Hovedinnhold

Trenger tusen nye fosterhjem hvert år

**Flere melder fra til barnevernet
**Christoffers mormor: Tror flere lærer av feilen vi gjorde

I VITNEBOKSEN: Ragnhild Gjerstad gjør seg her klar til å vitne mot datteren i Tønsberg tingrett. Datteren var tiltalt for ikke å ha grepet inn i mishandlingen mot Christoffer. Foto: Alf Øystein Støtvig, VG
I VITNEBOKSEN: Ragnhild Gjerstad gjør seg her klar til å vitne mot datteren i Tønsberg tingrett. Datteren var tiltalt for ikke å ha grepet inn i mishandlingen mot Christoffer. Foto: Alf Øystein Støtvig, VG
(VG Nett) De fem siste årene har antallet bekymringsmeldinger til barnevernet økt. Foreløpig rapportering viser samme tendens i år.

Denne saken handler om:

BARN MED PLASSERINGSVEDTAK

  • 2008: 10.847 barn
  • 2009: 11.355 barn
  • 2010: 12.492 barn
  • 2011: 13.177 barn
  • Tallene sier ikke noe om hvor mange av disse barna som er plassert frivillig (med samtykke fra barn og eller foreldre) eller hvor mange som er plassert utenfor hjemmet etter vedtak i Fylkesnemda.

Det kommunale barnevernet mottok 26104 bekymringsmeldinger i første halvår av 2012. Det er en økning på tre prosent fra samme periode i fjor, første halvår i 2011 mottok barnevernet 25257 bekymringsmeldinger.

Har du en historie å fortelle? Kontakt VG Netts journalist her! 

For samme periode fra 2010 til 2011 økte antallet bekymringsmeldinger med åtte prosent. De samlede tallene for 2012 vil først foreligge i februar.

Flere flyttes

Siden 2008 viser tall samlet inn i Statistisk sentralbyrå (SSB) at antallet barn som tas hånd om av barnevernet øker årlig.

DIREKTØR: Mari Trommald i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Foto: BUFDIR
DIREKTØR: Mari Trommald i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Foto: BUFDIR

Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet, bekrefter at stadig flere tar kontakt med barnevernet.

- Det betyr, slik vi ser det, at flere ser på barnevernet som en samarbeidspartner som er der for å hjelpe barna. Barnevernet er også blitt styrket de siste årene, dette er i tråd med regjeringens satsing for å styrke det kommunale barnevernet, sier hun.

De siste årene har det vært en ønsket utvikling fra myndighetenes side at flere skal ta kontakt med barnevernet om de observerer omsorgssvikt. Trommald tror terskelen for å melde fra er blitt lavere for folk flest.

Behov for tusen ny fosterhjem årlig

I desember i 2012 er det omkring ti tusen fosterhjemsbarn i Norge, og behovet for flere fosterforeldre øker hvert år.

- Det er årlig behov for tusen nye fosterforeldre. Vi ser at flere barn har behov for å få omsorg utenfor hjemmet enn tidligere. Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert når det gjelder å få hjelp fra barnevernet. I tillegg kan det også være andre faktorer som spiller inn, kombinasjon av svak økonomi, arbeidsløshet og sykdom hos foreldre gjør at de ikke klarer å ta vare på barna sine i tilstrekkelig grad, sier hun.

- Forsto ikke før det var for sent

Ragnhild Gjerstad, mormor til Christoffer Gjerstad Kihle som ble mishandlet til døde av stefaren, uten at moren grep inn, er glad for at flere kontakter barnevernet.

- Vi må huske på at barna våre er det kjæreste vi har. Hvis ikke vi voksne melder fra, hvem skal da ta vare på ungene, spør hun.

DØDE: Christoffer Gjerstad Kihle ble bare åtte år. Foto: PRIVAT
DØDE: Christoffer Gjerstad Kihle ble bare åtte år. Foto: PRIVAT


Christoffer ble bare åtte år gammel, og i februar starter ankesaken mot hans mor, hvor hun igjen er tiltalt for ikke å ha grepet inn i mishandlingen som til slutt tok livet av sønnen.

Gjerstad tror medieoppmerksomheten rundt barnebarnets død har fått flere til å våkne.

Vil ha kontrollorgan

- Jeg tror den saken bidrar til at flere tør å si fra. De må lære av feilen vi gjorde, vi forsto det ikke før det var for sent. Kjenn på magefølelsen, hvis ikke kan det virkelig gå feil, sier hun.

Mormoren ønsker seg nå et kontrollorgan som gransker barnevernets arbeid.

- Det er viktig at barnevernet ikke opererer som en hemmelig tjeneste. Taushetsplikten deres kan også ta liv, ved at de i mange saker beskytter de voksne. Det er også store forskjeller på den hjelpen man får, avhengig av hvor i landet man vokser opp, sånn skal det ikke være. Her har det offentlige et stort ansvar, sier Gjerstad.

- Samme andel henlagt

Willy Lichtwarck, er professor og forskningsleder ved Nordlandsforskning, og har ledet et omfattende prosjekt om «Det nye barnevernet».

Ifølge han er andelen meldinger som blir fulgt opp og henlagt av barnevernet den samme, selv om andelen bekymringsmeldinger øker.

PROFESSOR: Willy Lichtwarck forsker hos Nordlandsforskning. Foto: Nordlandsforskning
PROFESSOR: Willy Lichtwarck forsker hos Nordlandsforskning. Foto: Nordlandsforskning


- Instansene melder fra hyppigere enn tidligere, men andelen meldinger fra de ulike institusjonene er ikke veldig annerledes enn vi så i perioden 1993-2008. Det er nok ulike grunner til at flere melder fra, det er blitt større oppmerksomhet rundt barn og barnevernsproblematikk. Samtidig er det ofte tilfeller hvor foreldrene sliter i større grad enn barna, sier Lichtwark.

- Flere foreldre som slet selv

Han peker også på at flere små barn blir tatt hånd om av barnevernet.

- Man er blitt flinkere nå enn før til å se barn tidligere, istedenfor å vente og se til det går over. I arbeidet med forskningsprosjektet har vi sett at veldig mange av foreldrene som er i kontakt med barnevernet selv har hatt en oppvekst hvor de ble utsatt for omsorgssvikt uten å få den hjelpen de hadde trengt, sier han.

- Har Christoffer-saken hatt noen betydning for at flere kontakter barnevernet?

- Det har vært en ønsket utvikling at flere sektorer som skole- og helsevesen melder fra til barnevernet og ser på dem som en samarbeidspartner. Det er klart at oppmerksomheten rundt enkeltsaker forsterker det ønsket, og at flere ser at barna trenger hjelp, sier Mari Trommald.

Også Willy Lichtwark tror Christoffer-saken kan ha bidratt til å skape oppmerksomhet rundt viktigheten av å melde fra.

- Alle slike hendelser gjør jo at man får en oppmerksomhet rundt barn og barnevern på en annen måte, selv om det er vanskelig å trekke noen tydelige slutninger, sier han.

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks