Hovedinnhold

Carl I. Hagen: Lær barna norsk eller mist støtte

** Tvungen barnehage ved dårlig norsk ** Nekt barne-tv fra hjemlandet ** Kutt støtte til foreldre som nekter ** Høyre har liten tro på forslaget

MISLYKTES? Carl I. Hagen (t.h.) mener byrådsleder Stian Berger Røsland og resten av Oslo har mislyktes med integreringen og norskopplæringen. Nå vil han ha sterke tiltak. Foto: Krister Sørbø/VG
MISLYKTES? Carl I. Hagen (t.h.) mener byrådsleder Stian Berger Røsland og resten av Oslo har mislyktes med integreringen og norskopplæringen. Nå vil han ha sterke tiltak. Foto: Krister Sørbø/VG
Med trusler om kutt i støtte eller å miste barna, vil Frp sende en hær med Oslo-byråkrater for å sjekke at alle innvandrerfamilier lærer opp barna i norsk og norske samfunnsforhold.

Denne saken handler om:

Det er kjernen i et forslag Carl I. Hagen (Frp) leverer til Oslo bystyre i dag. Han har støtte i egen partigruppe, men har ikke undersøkt muligheten for å få flertall i bystyret.

- Vi kan ikke lenger sitte stille å se på at norske barn født av norske statsborgere møter på skolen første skoledag uten å kunne norsk. Det er omsorgssvikt, og omsorgssvikt får konsekvenser, sier Hagen til VG.

Gruppeleder for Høyre i Oslo bystyre, Øystein Sundelin, har ingen tro på at Hagen får gjennomslag:

- Dette forslaget kommer neppe til å få flertall i byrådet, sier Sundelin til VG.

Les også: Vil ha folkeavstemning om innvandring 

I et forslag om å opprette en egen integreringsetat (IE) i Oslo kommune foreslår den tidligere Frp-formannen en rekke dramatiske tiltak:

** Ved hjemmebesøkene etter fødsel skal den nye integreringsetaten varsles dersom foreldrene ikke har en plan for å lære barnet norsk.

** Ansatte på helsestasjonene skal ha plikt til å varsle integreringsetaten om familier som trenger hjelp med å lære norsk eller norske lover og regler.

** Etaten skal fortelle familiene om hva som er god norsk barneoppdragelse, advare mot søskenbarn-ekteskap og advare om straff ved omskjæring.

** Etaten skal ha full kontroll over offentlige ytelser, og bruke trussel om pengestopp som virkemiddel for å få familiene til å lystre etatens krav.

- Resultatene viser at det fortsatt er mange barn som kommer på skolen uten å kunne norsk. Vi trenger en bedre innsats fra noen som har overordnet myndighet, og derfor trenger vi en integreringsetat, sier Hagen.

Høyre-gruppeleder Sundelin mener det ikke er grunn til å svartmale integreringstiltakene som er gjort i Oslo:

- Nei, dette går i riktig retning. Blant annet de nasjonale prøvene viser hvor god osloskolen er, også i områdene der det er mange innvandrerbarn. Vi har gjort mye for å bedre opplæringen for de som ikke har lært godt nok norsk hjemmefra. Vi har økt innsatsen fra og med førsteklasse på barneskolen og har bevilget ekstra penger til lærere, sier Sundelin.

- Omsorgssvikt

Hagen mener etaten må stille flere konkrete krav til innvandrerfamilier:

** En plan for hvordan barna skal lære norsk.

** Si nei til å se barne-tv-programmer fra hjemlandet dersom det ikke kan norsk.

** Tydelige informasjon om norsk samfunn og historie.

** Si klart fra om at barna skal kunne delta i norsk hverdagsliv, som idrett og på bursdager hos etnisk norske.

** Klar beskjed om forbud mot omskjæring, og at hvis barna ikke lærer norsk er det omsorgssvikt.

- Å ikke lære barna norsk er omsorgssvikt, og da risikerer foreldre å miste omsorgen for barna. Vi vil i tillegg gi integreringsetaten muligheten til å stoppe stønader, som sosialstøtte dersom foreldrene ikke følger opp.

Hos Høyres gruppeleder møter Hagens kravliste liten begeistring.

- Folk skal få de ytelsene de har krav på. Jeg er enig med Hagen i at vi skal være strenge, men at trygdepenger skal baseres på hvilke tv-program barna ser på er jeg ytterst skeptisk til, sier Sundelin.

Hagens bystyrekollega og Frps innvandringspolitiske talsmann Mazyar Keshvari er derimot full av lovord.

- Frp viser med dette at vi som vanlig tar integrering på største alvor. Det er barn i byen vår som begynner på skolen uten å kunne ett ord norsk. De tiltakene som har vært satt i gang tidligere har ikke fungert, og derfor trenger vi en slik etat, sier Keshvari til VG.

Byrådslederen skeptisk

I et tidligere utkast VG har sett antydet Hagen at etaten trenger 30-50 ansatte, men det er fjernet fordi Hagen mener det må utredes videre.

- Vil ikke dette gi økt byråkrati?

- Dette er ikke byråkrati, men folk som er på besøk og veileder familier til barnas beste. Deler av dette arbeidet gjøres allerede av barnevernet og ansatte på helsestasjoner.

- Hvorfor er det viktig med en egen etat?

- Fordi det har vist seg at dagens system ikke fungerer. Det er behov for en ny etat med ansvar for å koordinere innsatsen til skoler, barnehager, barnevernet, helsevesen, bydeler og frivillige organisasjoner, sier Hagen, og fortsetter:

- Vi vet det er områder i byen hvor det er noen foreldre som motsetter seg at barna skal bli for vestlige. Men hvis man har valgt å bo i Norge er det barnets beste som skal gjelde. Da må barna lære norsk. I tillegg er det best med harmoniske og homogene forhold selv om samfunnet består av folk fra ulike kulturer.

SKEPTISK: Byrådsleder i Oslo Stian Berger Røsland. Foto: Jan Petter Lynau/VG
SKEPTISK: Byrådsleder i Oslo Stian Berger Røsland. Foto: Jan Petter Lynau/VG

Heller ikke byrådsleder Stian Berger Røsland (H) tror Hagens forslag blir gjennomført.

- Så vidt meg bekjent er det ikke adgang til å stoppe offentlig støtte ut fra manglende engasjement for språkopplæring. Jeg tror heller ikke det er ønskelig politikk. Jeg tror ikke barn som ikke får god norskopplæring får det bedre av at familien får svakere økonomi, sier Røsland.

Han innrømmer derimot at for mange skolestartere ikke kan godt nok norsk:

- Det er et viktig mål å redusere antall som ikke kan godt nok norsk, men det dreier seg mer om å få flere inn i barnehage på et tidligere tidspunkt, og å styrke norskopplæringen i barnehagene, sier Røsland.

Hagen sier at dersom det ikke finnes hjemler for å stoppe støtte, vil han følge opp arbeidet med dette for å gjøre det mulig.

Det er ikke første gang Hagen forslår et kontrollorgan for innvandrere: En «innvandreretat» sto høyt på den daværende ordførerkandidatens ønskeliste under valgkampen i 2011.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene