Hovedinnhold

- Jeg ble kvotert inn i politikken. Jeg unner ingen den følelsen.

SELVTILLIT I JOBBEN: Likestillingsminister Solveig Horne (Frp) ønsker ikke at andre kvinner skal være i tvil om at de ble valgt til jobben fordi de var kompetente nok eller i kraft av sitt kjønn. Foto: TROND SOLBERG
SELVTILLIT I JOBBEN: Likestillingsminister Solveig Horne (Frp) ønsker ikke at andre kvinner skal være i tvil om at de ble valgt til jobben fordi de var kompetente nok eller i kraft av sitt kjønn. Foto: TROND SOLBERG
Det kommer ingen nye regler om kjønnsbalanse i arbeidslivet under likestillingsminister Solveig Horne (Frp). Hun har selv kjent på kroppen hvordan det er å bli kjønnskvotert.

- Personlig er jeg imot kvotering. Jeg er selv blitt kvotert inn i politikken, forteller Solveig Horne (43), barne-, likestillings- og inkluderingsminister fra Frp.

Hva mener du om kjønnskvotering? Del ditt synspunkt her! 

Kvotert inn i kommunestyret

Horne er opprinnelig utdannet butikkslakter og var ferskvareleder i en dagligvarebutikk da hun gradvis beveget seg inn i Fremskrittspartiets politiske verden på midten av 90-tallet. Ved kommunestyrevalget i 1995, var hennes navn å se på stemmeseddelen i Sola - der Haugesund-statsråden bodde i en lengre periode.

Det er et nasjonalt mål om at 40 prosent av den politiske ledelsen i landets 428 kommuner skal bestå av kvinner. Dette var også ambisjonen i Sola for snart tjue år siden.

- Unner ingen den følelsen

Under valget fikk Hornes lokallag to representanter inn i kommunestyret. En av dem var Solveig Horne.

- En mann måtte tre til side for at de skulle få inn en dame i kommunestyret, og da ble det meg. Jeg gikk mange år og slet med spørsmålet: «Er jeg her fordi jeg er flink og dyktig, og fordi de trengte min kompetanse, eller er jeg her fordi de trengte en kvinne?»

- Jeg unner ingen å gå med den følelsen, sier statsråden i dag.

Kun menn i lutefisklag

VG har den siste uken satt søkelys på Høyre/Frp-regjeringens likestillingspolitikk.

En opptelling viser at syv av ti i statsrådenes nærmeste politiske ledelse er menn. Blant dem er Erna Solbergs statssekretær Sigbjørn Aanes (H), som tidligere denne måneden inviterte 70 personer - kun menn - fra politikk, næringsliv og journalistikk til et lutefisklag i Høyres hus.

Næringsminister Monica Mæland (H) gikk senere ut og sa at til tross for at regjeringen er imot kjønnskvotering, vil den frede regelen om 40 prosent kvinner i ASA-styrene.

- Legge til rette for kjønnsbalanse

Reglen som gjelder for næringslivet, er ikke like vel bevart i Kommune-Norge. 72 kommuner har under 30 prosent kvinner i kommunestyret. I forrige uke tilbød kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) en hjelpende statlig hånd til lokalpolitikerne for å få kjønnene i balanse.

- Vi må legge til rette for kjønnsbalanse i et moderne lokaldemokrati, sa Sanner til NTB, som ville sette en valgforsker til å granske sammensetningen av de 72 kommunestyrene.

Trengte en kvinne

VALGT INN SOM KVINNE: Solveig Horne ble valgt inn i kommunestyret i Sola i 1995. Da dette bildet ble tatt i 2001, var hun leder av Rogaland Frp. Foto: NTB/SCANPIX
VALGT INN SOM KVINNE: Solveig Horne ble valgt inn i kommunestyret i Sola i 1995. Da dette bildet ble tatt i 2001, var hun leder av Rogaland Frp. Foto: NTB/SCANPIX

I 1995 ble Solveig Horne valgt inn i formannskapet og to hovedutvalg i Sola.

- Jeg måtte være der fordi de trengte en kvinne. En annen person med større interesse for fagfeltet kunne kanskje ha gjort en bedre jobb, tror hun.

- Var han som ikke fikk jobben mer kompetent enn deg?

- Jeg var småbarnsmor og måtte inn i flere utvalg. Det var en travel tid. Kanskje hadde han mer interesse og tid til å sitte i dette utvalget, svarer likestillingsministeren.

Har blitt behandlet som likeverdig

Hun ville derimot ikke vært foruten erfaringene hun høstet ved å sitte i disse utvalgene - selv om hun mener hun skulle ha klart å komme seg inn den døren uten å bli kvotert.

- Flere kvinner våger ikke å søke seg til lederstillinger fordi de frykter de ikke er gode nok. Har du noen gang kjent på en mindreverdighetsfølelse?

- Ja, helt i begynnelsen, da jeg ble kvotert inn. Etterpå har jeg ikke det. I Frp har jeg alltid blitt behandlet som en likeverdig, svarer Horne.

Mente likestilling hadde gått for langt

Den rødgrønne opposisjonen har trukket frem at statsråden i et intervju med Dagbladet Magasinet i november i fjor fikk spørsmål om likestillingen mellom kjønnene hadde gått for langt. «På enkelte områder har den det. Den er blitt for politisk styrt, man har blandet seg inn i sfærer der familien bør få bestemme selv», svarte Horne den gang.

Da VG stiller det samme spørsmålet i dag, svarer hun at vi er kommet veldig langt, men at Norge som nasjon fremdeles har en vei å gå.

- Får kjeft

Statsråden er lei av at venstrefløyen i norsk politikk forteller henne hva som er gode og dårlige virkemidler for likestilling.

- Venstresiden har fått lov til å definere hva som er god likestilling, også får vi kjeft bare fordi vi utvider felleskvoten til småbarnsforeldre, øker kontantstøtten med tusen kroner og at vi ikke bygger opp flere nye ressurssentre.

- Gikk venstresidens likestillingspolitikk for langt?

- Det er mange kvinner i fortiden som har gått i bresjen for at vi har kommet så langt som vi er i dag. Men likestilling er mer enn byråkrati og å gå med paroler i 8. mars-tog.

Horne lover at Høyre/Frp-regjeringen skal jobbe like hardt for likestilling, men at den vil bruke andre virkemidler og «snakke på en annen måte».

- Det som er viktig for kvinner i 2014, er å bli selvforsørgende og få seg arbeid, konkluderer Horne.

Det kommer ingen flere kjønnskvoteringer under henne. De kvoteringsreglene som allerede eksisterer, blir imidlertid værende.

Respekt for moren

- Jeg har mer tro på det at du skal velge kvinner og menn ut fra kompetanse og kvalitet, uten at de skal kvoteres inn. Det kan godt hende det tar litt lenger tid å få oppnådd 50/50 eller 40/60 i ulike utvalg, men jeg tror det er den rette veien å gå.

- Har du noen kvinnelige forbilder?

- Det er mamma. Vi er fem søstre, og vi hadde faste oppgaver, for pappa pendlet. Det at hun klarte å kombinere en lederstilling i kommunen med fem unger, synes jeg det står respekt av, svarer statsråden.

43-åringen har selv to barn, en sønn på 23 år og en 17 år gammel datter. Når hun ser på henne og de jevngamle venninnene, tenker Horne at jenter i dag kan nå hvor langt de vil - bare de tror på seg selv. I datterens klasse er det et flertall av jenter i realfagsutdanningen, forteller Horne.

Bekymret for guttefrafall

Dette viser ifølge henne at jenter har vært flinkere enn gutter til å velge utradisjonelle yrkesretninger.

- Har vi mer behov for en guttebølge enn en jentebølge?

- På noen felt tror jeg det. Det er bekymring at flere gutter faller fra i videregående skole. Flere gutter bør tørre å søke seg til utdanninger for å bli førskolelærere og sykepleiere. I fremtiden vil vi trenge arbeidskraft, også menn, til det som betegnes som kvinnedominerte lavlønnsyrker, svarer likestillingsministeren.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer