Hovedinnhold

Thorbjørg (70) har minst 20.000 snegleliv på samvittigheten - i år

ER I KRIG: Thorbjørg Moen mener hun har prøvd alt for å få bukt med de slimete udyrene. Foto: Privat
ER I KRIG: Thorbjørg Moen mener hun har prøvd alt for å få bukt med de slimete udyrene. Foto: Privat
(VG) Med snegledreperutstyret sitt går Thorbjørg Moen én morgen- og kveldsrunde i hagen sin på Nøtterøy. Daglig dreper hun rundt 300 «mordersnegler».

VG følger

- Jeg er så lei av snegler at du aner ikke. Jeg anser meg selv for å være en ganske sindig og snill dame, men jeg har ingen betenkeligheter med å drepe snegler, sier Moen til VG.

Hver eneste dag tar hun med seg en pølseklype og en plastpose med et par desiliter grovsalt oppi, og går på sneglejakt.

Ifølge Moen plukker hun opp mot 200 på hver runde, vanligvis én gang om morgenen og én gang på kvelden.

Er du Norges beste sneglekriger?Fortell oss hvor mange du har tatt og send inn bilde av fangsten!

- Har prøvd alt

- Det har jeg gjort siden de begynte å komme i slutten av april. Jeg tør ikke å tenke på hvor mange det hadde vært hvis jeg ikke hadde gjort det, sier 70-åringen.

- Er du i krig med sneglene?

KOSER SEG: Sneglene koser seg under og på de mange plantene i hagen til hageentusiast Thorbjørg Moen på Nøtterøy. Foto: Privat
KOSER SEG: Sneglene koser seg under og på de mange plantene i hagen til hageentusiast Thorbjørg Moen på Nøtterøy. Foto: Privat

- Ja, jeg har i alle fall prøvd alt. Likevel ser det ut som jeg bare må fortsette å plukke. Når det er fuktig som nå, blir de ikke færre, sier Moen.

Hun har blant annet forsøkt å få bukt med mordersneglene ved å bruke gift og det biologiske nematodemiddelet Nemaslug, som anbefales av flere eksperter VG har snakket med. Ettersom sneglene spiser sine døde artsfrender, kan middelet sprøytes på snegler man allerede har drept.

- Men de spiser jo mye annet også. På pepperrotplanten min er det bare skjelettet som står igjen, sier Moen oppgitt.

Hageentusiast

Siden hun flyttet til borettslaget på Nøtterøy for fire år siden, har snegleplukkingen vært fast rutine hele sommersesongen.

- Det var noe færre i fjor og i forfjor. Men også da kunne jeg plukke 100 hver gang jeg var ute med snegledrepeutstyret. I år er det helt vanvittig, sier Moen.

Hageentusiasten forteller at noen av sneglene dufter lavendel fordi de legger seg godt til rette under lavendelplanten.

- Jordbærplanter er dessert, men aller best av hageplantene er svarthyllblomster. Når de begynner å drysse, er det alltid 30-50 snegler under busken, sier Moen.

Hun har imidlertid sett få andre naboer som er like opptatt av å fjerne sneglene. Det kan være skjebnesvangert.

- Gå sammen

- For den beste effekten bør naboer gå sammen og drepe sneglene hver eneste kveld, sier førsteamanuensis Dag Dolmen ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Det hjelper nemlig ikke at du dreper dine egne: Naboens brunsnegler legger hundrevis av egg, og det er bare et spørsmål om tid før de slimete krypene er tilbake på tomten din. Uansett hvor hardt du prøver.

- Hvis man for eksempel legger ut ølfeller, er man helt avhengig av at naboen gjør det samme. Brunsnegler har nemlig en voldsom luktesans, og sneglene på nabotomten vil også tiltrekkes av ølfellen i hagen din. Nøkkelen er egentlig å legge ut feller på naboens tomt, sier Dolmen spøkefullt.

Spådde snegleinvasjon

Allerede i april advarte flere forskere mot en sommer preget av de slimete mordersneglene i norske hager. Spådommen har tydelig slått til.

- Vi har observert mange selv og har fått henvendelser om at det er mange i år. Det er i alle fall en sterk økning i sammenlignet med sommeren 2010 og 2011, sa professor Arild Andersen ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB) i Ås til VG Nett fredag.

Artikkelen fortsetter under bildet.

SNEGLE-PEIL: Professor Arild Andersen, spesialist på iberiasneglen som de seneste år har invadert Norden. Her fotografert i laboratoriet ved Bioforsk, Universitet for miljø- og biovitenskap på Ås. Foto: Kyrre Lien / Scanpix
SNEGLE-PEIL: Professor Arild Andersen, spesialist på iberiasneglen som de seneste år har invadert Norden. Her fotografert i laboratoriet ved Bioforsk, Universitet for miljø- og biovitenskap på Ås. Foto: Kyrre Lien / Scanpix

Det er klimaet som avgjør sneglebestanden fra år til år.

- Fuktig sommer og høst i fjor, en mild vinter og fuktige dager nå, gjør at det er og har vært ypperlig klima for brunsneglen til å overleve og formere seg, sier seniorforsker Solveig Heukeland ved Bioforsk Plantehelse på Ås.

Har snart erobret hele Norge

Inntil for et par år siden var store deler av Nord-Norge skjermet for sneglen, men nå finnes den helt opp til Finnmark.

Enkelte steder er det oppdaget dobbelt så mange brunskogsnegler i år, sammenlignet med fjoråret.

- Hordaland og Vestfold er svært berørt i år, og det blir flere og flere langs Oslofjorden og Mjøsa. I Sør-Norge er det bare på høyfjellet og i indre deler av Østlandet man slipper den, opplyser Haukeland.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer