Hovedinnhold

Han var sjefen for Norges E 14-spioner

«DEN GRÅ» I ARBEID: På dette unike bildet fra 1990 instruerer Ola Kaldager tre av sine spioner. Kaldager bygde opp og ledet den hemmelige organisasjonen E 14. Foto: Privat
«DEN GRÅ» I ARBEID: På dette unike bildet fra 1990 instruerer Ola Kaldager tre av sine spioner. Kaldager bygde opp og ledet den hemmelige organisasjonen E 14. Foto: Privat
(VG Nett) Her instruerer den ukjente spionsjefen Ola Kaldager (64) tre norske agenter før et oppdrag på Balkan.

VG følger

Vet du noe om saken? Tips VG!

  • MMS/SMS: 2200
  • E-post: 2200@vg.no
  • Tlf: 22 00 00 00

Dette er E 14

  • VG forteller i dag hele historien om den hemmelige spionorganisasjonen E 14 i Norge.
  • E 14 var så hemmelig at den ble lagt til anonyme lokaler i Oslo sentrum istedenfor E-tjenestens bygg på Lutvann.
  • Herfra styrte offiseren Ola Kaldager rundt 140 norske agenter i tre verdensdeler, fra 1995 til 2006.
  • Kaldager jobber nå i et sikkerhetsfirma.
  • Det finnes svært få bilder av Kaldager i offentligheten.


Den hemmelige spionorganisasjonen E 14 ble bygd opp og ledet av yrkesmilitære Ola Kaldager. Agentene kalte han kun «DG» - Den grå.

- Jeg kan ikke kommentere opplysninger om min militære bakgrunn, sier Kaldager i VG.

Kallenavnet «DG» er som tatt ut av en av Jan Guillous romaner om superspionen og spesialsoldaten Carl Hamilton - også hans sjef ble kalt «DG».

Men det den hemmelige spionorganisasjonen E 14 holdt på med, var langt fra fiksjon. Oppdragene var høyst reelle.

VG avslører i dag hele historien bak E 14, der Kaldager var den som ledet agentene som utførte til dels livsfarlige oppdrag i minst ni land. I tillegg til å operere i Irak og Afghanistan, arbeidet de norske agentene i Bosnia, Kosovo, Makedonia, Serbia, Sudan, Libanon og Syria.

Har du tips i denne saken? Kontakt VGs journalister Rolf J. Widerøe og Hans Petter Aass .

Faksimile: VG 5. februar 2011
Faksimile: VG 5. februar 2011

Agentfabrikken E 14, også kalt «Seksjon for spesiell innhenting», avdekker en hittil ukjent side ved vår nære forsvarshistorie. For å holde E 14s eksistens skjult, også for kollegaene i etterretningstjenesten, ble medarbeiderne innlosjert i anonyme kontorlokaler, og ikke på Lutvann sammen med resten av e-tjenesten. Slik eksisterte enheten fra 1995 frem til 2006.

- Det var noen få sentrale regjeringspolitikere og byråkrater, samt noen få offiserer og toppene i etterretningstjenesten som visste om dette, sier en kilde til VG.

LES ALT OM HVORDAN SPIONENE JOBBET, HVEM DE VAR OG RESTEN AV HISTORIEN OM E 14 I DAGENS VG!

I det daglige hadde de norske spionene andre yrker enn å være hemmelige agenter. De fleste var ansatt i andre avdelinger i forsvaret når de ikke var ute på etterretningsoppdrag. Men det fantes også politifolk, lærere, snekkere og jurister blant menneskene som plutselig kunne bli bedt om å utføre flere måneder lange, risikofylte oppdrag utenfor Norges grenser.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Faksimile: VG 5. februar 2011
Faksimile: VG 5. februar 2011


VG avslører i tillegg at den nå avdøde, norske krigshelten Trond André Bolle etter hvert ble sentral i den hemmelige enheten. Han var en av rundt 35 personer som utgjorde den indre kretsen som maktet å holde ut den krevende tjenesten over en lengre periode.

Bolle tjenestegjorde for det norske forsvaret da han ble drept i Afghanistan i fjor, og fikk i januar i år Norges høyeste soldatutmerkelse «Krigskors med sverd» som den første siden andre verdenskrig.

I fire år jobbet marinejegeren i Norges hemmeligste spionorganisasjon i nyere tid. VG viser blant annet i dag et unikt bilde av de hemmelige agentene med Bolle i spissen, tatt i 2000 i det sagnomsuste Khyber-passet mellom Afghanistan og Pakistan - allerede et år før Osama bin Laden lammet verden med sine terroraksjoner i USA.

Oppsiktsvekkende resultater

E 14 ble etablert som en direkte følge av urolighetene på Balkan midt på 1990-tallet. Da FN-styrkene i 1995 ble erstattet av NATO-soldater, fikk hvert land ansvar for å drive sikkerhetstjeneste for sine egne styrker.

Til tross for gode resultater, var enheten omstridt blant de få innvidde i e-tjenesten. LES MER OM DETTE I DAGENS VG.

Fra rundt 2004 skal sikkerhetssituasjonen i Afghanistan ha forverret seg så kraftig at det ble vanskelig å forsette og jobbe slik E 14 opererte. I 2005 ble E 14 faset inn i en annen enhet som drev med innhenting av informasjon gjennom menneskelig kontakt.

En rekke kilder, deriblant tidligere statsråder, bekrefter overfor VG at norsk etterretning fra midt på 1990-tallet oppnådde oppsiktsvekkende gode resultater. Opplysningene, som for en stor del kom fra den topphemmelige organisasjonen E 14, vakte dessuten internasjonal anerkjennelse, får VG opplyst.

Opptrådte sivilt

Det spesielle ved E 14-agentene var at de stort sett opptrådte som sivilister i områdene de arbeidet. Med dekkhistorier som skulle forhindre at de ble avslørt som spioner, etablerte de seg langt unna uniformerte militære styrker - i vanlige hus og leiligheter i noen av verdens farligste konfliktområder.

Å bli avslørt kunne være direkte livsfarlig.

- Det var aldri noen av oss som ble pågrepet eller drept mens enheten eksisterte. Men det var nære på flere ganger. Blant annet var det en episode i Basra i Irak, sier en tidligere ansatt i E 14, som ikke ønsker å utdype hendelsen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Faksimile: VG 5. februar 2011
Faksimile: VG 5. februar 2011


Roser innsatsen

Mannen som var forsvarsminister i Norge da den hemmelige enheten ble opprettet, berømmer spionenes innsats i verdens vanskeligste konfliktområder:

- De som utførte oppdragene, gjorde en veldig god jobb, sier Jørgen Kosmo til VG.

Han ønsker utover dette ikke å kommentere detaljer om hvordan det nye norske etterretningsarbeidet ble organisert på midten av 90-tallet.

De som i dag er toppsjefer i Forsvaret, ønsker ikke å kommentere VGs opplysninger:

- Etterretningstjenesten er fortsatt en del av statens hemmelige tjenester. Vi ønsker derfor ikke å kommentere dette, sier talsmann i forsvarsstaben, oberstløytnant John Inge Øglænd.

VG har flere ganger bedt om et intervju om E 14 med sjefen for etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen. Det er blitt avvist. Grandhagen har heller ikke ønsket å besvare spørsmål tilsendt på mail. Forsvarssjef Harald Sunde vil heller ikke la seg intervjue om E 14.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer