Hovedinnhold

Skal i terrormøte med David Cameron

(VG Nett) Statsminister Jens Stoltenberg lover en utvidet kamp mot terrorisme.

Denne saken handler om:

Gisseldramaet i Algerie

  • Onsdag 16. januar kl. 06.50 fikk Statoil melding om at væpnede terrorister angrep en buss med blant annet nordmenn om bord, like utenfor gassanlegget ved In Aménas, øst i Algerie.
  • Minutter senere angrep terroristene gassanlegget, hvor de tok en rekke lokale og internasjonale gisler.
  • Anlegget drives av Statoil, BP og det algeriske oljeselskapet Sonatrach. Det ligger 60 kilometer fra grensen til Libya.
  • 13 av de 17 ansatte Statoil hadde på anlegget, var norske. Tre var algeriere. En person hadde tilknytning til Canada.
  • Fire av de 13 nordmennene på anlegget kom seg i sikkerhet i en militærleir tidlig i terrorangrepet.
  • Torsdag angrep algeriske soldater terroristene. En rekke gisler og gisseltakere skal ha blitt drept, og en rekke gisler skal ha blitt befridd. Tallene er usikre.
  • Ytterligere en nordmann kom seg i sikkerhet natt til fredag og ble brakt til det lokale sykehuset i In Aménas.
  • I løpet av lørdag kom tre nye nordmenn seg i sikkerhet. Da landet også et ombygget SAS-fly på flyplassen i In Amenas for å ta hånd om skadede arbeidere.
  • Lørdag gikk den algeriske hæren igjen til angrep på terroristene, etter at gisseltakerne skal ha begynt å henrette gisler og truet med å sprenge anlegget i luften.

I redegjørelsen om gisseldramaet i Algerie tirsdag, gikk statsministeren gjennom hva som skjedde i Algerie, og hvordan de norske myndighetene håndterte situasjonen.

- For regjeringen er det viktig å umiddelbart gi tydelig beskjed. Terroristene skal ikke lykkes med å nå sine mål, sier Jens Stoltenberg.

Han kalte angrepet mot In Amenas-anlegget det mest alvorlige angrepet på norske interesser i utlandet noen gang.

- Det var en ond, villet handling, slo Stoltenberg fast.

Uro i området

- Denne regionen kjennetegnes av politisk uro, korrupsjon og det som kan kalles porøse grenser. Her har vi sett fremveksten av transnasjonale terrornettverk, sier Stoltenberg.

Islamistlederen Mokhtar Belmokhtar har tatt på seg ansvaret for angrepet. I en video hyller han det han kaller for «frigjøringsoperasjonen» i In Amenas.

Han sier det kan bli aktuelt med økt norsk tilstedeværelse i området.

- Norge har vært engasjert i Nord-Afrika i lengre tid. For omtrent et år siden utpekte vi en spesialutsending. Krisen i Mali utgjør i seg selv en utfordring. FNs Sikkerhetsråd har sagt at dette utgjør en trussel, sier Stoltenberg.

Skal møtes

Statsministeren skal nå møte Storbritannias statsminister David Cameron for å diskutere kampen mot terror - særlig mot internasjonale energiselskaper og installasjoner.

- Statsministere Cameron og jeg er enige om å møtes for å diskutere både den aktuelle krisen, og hvordan Norge og Storbritannia kan arbeide sammen for en mer helhetlig internasjonal innsats mot internasjonal terrorisme, sa Stoltenberg i sin redegjørelse.

Han sier det også kan være snakk om norsk bistand til en EU-operasjon for å støtte myndighetene i Mali.

Gisselaksjonen settes i sammenheng situasjonen i Algeries naboland, der franske styrker bidrar med å slå tilbake et islamistisk opprør nord i landet.

- Stortinget vil bli konsultert om dette blir aktuelt, sier Stoltenberg.

En avdeling med franske marinesoldater slår leir i gamle hangarer ved den militære delen av Senou Internasjonale flyplass i hovedstaden Bamako i Mali. Om noen dager skal de videre nordover for å kjempe mot islamistene som har tatt kontroll over store deler av Nord-Mali. Også franske jagerfly og heliokoptre er stasjonert ved den samme basen. Det er også noen få kvinner blant marinesoldatene. Det franske flagget kommer fort på plass, det er svært populært blant de lokale innbyggerne i hovedstaden akkurat nå. Foto: Harald Henden.
En avdeling med franske marinesoldater slår leir i gamle hangarer ved den militære delen av Senou Internasjonale flyplass i hovedstaden Bamako i Mali. Om noen dager skal de videre nordover for å kjempe mot islamistene som har tatt kontroll over store deler av Nord-Mali. Også franske jagerfly og heliokoptre er stasjonert ved den samme basen. Det er også noen få kvinner blant marinesoldatene. Det franske flagget kommer fort på plass, det er svært populært blant de lokale innbyggerne i hovedstaden akkurat nå. Foto: Harald Henden.

Frp-leder Siv Jensen slår allerede nå fast at Norge bør bidra.

- Det er avgjørende at vi sender et tydelig budskap om at vi er klare til å stille opp. Hvordan det skal gjøres, får vi komme tilbake til, sier Jensen.

Stilte krav

I gjennomgangen av gisseldramaet fortalte Stoltenberg om hvordan gisseltakerne kom med flere ulike krav - som de ikke fikk innfridd.

ANLEGGET: Det var her ved In Amenas-anlegget i Algerie gisseldramaet startet onsdag 16. januar. Foto: Statoil
ANLEGGET: Det var her ved In Amenas-anlegget i Algerie gisseldramaet startet onsdag 16. januar. Foto: Statoil

- Siden de ikke lyktes med dette, tyder mye på at de prøvde å sprenge produksjonsanlegget. Da de begynte å henrette gisler, besluttet Algerie å sette inn sikkerhetsstyrker, sier Stoltenberg.

LES OGSÅ: Fem nordmenn er fortsatt savnet etter terroren.

BAKGRUNN: Gisseldramaet i Algerie.

I etterkant av Algeries militære inngripen torsdag, gisseldramaets andre dag, ga både Jens Stoltenberg og britenes statsminister David Cameron uttrykk for at de gjerne skulle vært informert om aksjonen i forkant.

I dagene som fulgte, har disse innsigelsene blitt dempet fra både norske og britiske myndigheter.

- Vi har vært varsomme med å trekke konklusjoner. Vi ønsket et bedre bilde av situasjonen. Å håndtere en gisselsituasjon med mer enn 30 gisseltakere og et stort antall gisler er en svært vanskelig situasjon, sa Stoltenberg i redegjørelsen.

God kontakt

Stoltenberg sa videre at Norge hadde løpende kontakt med algeriske myndigheter gjennom hele krisen. Fra norsk side ble det utøvd varsomhet med å trekke noen konklusjoner rundt Algerie sin håndtering av aksjonen.

- Å håndtere en gisselsituasjon med mer enn 30 gisler og gisseltakere er svært, svært krevende. I tillegg skjedde dette på et av verdens mest øde sted. Ansvaret for denne aksjonen ligger fullt og helt hos terroristene, sier han.

Gir ros

Statsministeren benyttet også anledningen i Stortinget til å rose flere av de involvertes håndtering av krisen.

- Jeg vil rette en stor takk til alle som har jobbet med å redde liv og som profesjonelt og omsorgsfullt har støttet de pårørende. Politi, etterretning, UD og ikke minst de ansatte i Statoil har gjort en stor innsats som det står stor respekt av, sa statsministeren.

Norske ID-eksperter fra Kripos er i gang med identifisering av døde etter gisselaksjonen i In Amenas, der myndighetene oppgir at 37 gisler ble drept.

Fulgte med

Utenriksminister Espen Barth Eide har allerede bekreftet at norske spesialsoldater var i beredskap underveis i gisseldramaet.

Dagbladet skriver tirsdag også at den norske E-tjenesten kunne følge utviklingen direkte via kameraer inne på anlegget.

Sammen med informasjon fra droner, satelittbilder og informasjon fra bakken, kunne norske myndigheter vite hva som skjedde underveis.

- Etterretningstjenestens ansvar er å fremskaffe informasjon. Dette gjøres løpende. Bidraget fra E-tjenesten var av stor verdi. De bidro til at norske myndigheter var godt informert. Av sikkerhetsgrunner kunne vi ikke gå ut med denne informasjonen. Mye kan fremdeles ikke deles, sier Stoltenberg.

Opposisjonen talte

Etter redegjørelsen kommenterte opposisjonen Stoltenbergs presentasjon, og den siste ukens hendelser.

Høyre-leder Erna Solberg understreket hvor viktig det er, i etterkant av angrepet, å gå gjennom hendelsene åpent.

- Statsministeren har vært forbilledlig klar på at vi ikke skal la oss presse av vold, sier Solberg.

Høyre-lederen bedyrer at Norge må lære av hendelsene.

- Vi må lære at dette, og blant annet bli bedre på forebyging, forsterket krisehåndtering og et forsterket samarbeid med andre land, sier Solberg.

SV-leder Audun Lysbakken la vekt på hva man kan gjøre også hjemme i Norge for å forhindre terrorisme.

- Vi folkevalgte har en viktig oppgave med å sette flomlys på de som sprer alt og vi må sørge for at gift ikke sprer seg i vårt samfunn uten motstand.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks