Hovedinnhold

Test deg selv - er du besatt av shopping?

Flere hundre tusen norske kvinner kan lide av shoppingavhengighet

PÅ SHOPPINGTUR: Karoline Smeby Vassjø (20), Camilla Ryen (20), Anne Karin Hvamstad (20) og Heidi Bråthen (20) har reist fra Hedmark til Oslo for å fylle handleposene. Foto: Kristian Helgesen/VG
PÅ SHOPPINGTUR: Karoline Smeby Vassjø (20), Camilla Ryen (20), Anne Karin Hvamstad (20) og Heidi Bråthen (20) har reist fra Hedmark til Oslo for å fylle handleposene. Foto: Kristian Helgesen/VG
Internasjonale undersøkelser viser at mellom 1 og 5,8 prosent av den voksne befolkningen er avhengige av shopping.

Denne saken handler om:


Av ELIESE LAUSTSEN, MONA GRIVI NORMAN og KRISTIAN HELGESEN (foto)

I Norge tilsvarer det mellom 50.000-300.000 nordmenn.

- Om lag 80-95 prosent av disse personene er kvinner, opplyser klinisk psykologspesialist Cecilie Schou Andreassen ved Universitetet i Bergen og Korus Bergensklinikkene.

Hun er leder for et nytt forskningsprosjekt og har utviklet en test som skal kunne gi svar på hvorvidt du er i faresonen eller trenger hjelp med shoppingvaner.

TA TESTEN OG FINN UT OM DU ER AVHENGIG HER! 

Sammensatt fenomen

- Shopping er for de fleste en naturlig del av hverdagen og fungerer på sett og vis som ett krydder. Det er når shoppingen blir selve hovedingrediensen, at det kan være tegn på en begynnende avhengighet, sier Schou Andreassen.

Hun mener fenomenet er et sammensatt resultat av flere faktorer, blant annet personlighetstrekk, verdier, sosial læring og vektlegging av klær og rikdom. I tillegg kommer behov for ros, oppmerksomhet og tilfredsstillelse.

- Shopping gir en enorm, men kortvarig tilfredsstillelse, og brukes til å flykte fra vonde følelser, mener spesialisten.

Å trekke bankkortet i butikken aktiverer nemlig de samme kjemiske belønningssystemene i hjernen som rus.

- Det handler om lykkestoffet endorfin, sier Schou Andreassen.

Kortvarig belønning

Det er denne kortvarige belønningen som kan gjøre shopping avhengighetsskapende ved å friste til gjentakelse gjennom tilfredsstillelse, oppmerksomhet og ros.

- Mange får også positiv feedback fra venner når de viser frem hva de har kjøpt eller når de gir gaver, understreker Schou Andreassen.

Psykolog Sondre Risholm Liverød tror mange bruker shopping som en distraksjon.

- Når vi ikke tar innover oss emosjonelle signaler og vanskelige følelser, hender det at vi distraherer oss selv gjennom ulike aktiviteter. Noen drikker alkohol, jobber døgnet rundt, biter negler eller trener overdrevent mye. Andre shopper, sier Risholm til VG.

- EN DISTRAKSJON: Psykolog Sondre Risholm Liverød tror mange bruker shopping for å slippe å ta innover seg vanskelige følelser. Foto: Privat
- EN DISTRAKSJON: Psykolog Sondre Risholm Liverød tror mange bruker shopping for å slippe å ta innover seg vanskelige følelser. Foto: Privat

Han beskriver aktivitetene som en flukt fra sitt eget indre liv.

- Overdreven shopping kan falle inn i denne kategorien og bli en slags psykisk unnvikelsesmanøver som etter hvert etablerer seg som en form for avhengighet.

- Ikke en diagnose

Kjøpemani er et mye brukt norsk ord, men ikke en diagnose i medisinsk forstand.

- Vi står ikke overfor noen «sykdom», forklarer Helge Waal, førstelektor ved klinisk institutt på Universitetet i Oslo.
Han beskriver shoppingfenomenet som «overdreven og dårlig kontrollert kjøpevane».

- Problemet sees oftest sammen med andre psykiske og sosiale vanskeligheter og har klart utgangspunkt i livsstilsendringer og kjøpepress fra ulike hold, mener høyskolelektoren.

- Ikke besatt

Men jentene fra Hedmark forsikrer at de har kontroll på shoppingvanene.

- Det blir fort et par plagg mer enn planlagt, særlig nå når ferielønn og skattepenger er på konto. Det hender jeg «gjemmer» noe av fangsten bort, innrømmer Karoline Smeby Vassjø (20) til VG.

Hun er på shopping på Karl Johan i Oslo sammen med venninnene Camilla Ryen (20), Anne Kari Hvamstad (20) og Heidi Bråthen (20). Jentene har tatt turen fra Hedmark til hovedstaden ens ærend for å handle.

Jentene tror mange shopper ekstra mye fordi de føler et motepress med krav til hvilke plagg de bør gå i.

- Vi ser jo reklamene og motemagasinene i Hedmark også, men presset er nok størst i Oslo, tror Ryen, som ofte drar på «vindusshopping» og sjekker butikkenes utvalg uten å handle noe.

Heidi Bråten er ikke like begeistret for shopping som de andre venninnene. Hun velger å prioritere opplevelser fremfor å jakte på nye klesplagg.

- Jeg må jeg tvinges ut på shopping. Det er bare ikke noe jeg velger å bruke tiden min på, sier hun.

- Vi gir henne skryt når hun handler noe, forteller Smeby Vassjø, som er hakket mer shoppingglad.

- Hva har du shoppet mest i det siste?

- På lørdag kjøpte jeg hele tre par sko. Men nå er jo foreldrene mine bortreist, så jeg slipper å gjemme dem!

Symptomer på avhengighet

Kjenner du deg «ofte» eller «alltid» igjen i minst fire av de seks beskrivelsene nedenfor, kan du ha en shoppingavhengighet.

Fremtredenhet/dominans: Du bruker mye tid til å tenke på eller planlegge shopping. Shopping dominerer tanker, følelser og atferd. Tid brukt på shopping alene definerer imidlertid ikke avhengighet. Folk kan bruke mye tid på shopping av ulike grunner, for eksempel pålagte arbeidsoppgaver, uten å være avhengige.

Toleranse: Du føler trang til å shoppe mer og mer. Shoppingen må øke i frekvens eller mengde for å oppnå samme effekt som før.

Humørendringer: Du bruker shopping for å glemme personlige problemer. Shoppingen moderer eller forbedrer humøret.

Konflikt: Du handler på en sånn måte at det går utover økonomi, samliv, jobb eller studier. Shoppingen skaper konflikter i sosiale relasjoner og livsområder.

Abstinensymptomer: Du blir rastløs eller urolig om du forhindres fra å shoppe. En følelse av ubehag inntrer hvis shoppingen eller muligheten for shopping reduseres eller opphører.

Tilbakefall: Du har forsøkt å kutte ned på shoppingen uten å lykkes og opplever en tendens til å falle tilbake til gamle atferdsmønstre, selv etter langvarig kontroll eller fravær av overdreven shopping.

Laget av psykologspesialist Cecilie Schou Andreassen ved det psykologiske fakultetet i Bergen.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks