Hovedinnhold

Åpen strid i Ap om sosialpolitikken

<p>AP-SJEF: Hadia Tajik leder Aps programkomité. Hun avviser beskyldninger om høyredreining i sosialpolitikken.</p>

AP-SJEF: Hadia Tajik leder Aps programkomité. Hun avviser beskyldninger om høyredreining i sosialpolitikken.

Foto: Frode Hansen, VG
Kun dager før landsmøtet i Ap åpner, bryter det ut en åpen og delikat intern strid om en vesentlig del av partiets sosialpolitikk.

Denne saken handler om:

På den ene siden står nestleder Hadia Tajik, resten av partiledelsen og sentralstyret.

På den andre siden står alle Aps medlemmer av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, samt et stadig voksende antall fylkeslag.

Sentrale kilder i Ap sier til VG at utfallet av avstemningen er høyst uklar, men at grasrotopprøret mot ledelsen har hatt vind i seilene de siste ukene.

Valgforsker om Aps velgerflukt: – Situasjonen er kritisk

«Thriller-avstemning»

Stridens kjerne er dette forslaget fra programkomiteen, som Tajik har ledet, om å kutte i retten til Arbeidsavklaringspenger (AAP):

«Redusere AAP til to år for personer født etter 1990. Samtidig sørge for gode unntaksordninger for a sikre forsvarlig behandling av personer med langsiktige helseutfordringer».

Denne formuleringen har fått blant andre tidligere stortingspresident Dag Terje Andersen og tidligere statsråd Rigmor Aasrud til å se rødt. Kritikerne mener forslaget er for høyreorientert.

VGs Frithjof Jacobsen kommenterer: Støre kan bli statsminister. Men først må han bli politiker.

<p>REDD HØYREDREINING: Dag Terje Andersen (Ap) frykter høyredreining. Her sammen med Erna Solberg etter Jo Benkows begravelse.</p>

REDD HØYREDREINING: Dag Terje Andersen (Ap) frykter høyredreining. Her sammen med Erna Solberg etter Jo Benkows begravelse.

Foto: Kristian Helgesen, VG

Dag Terje Andersen er også tidligere arbeids- og sosialminister for Ap, og i dag partiets fraksjonsleder i arbeids- og sosialkomiteen.

– Programkomiteen har foreslått noe som mange av oss er veldig uenige i. Vi er enig i det komiteen forslår på tiltakssiden. Men jeg synes det er en feilslutning å tro at du får raskere behandling ved å ta ytelsen fra noen. Vi tror dette vil føre til at mange vil falle utenfor, eller bli trygdet, som kanskje kunne unngått det, og det synes vi er feil, sier Andersen til VG.

Les også: Velgerne sier nei til et tredje kjønn

Svake grupper

I dag kan ungdom motta AAP i «inntil fire år». Høyre foreslo nylig å kutte AAP til alle fra inntil fire til inntil tre år, med virkning fra nyttår.

Les også: Strammet inn for sosialhjelpsklientene fra nyttår

– Det vi er redd for med å sette grensen ved to år, så risikerer vi at det er mange som ville ha prøvd å holde seg i jobb, ender opp som trygdet. Eller de ender på kommunens sosialhjelpsbudsjett, eller aller verst, de som ender utenfor alle ordninger. Vi mener at to år er et altfor kort løp. Det er riktig at mange venter for lenge på tilbud om jobb, men da må gjøre noe med det i stedet, og ikke ta ytelsen fra folk, sier Dag Terje Andersen.

Den tidligere partisekretæren fra Vestfold frykter at svake grupper kan bli skadelidende.

– Folk som har kreft, for eksempel. Mange av dem ønsker ikke å gå over på trygd. Det tar mer enn to år å få dem tilbake i jobb. Det kan også dreie seg om trafikkskadede, og folk med psykiske lidelser. Tallene viser at det er mellom år to og tre, og mellom år tre og fire, at det er ganske mange som kommer tilbake, men som har vært avhengige av lange løp, sier Andersen.

VG følger arbeidsledighet Les alle våre saker om temaet her!

Ikke høyredreining

Men Hadia Tajik har ingen planer om å gi etter for kritikken fra Andersen. Tajik var tidligere Andersens politiske rådgiver da han var nettopp arbeids- og sosialminister.

– Dette er en del av en større aktivitetsreform for unge og uføre. Vi har ingen tid å miste. I dag går mange av dem på AAP i flere år. Noen av dem kommer seg ikke ut av det igjen. Andre havner på uføretrygd. Vi vil kutte det ned til to år for de født etter 1990 og senere, selvsagt med gode unntaksordninger, og vi gjør det fordi det i den andre enden er en jobbgaranti. På den måten gjør vi en kombinasjon av å stille krav og ha forventninger, men også stille opp, sier Tajik.

Hun avviser kritikken om høyredreining:

– Høyre vil kutte ned AAP generelt. Men vi skiller også fra Høyre ved at de er et parti som bare vil stille krav, men som ikke stiller opp i den andre enden. Vi kutter AAP, men vi stiller opp med en jobbgaranti. Samtidig mener vi at det må være gode unntaksordninger for de ungdommene som trenger noe mer tid enn to år. Poenget er at normen ikke skal være fire år, men to år.

Les også: Nå er Sp større enn Frp

– Dag Terje uenig med meg

– Det må være en veldig forskjellig virkelighetsoppfatning i partiledelsen og blant Aps sosialpolitikere?

– Jeg er enig i at vår politikk på arbeid har en viktig kontrast til høyresiden. Men jeg er ikke enig i at kontrasten handler om det er fire eller to år på AAP. Jeg mener kontrasten er å stille krav og stille opp, kontra bare å stille krav. Men jeg innser at her er Dag Terje uenig med meg.

Kom i jobb etter Facebook-melding: Truls Espen (26) åpen om dysleksien

– Men sosialpolitikerne i Ap mener åpenbart at dere går inn for en ordning som vil gjøre det sosiale sikkerhetsnettet i Norge mindre finmasket, mer høyreorientert?

– Ja, og det ville jeg ha forstått hvis vi bare kuttet i AAP. Men jobbgarantien og unntaksordningen fanger det opp igjen. Antall unge uføre har mer enn doblet seg de siste ti årene. I dag er det 14.000 unge uføre i Norge. Det er en eksplosiv vekst. Virkemidlene vi har hatt til nå, har ikke virket godt nok. Da må man våge å tenke nytt.

– Er det en enstemmig komité som står bak dette?

– Ja.

Sunnhetstegn

– Som nestleder og leder av programkomiteen, hvordan er det å ha en splittelse i en så viktig sosialpolitisk sak rett før landsmøtet?

– Jeg tenker at det er et sunnhetstegn for de demokratiske diskusjonene i partiet, at man kan ha en åpen debatt om et viktig tema som hvordan vi skal få flere unge inn i arbeidslivet. Så er vi uenige om virkemiddelet på dette punktet, men den debatten tåler landsmøtet å stå i.

Les også: Da Støre glemte skoene sine på hytta

Det er 85 000 helt ledige i Norge; av dem er det 60 prosent som mottar dagpenger.
Men de som går på arbeidsavklaringspenger er atskillig flere: Den ytelsen er det 143 000 nordmenn som får.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks