Hovedinnhold

Forsvarets skyttergraver: – Like viktig som under 2. verdenskrig

SESSVOLLMOEN (VG) Å grave seg ned i bakken er alt annet enn en utdatert krigføringstaktikk.

Denne saken handler om:

– På enkelte oppdrag må våre soldater bruke flere timer hver dag på å bygge skyttergraver, forteller Christian Ytterbøl, sjefssersjant på Hærens befalsskole.

Han har selv gravd frem et utall skyttergraver, blant annet på oppdrag i Afghanistan. Så snart stillingene forlates, bør de dype hullene tettes igjen.

Forsvarssjefen i gradert rapport: Forsvaret kan ikke forsvare landet

– Vi vet aldri hvor morgendagens kamper vil stå, og vi vil nødig forberede gode stillinger som fienden kan hoppe rett inn i, forklarer han.

Har egne ingeniører

For mens teknologien har revolusjonert måten vi driver krigføring på, tror Ytterbøl mange ville blitt overrasket over hvor simpelt ting fremdeles fungerer under væpnet konflikt.

– Skyttergraver er ikke noe mindre viktig nå enn under 2. verdenskrig. Uansett hvor moderne teknologien blir, er det den samme typen ild som kommer. Da har vi ingen annen måte å forsvare oss på enn å grave oss ned, forteller sjefssersjanten.

Bak han graver syv unge kvinner og menn for en plass på Hærens befalsskole. Oppdraget er et av mange de må gjennom under den siste delen av Forsvarets opptak og seleksjon, populært kalt «helvetesuka».

Enig med henne? Slik forklarer ministeren Forsvarets tillitskrise

Saken fortsetter under bildet.

<p>LÆREMESTER: Skyttergravsekspert Christian Ytterbøl holdt et øye med de ulike kandidatene som deltok under årets Forsvarets Opptak og seleksjon (FOS).</p>

LÆREMESTER: Skyttergravsekspert Christian Ytterbøl holdt et øye med de ulike kandidatene som deltok under årets Forsvarets Opptak og seleksjon (FOS).

Foto: Brian Cliff Olguin, VG

Bakken de graver i, består av mer eller mindre løs sand. Så enkelt trenger det ikke alltid å være.

– De gangene vi må grave oss ned i vanskelig terreng, for eksempel med mye røtter og steiner, har vi med oss ingeniører som er eksperter på å grave stillingssystemer. Det er veldig tidkrevende arbeid, konstaterer Ytterbøl.

Fire krav

Reglene for når en skyttergrav skal bygges, er likevel enkle: Hver gang man har tid og det vil bidra til å gjøre troppen tryggere.

Vedums generaloppgjør: – Norsk beredskap er svekket

Forsvaret har fire krav til ildstillinger, slik som en skyttergrav, forkortet «SSDS»:

• Skuddfelt: Å ha et godt skuddfelt, altså et sted å skyte fra, er øverste prioritet.

• Skjulested: Fordi du kan bevege deg usett mellom de ulike skytestillingene i skyttergravssytemet, blir det vanskelig for fienden å vite hvor du befinner deg til enhver tid.

• Dekning: Skyttergraven skal gi deg beskyttelse fra innkommende ild.

• Støtte til våpen: Kanten på skyttergraven skal gi våpenet støtte og dermed en god skytestilling.

<p>HVERDAGSLIG: Forsvarets 2. bataljon under øvelse i Latvia i 2015. Disse soldatene har etter hvert fått god erfaring med å grave seg ned.</p>

HVERDAGSLIG: Forsvarets 2. bataljon under øvelse i Latvia i 2015. Disse soldatene har etter hvert fått god erfaring med å grave seg ned.

Foto: Ole-Sverre Haugli, Forsvaret

Da Ytterbøl var i Afghanistan, gravde han og de norske soldatene vanligvis skyttergraver med plass til en eller to personer.

– Noen av gropene kan ofte være kun for knestående. Det er den hurtigste måten å grave på. Hvor mye tid man har til å grave, er selvsagt varierende, og hvis tiden blir knapp, får du bare gjøre det beste ut av det, sier han.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks