Hovedinnhold

Forsvaret overvåket journalist ulovlig

<p>ULOVLIG OVERVÅKNING: Forsvarets Sikkerhetsavdeling holder til ved Akershus Festning i Oslo.</p>

ULOVLIG OVERVÅKNING: Forsvarets Sikkerhetsavdeling holder til ved Akershus Festning i Oslo.

Foto: Fredrik Varfjell, NTB scanpix
Gjennom fire år foretok Forsvarets Sikkerhetsavdeling (FSA) ulovlige registreringer av en norsk journalist. I EOS-utvalgets ferske rapport får avdelignen kritikk.

– Det er uheldig at opplysninger om en journalist ble lagret i fire år, uten at det forelå tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag, sier Eldbjørg Løwer, leder av Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene.

FSA hadde ikke rettslig grunnlag for å samle og behandle opplysningene om journalisten.

Lovstridig

Behandlingen var også i strid med personopplysningsloven, skriver Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene i sin årlige innberetning til Stortinget.

Det var under en inspeksjon i 2015 at utvalget kom over rapporten om journalisten. Rapporten inneholdt opplysninger fra åpne kilder om fødselsår, bostedsadresse, skatt, registreringer i Brønnøysundregisteret og artikler i media om Forsvaret over
en lengre periode.

Saken fortsetter under bildet

<p>EOS-utvalgets leder Eldbjørg Løwer kritiserer Forsvarets sikkerhetsavdeling for ulovlig overvåkning av journalist.</p>

EOS-utvalgets leder Eldbjørg Løwer kritiserer Forsvarets sikkerhetsavdeling for ulovlig overvåkning av journalist.

Foto: Terje Bendiksby, NTB scanpix

Journalisten er ikke navngitt i beretningen.

– Ytringsfrihet og pressefrihet er sentrale verdier utvalgets kontroll er satt til å verne. Utvalget forventer at det ikke finner tilsvarende opplysninger i FSA igjen, sier Løwer.

FSA har opplyst at behandlingen er et resultat av saksbehandlingsfeil.

2015: Ville spre undergravende informasjon

Kjetil Stormark: Krever navn frigitt

– Jeg er dessverre ikke overrasket over de nye opplysningene, skriver den profilerte forsvars-journalisten Kjetil Stormark i en epost  til VG.

Han var en av de som Forsvarets etterretningsbataljon samlet inn informasjon om for noen år siden.

– Jeg vet ennå ikke om jeg selv er berørt av dette, men kan ikke utelukke det. Da EOS-utvalget tidligere avdekket at Etterretningsbataljonen hadde ulovlig kartlagt og registrert opplysninger om meg og flere andre journalister var det flere av oss som aldri ble formelt underrettet om dette. Da var det VG som avdekket det. Denne saksbehandlingspraksisen i EOS-utvalget er jeg kritisk til, skriver Stormark.

Flere journalister ble listet

I en annen sak, da FSA undersøkte en såkalt sikkerhetstruende hendelse, behandlet avdelingen navn på flere journalister i en saksoversikt.

EOS-utvalget tok behandlingsspørsmålet opp med FSA, selv om opplysningene
i etterkant var blitt slettet. Avdelingen opplyste at navnene ble tatt inn fordi journalistene var «potensielle mottakere av gradert informasjonen fra sikkerhetsbruddet».

FSA viste til at journalistenes navn var en del av undersøkelsen av den sikkerhetstruende hendelsen, men at det ikke ble foretatt nærmere undersøkelser av disse personene. 

Ikke relevant

Utvalget var imidlertid ikke fornøyd med FSAs forklaring:

«I avsluttende brev til FSA påpekte utvalget at det ikke kunne se noen vurderinger av nødvendigheten eller relevansen av å behandle opplysninger om journalistene i saksoversikten. Utvalget understreket på generelt grunnlag at det er alvorlig
dersom EOS-tjenestene behandler opplysninger om personer som følge av deres journalistiske virksomhet, uten at det er tilstrekkelig grunnlag for det», heter det i årsrapporten.

2013: Kartla journalister ulovlig

Oppbevarte adokat-klient samtaler

Også Politiets Sikkerhetstjeneste, PST, får kritikk i årsrapporten for lovstridig lagring av personopplysninger.

I et søk som EOS-utvalget foretok hos PST, fant de 38 samtaler som var fortrolige mellom advokat og klient, og mellom lege og pasient,

– Utvalget hørte igjennom disse samtalene. Dette er kommunikasjons som har særlig vern i lov, sier  Løwer.

Samtalene er lagret mellom 2009 og 2015. Tjenesten skulle ha tilintetgjort disse samtalene snarest mulig, og ifølge Løwer er det svært kritikkverdig at de fortsatt var oppbevart da EOS-utvalget kom på besøk.

Les også: EOS-utvalget må få se alt

Somler med klarering

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for klagesaker i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, NSM. ble i 2016 redusert fra 320 dager til 82 dager. 

Les også: Forsvarsministeren stoppet omstridt sikkerhetsinstruks

Selv om iverksatte tiltak har ført til redusert saksbehandlingstid, mener utvalget at denne fortsatt bør reduseres. Klareringsavgjørelser er ofte av avgjørende betydning for en persons livssituasjon og videre yrkeskarriere.

«Utvalget har bedt Stortinget vurdere om det bør ytes erstatning til enkeltpersoner som følge av feil klareringsmyndigheten har begått. En tilsvarende regel gjelder i dag for Sivilombudsmannen. Utvalget stiller spørsmål ved om det er en begrunnet ulikhet at det ikke finnes en slik mulighet for EOS-utvalget, skrver utvalget i årsrapporten til Stortinget. 

2014: 3000 soldater i kø for sikkerhetsklarering

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks