Hovedinnhold

Filippinene krever psykologtest av norske adoptivforeldre

**Norge nekter **Ingen nye adoptivforeldre godkjent på to år

ADOPSJONSKONFLIKT: Barn fotografert ved et barnehjem i Batangas-provinsen på Filippinene i 2007. Myndighetene i landet krever nå psykologtest av alle nye adoptivforeldre før de vil sende barn til Norge. Foto: Bistand for barn/Adopsjonsforum
ADOPSJONSKONFLIKT: Barn fotografert ved et barnehjem i Batangas-provinsen på Filippinene i 2007. Myndighetene i landet krever nå psykologtest av alle nye adoptivforeldre før de vil sende barn til Norge. Foto: Bistand for barn/Adopsjonsforum
(VG Nett) Krav om psykologtester har skapt full adopsjonsstrid mellom Norge og Filippinene.

Denne saken handler om:

Fakta om adopsjon

  • De siste årene har det blitt stadig vanskelige å oppdatere. I fjor var det under 500 adopsjoner i Norge, noe som er det laveste tallet på flere tiår.
  • Hovedgrunnen til nedgangen er færre adopsjoner fra utlandet. I 2011 var tallet 304.
  • Slike adopsjoner er blitt både vanskeligere, dyrere og mer tidkrevende. De som fikk adoptert barn gjennom Adopsjonsforum i fjor hadde i gjennomsnitt ventet i fire år, og betalt 113.000 kroner, ikke inkludert reise.
  • Filippinene krever nå at førstegangssøkere skal testes med MMPI-2-RF (Minnesota Multi-Phasic Personality Inventory-2-Revised Form) og MCMI-III (Millon Clinical Multiaxial Inventory-III).
  • Familier som har adoptert fra Filippinene tidligere kan søke uten å måtte gjennomføre slike tester. Også de som søkte før kravet ble innført for to år siden, vil bli vurdert.

- Dette er svært leit for de foreldrene som gjerne ville ha adoptert fra Filippinene. Noen velger andre land, mens andre vil holde på Filippinene i håp om at dette problemet med psykologtester blir løst, sier Øystein Gudim, daglig leder i Adopsjonsforum, som er en av tre norske foreninger som formidler adopsjon fra utlandet.

Filippinene er historisk sett det tredje mest populære landet for nordmenn å adoptere fra. Siden 1970-tallet har mer enn 700 barn fra Filippinene fått nye foreldre i Norge. Men de siste to årene har det vært umulig for nye, norske adopsjonsforeldre å bli godkjent.

Bakgrunnen er at Filippinene krever at norske myndigheter skal gjennomføre to psykologtester (MMPI-2-RF og MCMI-III) på de vordende foreldrene - noe Norge nekter.

- LEI SITUASJON: - Vi har søkere som ønsker seg et barn fra Filippinene, men som ikke kan søke på grunn av kravet om psykologtest, sier Øystein Gudim, daglig leder i Adopsjonsforum. Foto: Adopsjonsforum
- LEI SITUASJON: - Vi har søkere som ønsker seg et barn fra Filippinene, men som ikke kan søke på grunn av kravet om psykologtest, sier Øystein Gudim, daglig leder i Adopsjonsforum. Foto: Adopsjonsforum


Skal avsløre psykiske lidelser

I vurderingen av testene har Barne-, ungdoms - og familiedirektoratet (Bufdir) støttet seg på råd fra Norsk Psykologforening. De mener testene er svært problematiske og har advart mot bruken.

- Dette er tester som er konstruert for å avdekke psykiske lidelser. Hverken MMPI eller MCMI er validert og kvalitetssikret for å avdekke omsorgsevne. De bør derfor ikke rutinemessig brukes til slike formål, sier Andreas Høstmælingen, fagpolitisk rådgiver i Norsk Psykologforening, til VG Nett.

Prislapp: 20.000 kroner per test

Testene vil også fordyre søkeprosessen betydelig for norske par. Adopsjonsforum antyder en ekstrakostnad på rundt 20.000 kroner per person som skal testes, altså 40.000 kroner for et ektepar.

- Hvis det kunne dokumenteres at søkerne fra Norge ikke var godt nok egnet eller utredet, ville det vært naturlig å gå dialog med Filippinene for å finne tiltak. Men når filippinske myndigheter tvert imot har sagt seg godt fornøyd med Norge som samarbeidsland, så ser vi ikke noen grunn til å påføre søkerne denne ekstrautgiften når det i tillegg er en rekke etiske betenkeligheter med å bruke slike tester i vår sammenheng, sier Morten Stephansen, leder for adopsjonsseksjonen i Bufdir.

Utført på Breivik

En av testene, MMPI-2-RF, ble brukt på Anders Behring Breivik i forbindelse med sakkyndigrapportene.

- For noen søkere vil det kunne oppfattes som støtende at de må gjennom en slik test for å få lov til å adoptere, sier Stephansen.

Han mener videre at kravet ikke er i samsvar med Haag-konvensjonen, som slår fast at det er mottakerlandets hovedansvar å sikre at potensielle adoptivforeldre er skikket. Han viser til at norske par som vil adoptere allerede utredes grundig i form av en sosialrapport i sin hjemkommune, og må deretter godkjennes av Bufetat. Omtrent 10-15 prosent av søknadene blir avslått, men kan påklages til Bufdir.

Artikkelen fortsetter under bildet

ADOPTERT BORT: Sosialarbeidere på Filippinene undersøker en baby som ble forlatt på et fly i 2010. Filippinene har i dag flere utenlandske søkere som ønsker et barn, enn de har barn å gi bort. Foto: Ap Photo/NTB Scanpix
ADOPTERT BORT: Sosialarbeidere på Filippinene undersøker en baby som ble forlatt på et fly i 2010. Filippinene har i dag flere utenlandske søkere som ønsker et barn, enn de har barn å gi bort. Foto: Ap Photo/NTB Scanpix


Har du innspill? Kontakt VG Netts journalist! 

Filippinene: Bare Norge som nekter

- Av hensyn til barnas beste har vi visse retningslinjer som skal garantere deres sikkerhet. Siden ikke alle mottakerlandene har en omfattende evalueringsprosess av potensielle adoptivforeldre, har vår helsekomité satt krav til standardiserte tester, svarer Bernadette B. Abejo, lederen av Intercountry Adoption Board (ICAB) på Filippinene, på spørsmål om bakgrunnen for kravet.

Hun viser til at en rekke andre land, blant annet Sverige og Danmark, har godtatt kravene.

- Blant alle landene som ICAB samarbeider med, så er det bare Norge som har denne uforsonlige holdningen, skriver Abejo i en E-post til VG Nett.

- Finnes ingen «foreldretest»

Norsk Psykologforening ser ikke verdien disse testresultatene skulle ha i denne sammenhengen.

- Vi vet at foreldre med psykiske lidelser kan være en risikofaktor for at barn selv kan få vansker. Samtidig vet vi at halvparten av alle voksne en eller annen gang i løpet av livet vil fylle kriteriene for en psykisk lidelse. Hvis man skal tenke seg at det diskvalifiserer for å være foreldre, så har vi et kjempeproblem, påpeker Høstmælingen.

Andre risikofaktorer, som konfliktfylt forhold mellom foreldrene eller lite sosial støtte, er andre risikofaktorer som er vel så viktige å kartlegge, mener Høstmælingen.

- Det finnes ingen tester i dag, verken personlighetstester eller kliniske tester, som kan gi oss svaret på om man er god nok forelder eller ei. Det er så mange elementer i det å være foreldre at det neppe noen gang blir mulig å teste for. Det kreves en helhetlig vurdering, utdyper Høstmælingen.

Godkjenner psykologuttalelse

Høsten 2010 reiste Bufdir ens ærend til Filippinene for å legge frem et alternativt forslag i håp om å finne en løsning. Norge er villig til å la potensielle adoptivforeldre gjennomgå en standardisert utredning hos psykolog, som resulterer i en rapport til filippinske myndigheter.

Tidligere i sommer var representanter fra filippinske adopsjonsmyndigheter i Norge, der denne problemstillingen på nytt ble tatt opp. Men situasjonen synes like fastlåst.

- Vi venter på en tilbakemelding fra norske myndigheter som skal foreslå alternative psykologtester, som vil bli behandlet av styret, sier Abejo.

Fastlåst situasjon

Men norske myndigheter lar seg ikke rokke - og vil ikke godkjenne noen form for test. Stephansen mener kravet fra Fillippinene har sitt utspring i negative erfaringer med andre land, blant annet USA som har returnert adoptivbarn fra Filippinene.

- Vårt standpunkt er at de gjerne må lage egne opplegg for disse landene, men det blir feil når det blir gjort overfor alle land, sier Stephansen.

I mellomtiden fortviler lederen av Adopsjonsforum.

- Saken har vært fastlåst i to år nå. Vi kan bare sende søknader fra foreldre som har adoptert fra Filippinene før, som ikke omfattes av kravet, men de blir færre og færre - og vil opphøre om to-tre år. Dette er ingen god situasjon og vi håper at myndighetene kan finne en kompromissløsning. Det er viktig at det ikke går prestisje i saken fra noen av partene, sier Gudim.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks