Hovedinnhold

E 14-spionene hadde sexforbud på jobb

Minst ti kvinner var agenter

SJEFEN: På dette bildet fra 1990 instruerer Ola Kaldager tre av sine spioner. Kaldager bygde opp og ledet den hemmelige organisasjonen E 14. Foto: Privat Faksimile: VG 5. februar 2011
SJEFEN: På dette bildet fra 1990 instruerer Ola Kaldager tre av sine spioner. Kaldager bygde opp og ledet den hemmelige organisasjonen E 14. Foto: Privat Faksimile: VG 5. februar 2011
(VG Nett) Rundt ti kvinner tilhørte den harde kjernen av norske E 14-spioner som gjennom flere år påtok seg tøffe oppdrag under farlige forhold i utlandet.

VG følger

Vet du noe om saken? Tips VG!

  • MMS/SMS: 2200
  • E-post: 2200@vg.no
  • Tlf: 22 00 00 00

Fakta

  • VG forteller i dag hele historien om den hemmelige spionorganisasjonen E 14 i Norge.
  • E 14 var så hemmelig at den ble lagt til anonyme lokaler i Oslo sentrum istedenfor E-tjenestens bygg på Lutvann.
  • Herfra styrte offiseren Ola Kaldager rundt 140 norske agenter i tre verdensdeler, fra 1995 til 2006.



Selv om kvinnene ikke var like fysisk rustet til utfordrende agentoppdrag i farlige omgivelser som sine mannlige kolleger, hadde de andre egenskaper som skal ha gjort dem til gode etterretningsagenter.

Les også: Reiste verden rundt med utrolige dekkhistorier

I tillegg til de ti feltagentene var det også kvinnelig helsepersonell som jobbet for enheten i Oslo.

Kvinner vakte interesse

VG er kjent med at E 14 benyttet kvinnelige agenter i deler av verden der menn kulturelt dominerer kvinnene. Der vakte blonde kvinner i 20-årene interesse hos flere menn som satt med informasjon, få VG opplyst.

Kvinnene måtte være så tilpasningsdyktige at de klarte å få nyttig informasjon ut av oppmerksomheten, men samtidig uten å krenke kilder som var vant til å dominere kvinnene.

LES ALT OM HVORDAN SPIONENE JOBBET, HVEM DE VAR OG RESTEN AV HISTORIEN OM E 14 I DAGENS VG!

På oppdrag i månedsvis

Selv om etterretningsarbeid ifølge flere av VGs kilder har en egen moral der målet helliggjør ethvert middel, skal de norske agentene ha fått beskjed om å opptre ryddig og redelig under utførelsen av oppdragene.

Det var uaktuelt å lokke kilder i såkalte honningfeller, der kildene settes i intime situasjoner for så å bli presset til å komme med opplysninger.

Har du tips i denne saken? Kontakt VGs journalister Rolf J. Widerøe og Hans Petter Aass .

Etter det VG får opplyst var det forbud mot å ha sex både de norske agentene i mellom, og med intim kontakt med dem som ga informasjon.

Kvinnelige og mannlige operatører var på oppdrag sammen i månedsvis. Under slike tette forhold var det fare for at kjærlighetsforhold kunne oppstå, og mulig sjalusi kunne sette hele oppdraget på spill.

Saken fortsetter under faksimilen.

Faksimile VG 5. februar
Faksimile VG 5. februar

Flertallet hadde ikke små barn

I tillegg til at det fantes kvinnelige agenter, arbeidet det også kvinner i E 14s hovedkvarter i Oslo sentrum. Disse var involvert i behandlingen av informasjonen agentene i felt samlet inn. E 14s ansatte i hjemmebasen forsøkte blant annet å avdekke sannhetsgehalten i opplysningene før rapportene fra felten ble sendt videre til etterretningstjenestens hovedkvarter på Lutvann.

Av de rundt 140 personene som skal ha utført oppdrag i regi av E 14, utgjorde rundt 40 den innerste krets som stadig gjorde oppdrag for enheten. Av disse skal rundt ti ha vært kvinner.

Flertallet av de som reiste ut på de tidvis livsfarlige oppdragene hadde ikke små barn som ventet på dem hjemme.

- Få visste om E 14

Spionorganisasjonen 14, også kalt «Seksjon for spesiell innhenting», avdekker en hittil ukjent side ved vår nære forsvarshistorie. For å holde E 14s eksistens skjult, også for kollegaene i etterretningstjenesten, ble medarbeiderne innlosjert i anonyme kontorlokaler, og ikke på Lutvann sammen med resten av e-tjenesten. Slik eksisterte enheten fra 1995 frem til 2006.

- Det var noen få sentrale regjeringspolitikere og byråkrater, samt noen få offiserer og toppene i etterretningstjenesten som visste om dette, sier en kilde til VG.

E 14 ble etablert som en direkte følge av urolighetene på Balkan midt på 1990-tallet. Da FN-styrkene i 1995 ble erstattet av NATO-soldater, fikk hvert land ansvar for å drive sikkerhetstjeneste for sine egne styrker.

Til tross for gode resultater, var enheten omstridt blant de få innvidde i e-tjenesten. LES MER OM DETTE I DAGENS VG.

Opptrådte sivilt

Det spesielle ved E 14-agentene var at de stort sett opptrådte som sivilister i områdene de arbeidet. Med dekkhistorier som skulle forhindre at de ble avslørt som spioner, etablerte de seg langt unna uniformerte militære styrker - i vanlige hus og leiligheter i noen av verdens farligste konfliktområder.

Å bli avslørt kunne være direkte livsfarlig.

- Det var aldri noen av oss som ble pågrepet eller drept mens enheten eksisterte. Men det var nære på flere ganger. Blant annet var det en episode i Basra i Irak, sier en tidligere ansatt i E 14, som ikke ønsker å utdype hendelsen.

Roser innsatsen

Mannen som var forsvarsminister i Norge da den hemmelige enheten ble opprettet, berømmer spionenes innsats i verdens vanskeligste konfliktområder:

- De som utførte oppdragene, gjorde en veldig god jobb, sier Jørgen Kosmo til VG.

Han ønsker utover dette ikke å kommentere detaljer om hvordan det nye norske etterretningsarbeidet ble organisert på midten av 90-tallet.

De som i dag er toppsjefer i Forsvaret, ønsker ikke å kommentere VGs opplysninger:

- Etterretningstjenesten er fortsatt en del av statens hemmelige tjenester. Vi ønsker derfor ikke å kommentere dette, sier talsmann i forsvarsstaben, oberstløytnant John Inge Øglænd.

VG har flere ganger bedt om et intervju om E 14 med sjefen for etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen. Det er blitt avvist. Grandhagen har heller ikke ønsket å besvare spørsmål tilsendt på mail. Forsvarssjef Harald Sunde vil heller ikke la seg intervjue om E 14.