 49 eller 59 uker. Beløpet er avhengig av inntekten før fødselen. Noen har avtaler med arbeidsgiver om full lønnskompensasjon slik at de kan få mer enn 6G.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks