Hovedinnhold

Ekspert: – Vi har misforstått Halloween

<p>HØSTTAKKEFEST: Fra hedensk tro var Halloween, eller allehelgen som det heter på norsk, en høsttakkefest.</p>

HØSTTAKKEFEST: Fra hedensk tro var Halloween, eller allehelgen som det heter på norsk, en høsttakkefest.

Foto: Gorm Kallestad,, NTB scanpix
Ifølge tradisjonen skulle barna ikke bedt om godteri på Halloween, men heller spist frukt, nøtter og grønnsaker.

Denne saken handler om:

Halloween står for døren, og i løpet av helgen og førstkommende mandag vil barn kledd ut som vampyrer, zombier, hekser og andre skremmende vesener, banke på dører over det ganske land. De er ute etter godteri, og med ordene «knask eller knep» vil de forventningsfullt kikke opp på personen som åpnet døren.

Og nettopp denne feiringen har skapt debatt. På Facebook er over 126.000 mennesker medlem av gruppen «Ut med «knask eller knep», inn med julebukk», og et innlegg der det opplyses at man ikke feirer Halloween og ber barna komme tilbake som julebukk, er delt tusenvis av ganger.

Så vet egentlig barna hvorfor de feirer Halloween?

Ifølge Halloween-ekspert og førsteamanuensis Rune Blix Hagen ved Institutt for historie og religionsvitenskap ved Norges arktiske universitet, er svaret nei.

– Det kan jo være en idé å bringe litt mer tradisjon inn i feiringen igjen. Eggkasting, djevelkostyme og godteri har lite med Halloween å gjøre. Så slik man feirer i dag kan man si at vi i stor grad har misforstått Halloween, sier Blix Hagen.

Les også: Slipp barna fri – det er Halloween

De døde kunne ferdes fritt

<p>EKSPERT: Historiker Rune Blix Hagen sier dagens feiring er lite i tro med slik tradisjonen var.</p>

EKSPERT: Historiker Rune Blix Hagen sier dagens feiring er lite i tro med slik tradisjonen var.

Foto: Marte Vike Arnesen,, VG

Halloween – eller allehelgensaften som det heter på norsk – har røtter til den katolske allehelgensdagen, hvor man minner helgener og martyrer.

Tradisjonen med å gå fra dør til dør har sin opprinnelse i 1800-tallets feiring, der de døde ifølge folketroen kunne ferdes fritt allehelgensaften 31. oktober. Det var slik det startet med at folk i England og Irland begynte å gå maskerte rundt mellom gårdene.

Men den katolske feiringen bygger igjen på en hedensk høsttakkefest, hvor man blant annet hyllet fruktbarheten.

Les også: Hvorfor ikke Thanksgiving i stedet?

– Det som skjedde da kristendommen vant innkomst til Europa, er at mange av de nye merkedagene ble lagt tett opp mot gamle hedenske merkedager. I den gamle troen hyllet man jorden og markens grøde, og la sommeren til dvale, sier historikeren og legger til:

–  I den nye troen skulle man hylle de døde. Denne merkedagen ble lagt rett etter høsttakkefesten, slik at det kristne skulle ta over for gammel tro.

Les også: Nordmenn bruker mer penger på Halloween enn TV-aksjonen

Opprinnelig en høsttakkefest

Ifølge Blix Hagen var det heller ikke vanlig med søtsaker på Halloween.

– Gresskaret for eksempel fremdeles en stor del av Halloween-feiringen, og dette henger igjen fra høsttakkefesten. Da handlet det om å spise grønnsaker, frukt og  nøtter for å hylle det jorden hadde gitt dem. I Irland gir man barna fremdeles dette på Halloween, sier han og ler.

Les også: Politiet ber folk om å droppe skumle masker på Halloween

– Hvis man skulle vært i pakt med tradisjoner så skulle man vel ikke gitt barn godteri denne kvelden. Det er jo en god anledning til en høsttakkefest, og barna kunne fremdeles vært kledd og gjøre ting de ellers ikke gjør. Men det ville vel kanskje ikke blitt like populært om man la nøtter og frukt i spannene deres.

– Hva mener du ville vært den beste måten å feire på, om man skulle holdt seg til tradisjonene?

– Personlig må jeg si at den kristne vrien på Halloween er glimrende, hvor man har en dag der man minnes døde venner og familie. Slik det er i dag, er Halloween en barne- og ungdomsfest, men det burde være rom for at voksne også feirer denne dagen, uten at det kun skal handle om kostymer og godteri.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks