Hovedinnhold

Forsket på doping i fitnessmiljøene siden 1992: – De fleste sitter igjen med bivirkninger

<p>BOK OM FITNESSDOPERE: Det er ikke slik at alle innen fitnessmiljøet doper seg, men det er dessverre mer akseptert enn i andre miljøer mener forsker som har fulgt doperne i mer enn 20 år.</p>

BOK OM FITNESSDOPERE: Det er ikke slik at alle innen fitnessmiljøet doper seg, men det er dessverre mer akseptert enn i andre miljøer mener forsker som har fulgt doperne i mer enn 20 år.

Foto: Yasuyoshi Chiba, Afp
Fitnessmiljøene vokser kontinuerlig fordi den moderne kroppskulturen speiler samfunnet.

Det mener Bjørn Barland, førsteamanuensis ved Politihøgskolen.

• I januar 1992 gjennomførte han sitt første intervju i fitnessmiljøet.

• Han ville forske på mennesker som doper seg i denne gruppen, og ville ha svar på ett spørsmål: 

Hvorfor doper du deg?

Resultatet ble i 1997 en doktorgrad og nå har boken Fortellinger om doping og kroppskultur kommet ut.

Han mener det generelle svaret på spørsmålet han stilte henger sammen med kravet om en perfekt kropp eller utrygghet og mangel på tilhørighet.

– For noen er ikke doping et problem, men løsningen på problemet, sier Barland.

Les også: Personlige trenere skal ha anbefalt dop til tenåringer

Anabole steroider

  • Syntetiske stoffer som har samme virkninger som testosteron.
  • Brukerne blir gjerne oppstemte, får økt selvtillit, redusert tretthet, blir energiske, utholdende og sover mindre enn vanlig.
  • Får også tanker om å være uovervinnelige og usårbare, men blir lett irritable, selvopptatt, kranglete og får humørsvingninger.

Større miljø

– Miljøene er økende i alle større byer nå, og det vokser kontinuerlig, hevder han.

– Hva er årsaken til at det er så populært?

– Heller ikke dette er det kun ett svar på, men hele fitnessbransjen er jo en del av den moderne kroppskulturen hvor det har blitt viktigere å se sunn og frisk ut. Men den moderne kroppskulturen speiler jo samfunnet på mange områder. En sunn, veltrent og «tidsriktig kropp» forteller om evnen til å sette seg mål, være metodisk og asketisk. Alt dette er jo honnørord i vår kultur, sier Barland. 

Han deler brukerne inn i tre forskjellige kategorier:

• Den proffe idrettsutøveren.
• De som har kroppsprosjekter av egne interesser.
• De som ligger tett opp mot tradisjonell rus.

Les også: NRK-profil mener proteinpulver er inngangen til doping

Et tydelig gymhierarki

Barland mener at den klassiske dopingbrukeren er en ung mann mellom 18-23 år, som har et definert mål med sitt steroidbruk.

De som er nye må innordne seg hierarkiet som råder på treningssenteret, ifølge Barland som raskt merket seg de uskrevne reglene da han var flue på gymveggen.

Bivirkninger av anabole steroider

• Fare for hjerteinfarkt


• Fare for alvorlige leverskader


• Stor muskelvekst på kort tid kan gi skader på sener og senefester


• Kviser, tap av hår, strekkmerker og pigmentflekker i huden


• Unge som ikke har passert puberteten kan risikere å stoppe å vokse – noe som ikke kan reverseres


• Kvinner kan få et maskuling utseende med mannlige trekk som dyp stemme, mer kroppshår, menstruasjonsforstyrrelser og større klitoris


• Menn kan utvikle bryster og få mindre testikler


• Begge kjønn risikerer sterilitet


• Psykiske bivirkninger som angst, humørsvingninger, irritabilitet og økt bruk av vold er relativt vanlig


• Man risikerer også alvorligere lidelser som psykoser (sinnssykdom) og alvorlige depresjoner


• Bruken er ofte knyttet til risikofylt atferd, annen type misbruk, kriminalitet og økt voldsbruk


Kilde: Antidoping Norge

Nybegynnerne er enkel å legge merke til, fordi de ofte står på feil sted heter det i en artikkel som Politihøgskolen har publisert på forskning.no.

De ser gjerne rådville ut, venter på sin tur i et apparat som allerede er opptatt. En nybegynner skal ikke se så mye i speilet, og de har gjerne et tvangsmessig forhold til treningsprogrammet sitt. Nybegynnerne skal ikke snakke om doping.

<p>EN FLUE PÅ GYMVEGGEN: Bjørn Farland er førsteamanuensis ved Politihøgskolen, og har de siste 20 årene forsket på fitnessdopere.<br/></p>

EN FLUE PÅ GYMVEGGEN: Bjørn Farland er førsteamanuensis ved Politihøgskolen, og har de siste 20 årene forsket på fitnessdopere.

Foto: Privat

Blant de kyndige utøverne finner man blant annet «strandbyggeren», som hovedsakelig bygger for en sosial arena – ikke kroppsbyggerkonkurranser.

Nå som Barland har avsluttet prosjektet gjennom den utgitte boken sin sitter han igjen med flere sterke inntrykk.

– På slutten, da jeg skrev boka, møtte jeg mange av de gamle informantene igjen. Noen hadde klart seg bra, mens andre hadde det ikke gått så kjekt med. Jeg vil vel si at de fleste sitter igjen med bivirkninger etter dopingen, sier Barland som presiserer at det ikke kan felles en generell dopingdom over fitnessmiljøet.

– Nå er det absolutt ikke slik at alle som driver med fitness doper seg, jeg drev aktivt med oppsøkende arbeid etter dopmiljøene.

Les også: Apoteket selger årlig 10.000 sprøyter til Barbie-dopet

Register for dopingdømte

I Danmark har regjeringen tatt kraftige grep for å få bukt med doping på treningssentrene. I 2013 ble det blant annet opprettet et register som alle sentre kan bruke for å sjekke om personer som ønsker å bli medlem har en dopingdom fra før av.

– Det gleder meg at vi kan intensivere kampen mot denne typen doping. Det er viktig at vi på den måten kan  finne nasjonale løsninger på de utfordringene vi opplever innen treningsdoping sier Marianne Jelved til avisen.dk da loven tredde i kraft 2013.

Også i Norge jobbes det kontiunerlig for å stanse bruken av dop innen treningsmiljøene.  Ved utgangen av 2015 hadde antidoping avtale med 428 treningssentre i Norge.

Her kan du se om ditt senter er på listen.

Avdelingsleder ved forebygging og folkehelse i Antidoping Norge, Fredrik Lauritzen forteller at de følger nøye med på de utsatte miljøene.

– Det er grunn til å tro at bruk av doping er en utfordring innad i fitnessmiljøet, sier han.

Utøvere Antidoping Norge har vært i kontakt med forteller ofte at det er akseptert å dope seg for å nå toppen fordi det er mye å vinne.

– Det er vanlig at brukere skjuler seg bak det å dope seg «riktig», slik at det ikke er farlig. Det er en misoppfatning som ikke stemmer. Mange aner ikke hva preparatene de kjøper inneholder, og bivirkningene kan for noen være umiddelbar, sier Lauritzen.

Han ser åpenbare fordeler med å innføre samme type register i Norge som i Danmark.

– Nå kan vi ikke gjøre det samme som i Danmark, da vi har begrensninger på grunn av Datatilsynet. En ting er å fjerne selve brukeren fra senteret, men like viktig er det å ikke la vedkommende ta med seg en ukultur med dopmisbruk som kan påvirke andre, avslutter han. 

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene