Hovedinnhold

Fikk betalt av vaksineprodusent

FØRSTE VAKSINEN: Sophie Weisz (14) fikk den første vaksinen mot livmorhalskreft i Sydney i Australia i august i fjor. Nå er det foreslått at den samme vaksinen skal gis alle norske 12-åringer. Foto: EPA
FØRSTE VAKSINEN: Sophie Weisz (14) fikk den første vaksinen mot livmorhalskreft i Sydney i Australia i august i fjor. Nå er det foreslått at den samme vaksinen skal gis alle norske 12-åringer. Foto: EPA
Fire av ekspertene som har rådet regjeringen til å starte vaksinering av alle 12 år gamle jenter, har fått penger til forskning av den amerikanske legemiddelgiganten Merck.

VG følger

En femte ekspert, seniorforsker Ellen Nilsen, gikk rett fra gruppen som skulle gi helseminister Sylvia Brustad råd, til en jobb i selskapet som markedsfører vaksinen i Norge.

I ekspertgruppen sitter i alt 13 personer.

VG avslørte i går at alle 12-årige jenter i virkeligheten blir forsøksobjekter for Merck, dersom de norske ekspertene får det som de vil.

I dag bringer VG nyheten om at to av de fem har fått direkte godtgjørelse fra medisingiganten Merck, tre har deltatt i forskning sponset av Merck, mens en nå jobber for selskapet som markedsfører vaksinen i Norge.

- I små land er det et problem å finne personer som både er kompetente, og som ikke har hatt noe som helst engasjementer knyttet til de produktene det skal gis råd om, eller firmaene som har produsert dem, sier direktør Geir Stene-Larsen ved Folkehelseinstituttet til VG.

Klare råd

I april kom Folkehelseinstituttet med sitt klare råd til regjeringen: HPV-vaksinen bør innføres i det nasjonale vaksineringsprogrammet for jenter i 11 - 12 års alder.

Rådet var basert på ekspertgruppens vurderinger.

Professor Ole-Erik Iversen ved kvinneklinikken på Haukeland sykehus har deltatt i flere kliniske utprøvinger og vært nasjonal koordinator i Norge for studier av de to vaksinene mot HPV-virus som i dag eksisterer. Han har også sittet i Mercks styringsgruppe, og har ifølge Innovest fått 120 000 kroner pluss 35 000 kroner i reiseutgifter for dette arbeidet siden 2000.

- Skulle jeg regne timer ville jeg tjent mer ved å gå ekstravakter på sykehuset. Jeg har gjort dette fordi jeg mener det er viktig arbeid, som kan få stor betydning for kvinner over hele verden. Dette er oppdragsforskning, som er støttet av universitetet og sykehuset, sier Iversen til VG. Han understreker også at han ikke har aksjer, opsjoner eller får utbetalt bonus ved vaksinesalg.

Professor Harald Moi ved Olafiaklinikken leder et forskningsprosjekt hvor de undersøker vaksinens effekt på unge menn.

- Dette er oppdragsbasert forskning, og det er Merck som finansierer denne studien. Midlene går til Forskningsforum, jeg mottar ingen ekstra godtgjørelse for dette arbeidet, sier Moi.

Aud Berstad ved Barneklinikken på Haukeland sykehus har deltatt i klinisk utprøving av Mercks vaksine.

- Jeg har ikke mottatt noen personlig godtgjørelse, pengene fra Merck har gått til forskningsselskapet Innovest ved Haukeland sykehus. Jeg husker ikke de nøyaktige summene, men det dreier seg ikke om mye penger, sier hun.

Foredrag

Agnes Kathrine Lie, overlege ved Kreftregisteret, har holdt to foredrag for Merck og fått honorar for disse.

- Hun fikk i underkant av 5000 kroner for disse foredragene. Dette er ikke foredrag hun lagde for Merck, men som hun har holdt tidligere også. Det er også viktig å understreke at Lie ikke har tatt aktiv del i utviklingen av vaksinen eller gjennomføringen av studiene, sier Lies sjef ved Kreftregisteret, Rita Steen.

Seniorforsker Ellen Nilsen deltok i gruppen frem til 1. november i fjor. Da trakk hun seg, fordi hun fikk jobb i Sanofi Pasterur MSD, hvor Merck er en av deleierne, og som markedsfører vaksinen i Norge.

Jusprofessor Eivind Smith mener hun ikke burde ha sittet i gruppen:

- Dette er et åpenbart argument mot at hun burde være med, selv om hun trådte ut da hun signerte kontrakten med sin nye arbeidsgiver, sier Smith.

Ellen Nilsen understreker at hennes rolle i gruppen var å være observatør for hennes daværende arbeidsgiver, Nasjonalt kunnskapssenter:

«Jeg hadde således ikke noen innflytelse på arbeidet. Ansettelsesprosessen med min nåværende arbeidsgiver foregikk på vanlig måte ved at jeg som en av flere ble kontaktet av et rekrutteringsbyrå i starten av september. Jeg hadde to intervjuer med personer i ledelsen av selskapet, ett i midten av september og ett i oktober. Jeg fikk et tilbud 31. oktober som jeg 1. november aksepterte. Samme dag ble Kunnskapssenteret varslet, og jeg trakk meg fra min observatørrolle i gruppen», skriver Nilsen i en e-post til VG.

Full åpenhet

- I denne saken har jeg vært svært opptatt av å få habile råd. I denne sammenheng sendte jeg et brev til Nasjonalt folkehelseinstitutt i januar, skriver helseminister Sylvia Brustad i en e-mail til VG.

Ut over det var hun i går ikke tilgjengelig for kommentar i habilitetsspørsmålet.

- Det som er veldig viktig er at det er full åpenhet om de engasjementene man har. Så vil vi vurdere i hvert enkelt tilfelle hvor sterkt engasjementet er, og hvor sterkt man kan forvente at det påvirker holdningene til den aktuelle personen. I dette tilfellet har vi funnet at habiliteten er akseptabel, sier direktør Geir Stene-Larsen ved Folkehelseinstituttet.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer