Hovedinnhold

Idrettspresidenten: Meningsløst med topping i barneidretten

<p>BALLKONTROLL: Idrettspresident Tom Tvedt spilte både fotball, squash, håndball og drev med turn i oppveksten. Senere ble han elitespiller og landslagsspiller i håndball.</p>

BALLKONTROLL: Idrettspresident Tom Tvedt spilte både fotball, squash, håndball og drev med turn i oppveksten. Senere ble han elitespiller og landslagsspiller i håndball.

Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix
Det er viktig å si fra dersom foreldretrenere og ledere starter med topping for tidlig, mener idrettspresident Tom Tvedt.

Denne saken handler om:

– Både barn og foreldre skal si fra. I motsetning til mange andre land drives barneidretten i Norge på dugnad, sier Tom Tvedt til VG.

I en kronikk i Bergens Tidende går han hardt ut mot elitetankegang og topping av lag i barneidretten.

Med «topping» menes at de beste barna blir prioritert på laget, for eksempel i form av spilletid, fremfor de som ikke er like gode.

 «Enkelte ganger kan det virke som om barneidretten kun eksisterer for at norske landslag en eller annen gang i fremtiden skal få gode resultater, eller for at idrettslaget skal bli kretsmestere. Begge deler blir i den store sammenhengen meningsløst,» skriver Tvedt.

<p>TOPPSPILLER: Tom Tvedt fra tiden da han var målfarlig kantspiller på Stavanger IF og landslaget. Bildet er tatt etter en kamp mot Runar 27. oktober 1991.</p>

TOPPSPILLER: Tom Tvedt fra tiden da han var målfarlig kantspiller på Stavanger IF og landslaget. Bildet er tatt etter en kamp mot Runar 27. oktober 1991.

Foto: Hugo Bergsaker, VG

Les også: Bekymret for fjortis-flukt fra fotballen

Tror det jevner seg ut

Tvedt peker på at de såkalte talentene som når de aldersbestemte landslagene ofte har én ting til felles:

– Nesten alle er født første halvår, flest første kvartal. «Talentene» har dermed kommet lengst i fysisk og motorisk utvikling på sitt årskull. Et fortrinn vi vet jevner seg ut når de blir ungdommer, sier Tvedt.

Disse ungdommene får ofte mer trening, bedre trenere, og mer spilletid enn de andre. «Dermed bidrar man til å forsterke forskjellene i nivå, samtidig som man avskriver dem som ikke anses som talentfulle,» skriver Tvedt.

– Du spilte selv topphåndball i Stavanger og på landslaget. Er ikke du selv et resultat av tidlig topping?

– Jeg kan ikke huske når det startet med topping. Men jeg drev både med turn, fotball, håndball og squash, og allsidigheten var bra for meg. Jeg spilte min første a-landskamp da jeg var 16 år. I ettertid ser jeg at det var for tidlig, men et resultat blant annet av at jeg var tidlig stor av vekst, sier Tvedt til VG.

Han mener barneidretten bør utvikle potensialet hos alle, fremfor å jakte på de beste. Slik kan man komme mye lenger, både i bredden, og senere i toppen.

Les også: Steen Jensen om barnefotballen: – Vi er altfor redde

Har alltid toppet laget

– Jeg er opptatt av å gi dem utfordringer på eget nivå. Ikke alle har samme forutsetninger. Det er lett å kalle det topping, men du kan også kalle det differensiering, sier Roger Lein fra Frosta.

Lein har vært trener for Neset G15 i nesten ti år, og har toppet laget fra begynnelsen.

– Mange mener det er viktigst å ha det gøy. Men jeg mener man ikke trenger å velge mellom å ha det gøy og å vinne – man kan gjøre begge deler. Jeg har vært tydelig på at jeg vil vinne. Hvis det betyr at én spiller må spille mer, gjør jeg det, sier Lein.

– Hvordan har foreldrene reagert på det?

– Det har vært noen diskusjoner, men det har blitt færre av dem de siste årene. Kanskje fordi foreldrene har sett at deres barn har hatt fremgang, sier Lein.

Les også: Klasseskillet øker i barneidretten

I fjor ble de Trønderske Kretsmestere, og tok seg til kvartfinalen i Norway Cup. Omtrent samtidig signerte lagets supertalent, Edvard Sandvik Tagseth (14), en avtale med Liverpool.

– Han har stort sett spilt hele tiden, i alle kamper. Men de andre på laget har klart å glede seg over at han er god. Spillerne er ivrige på trening, og synes det er gøy. Vi er sammen om å vinne, sier Lein, og legger til:

– Jeg dyrker laget. Det er viktig at alle 18 er med. Det hadde ikke vært noe gøy på fotballtrening hvis vi bare var elleve spillere, sier han.

Leste du denne?: Ekspert kritisk til manglende idrettspress fra foreldre

Ønsker debatt

– I fotballen ser vi at det kommer spillere som kan spille på topp nivå allerede når de er femten. Da er det for sent å begynne å spille «ordentlig fotball» først når man er 12/13 år, sier Jan Bøhler.

Ap-politikeren er styremedlem i Grorud fotball, har tidligere uttalt at reglene for barnefotballen bør fornyes. Bøhler mener det bør være lov å telle mål og vinne cuper og serier fra 10/11-års alderen, og advarer idrettstoppene i Norge mot å bli for politisk korrekte i diskusjonen om hvordan man skaper best mulig spillere.

– Jeg tror det er veldig viktig at man greier å fortsette å diskutere dette fremover. Jeg hører veldig mange forskjellige meninger på grunnplanet. Og barna teller målene når vi er på cup, og vet hvem som vinner. Det blir kunstig å la være å fortelle det alle vet, sier han.

I Grorud har de prøvd å gi de unge spillerne utfordringer på en måte som er innenfor dagens regelverk – blant annet gjennom å engasjere spillerutviklere, og gjennom å opprette talent-grupper.

– Der kan spillere helt ned i åtteårsalderen trene sammen med spillere opp til 15–16 år. Og vi har mye større spillergrupper i alle alderstrinn nå enn for et par år siden, sier Bøhler.

Brannfakkel fra Ap-Bøhler:–Barn må lære å vinne og tape

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks