Hovedinnhold

Søndag får han Krigskorset - derfor ble han krigshelt

KRIGSRÅD: Her er de norske marinejegerne klar over at Taliban ligger i bakhold. Legg merke til at hjelmene er på og toppskytterne er klare. Foto: MJK
KRIGSRÅD: Her er de norske marinejegerne klar over at Taliban ligger i bakhold. Legg merke til at hjelmene er på og toppskytterne er klare. Foto: MJK
Her tar Trond André Bolle krigsråd med sine marinejegerkolleger. De har akkurat fått vite at Taliban har fått ordre om å drepe dem.

Denne saken handler om:

Valgene som den avdøde orlogskapteinen fra Vestby i Akershus tok i Helmand-provinsen i Sør-Afghanistan de kritiske dagene i november i 2005, fikk avgjørende betydning:

De norske soldatene klarte utrolig nok å komme seg helskinnet ut av Talibans bakholdsfeller uten tap.

VG kan i dag fortelle den ytterst dramatiske historien om de norske marinejegernes operasjon langt inne i Taliban-land i 2005.

I FELT: Trond André Bolle i operasjon i Helmand. Sør-Afghanistan i 2005. Foto: MJK
I FELT: Trond André Bolle i operasjon i Helmand. Sør-Afghanistan i 2005. Foto: MJK

Ifølge Forsvarets hemmelige innstilling er det denne historien som gjør at Trond André Bolle i morgen blir hedret med landets høyeste utmerkelse - Krigskorset med sverd.

Selv får ikke tobarnsfaren oppleve den store dagen. 41-åringen var en av fire norske soldater som ble drept av en bilbombe i Afghanistan 27. juni i fjor.

Alfa-skvadronen fra Marinejegerkommandoen, med Bolle i lederrollen, var under amerikansk kommando da de tok seg inn i «løvens hule» i november 2005.

- Vi studerte kartet og kom til at det sannsynligvis var stor fiendtlig aktivitet i Helmand. Amerikanerne delte vårt ønske om å gå inn der, sier sjef for Marinejegerkommandoen, kommandørkaptein Tom Robertsen.

Les også: Hedret av britiske spesialstyrker

Amerikanske og britiske spesialstyrker var fortsatt opptatt i jakten på Osama bin Laden og hans partnere i grenseområdene til Pakistan. Det var derfor ikke lett for de norske marinejegerne å få tilgang til satellitter, fly, droner og andre overvåkingskapasiteter.

Taktikken var å kjøre til noen begynte å skyte på dem, for deretter å finne ut hvem angriperne var.

- Etter hvert som skvadronen kom i skuddvekslinger og bakhold, ble de tilført etterretningsressurser og ble et problem for Taliban i deres kjerne- og hvileområder, sier Tom Robertsen.

Utenfor Musa Qaleh, verdens største senter for opiumsproduksjon, hadde marinejegerne lagt seg til i en defensiv posisjon for natten. De som ikke var på vakt ble vekket av øredøvende beskytning.

Minst tre Taliban-soldater ble truffet, og de andre trakk seg tilbake etter det kontante motangrepet fra de norske marinejegerne.

Dagen etter valgte Trond Bolle å ta skvadronen nordover i Helmand. På et tidspunkt fikk de klare indikasjoner på at Taliban forberedte seg på nedslakting av de fremmede «spionene». Talibans strategiske ledelse skal ha gitt ordre om å kjempe til siste mann.

Artikkelen fortsetter under bildet

NESTE TREKK: Kart og etterretningsopplysninger ble nøye studert før Bolle ledet Alfa-skvadronen videre. Foto: MJK
NESTE TREKK: Kart og etterretningsopplysninger ble nøye studert før Bolle ledet Alfa-skvadronen videre. Foto: MJK

I den trange Baghnidalen i Helmand ventet de fiendtlige krigerne i skjulte posisjoner i høyden på at Trond Bolle og kollegene hans skulle dukke opp i siktene deres.

- Skvadronen var delt på dette tidspunktet. En tropp befant seg nord for en landsby, mens Trond og skvadronledelsen befant seg i selve landsbyen. Trond Bolle iverksatte umiddelbart forflytning for å komme den andre troppen til unnsetning, forteller Tom Robertsen.

Det var bare en mulig fluktrute: Gjennom området hvor bakholdet var satt opp.

- Trond bestemte seg for å vente på mørket. Det tok fem timer. De ba også operasjonsbasen sørge for at de hadde mulighet for luftstøtte før de beveget seg videre.

Med en serie bevegelser i terrenget egnet til å finte ut opprørerne, kjørte marinejegerne med nattsynbriller på inn i bakholdsområdet.

Fra sine posisjoner i høyden fulgte Taliban med dem hele tiden. Da krigerne på en observasjonspost viste tegn til å angripe, ventet Trond Bolle til det rette øyeblikk for å engasjere dem. Marinejegerne nedkjempet talibanerne og kjørte videre.

Med et 200 meter høyt fjell på den ene siden og et ditto dypt juv på den andre, og bakveien blokkert av fiendtlige styrker, var det bare én vei ut. Etterretningene viste at Taliban hadde plassert ut skjulte veibomber på den veien.

- Det løste Trond ved å vente til det ble enda mørkere og sende ut fremste patruljefører foran kolonnen og ta ut en ny rute utenfor veien. Han visste at Taliban hadde problemer i mørket, og at de ville slite med å komme seg i nye posisjoner i fjellsiden, sier Tom Robertsen.

Nærmere to timer tok det å lirke kjøretøyene forbi veibombene. Adrenalinet pumpet voldsomt da de var kommet gjennom bakholdet og i sikkerhet.

Tom Robertsen karakteriserer det som å spille sjakk i blinde.

- Motstanderen har låst deg til brettet, Da gjelder det å bruke kunnskapen sin kreativt og foreta de rette valgene basert på etterretningsbildet som er tilgjengelige og de tildelte ressurser, sier han.

Les også: - Medaljen gir meg ikke Trond tilbake

Etter å ha kartlagt fiendtlig aktivitet i Helmand, førte Trond Bolle skvadronen inn i naboprovinsen Uruzgan - også dette området var totalt dominert av Taliban. I flere dager snuste de seg fram, før Taliban forberedte storangrep. Det var klare indikasjoner på at skvadronen skulle angripes for enhver pris, og at tyngre våpen og eksperter skulle hentes inn.

I fem dager utmanøvrerte Trond Bolle og hans kolleger fienden slik at de ikke klarte å angripe dem. Men igjen hadde Taliban plassert ut veibomber gjennom et trangt pass hvor opprørere lå på lur i en hule i fjellsiden.

Marinejegerne angrep stillingen og kalte inn flystøtte for å bombe nærområdet til hulekomplekset. Situasjonsforståelsen og de taktiske valgene ble avgjørende for at de kunne komme seg ut av situasjonen uten egne tap.

«Selv om den enkelte situasjon kan være sammenliknbar med andres innsats i operasjonsområdet, er det i dette tilfelle løsningen av ekstreme utfordringer innenfor et gitt tidsrom som er unikt og vitner om en særlig fremragende ledelse», står det i begrunnelsen for tildelingen.

- Hvordan vil du karakterisere Bolles innsats?

- Trond var rett og slett jævlig god. Han hadde den holdningen til jobben som trengs for å operere på den måten vi ønsker, sier MJK-sjef Robertsen.

LES INTERVJU MED TROND ANDRÉ BOLLES ENKE I VG HELG!

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks