Hovedinnhold

Selbekks ukjente historie:  Moren var flyktning og bestefaren nazioffiser

FORFATTER: Vebjørn Selbekk utgir i dag ny bok. Her skriver han blant annet om besteforeldrene fra DDR.
FORFATTER: Vebjørn Selbekk utgir i dag ny bok. Her skriver han blant annet om besteforeldrene fra DDR. Foto: Jan Petter Lynau
En marsdag i 1957 fikk ni år gamle Hannelore Kroll og den tre år eldre broren plutselig beskjed av mamma om at de skal forlate sitt hjem for godt. Slik ble Vebjørn Selbekks mamma flyktning.

Det skriver avisredaktøren i sin nye bok «Fryktens Makt – Frihet eller taushet i terrorens tid», som kommer ut i dag. Her forteller han detaljert om sin familiebakgrunn fra Øst-Tyskland, også kjent som DDR.

Bestefaren Martin Kroll giftet seg i 1941 med sin utkårede Charlotte. På brudebildet er hun kledd i klassisk, hvit brudekjole. Han i stram offiseruniform. Martin er løytnant i Wehrmacht.

Sammen fikk det tyske paret to barn. Hannelore, som senere blir Vebjørn Selbekks mamma, er en av dem.

I boken sin har Selbekk selv omtalt bildet i kapitlet «Det nazistiske brudebildet», selv om han ikke skriver at Martin var en overbevist nazist og selv om det ikke var slik at alle offiserer i Wehrmacht nødvendigvis var nazister. Selbekks bestefar var med på innvasjonen av Frankrike før han senere ble skadet på Østfronten.

Les også:Selbekk publiserer Muhammed-tegningene på nytt

Stolt over bestemor

<p>BRUDEBILDE: Charlotte og Martin Kroll giftet seg i februar 1941. Han iført sin uniform med jernkorset på brystet. De to er Vebjørn Selbekks besteforeldre på morsiden.</p>

BRUDEBILDE: Charlotte og Martin Kroll giftet seg i februar 1941. Han iført sin uniform med jernkorset på brystet. De to er Vebjørn Selbekks besteforeldre på morsiden.

Foto: Privat, Privat

Martin og Charlotte skiller seg etter at krigen er over, men begge blir boende øst i det delte landet Tyskland. Helt til Charlotte altså finner ut at dette er ikke et blivende sted for den lille familien hennes. Her – i DDRs regime – vil ikke barna få den friheten hun ønsker for dem.

Dermed legger de ut på en farlig flukt, som til slutt ender opp i Vest-Berlin. Samtidig har eksmannen, Hannelores pappa, Vebjørns bestefar, meldt seg inn i kommunistpartiet.

– Jeg håper jeg slekter mer på bestemor enn på bestefar, sier Vebjørn Selbekk i dag.

Han fortsetter:

– Bestefar ble en lydig tjener for to av de mest ekstreme regimene i det forrige århundre. Det gjør sterkt inntrykk å tenke på det. Det er vanskelig for meg å sitte her å dømme ham, for det store flertallet gjorde jo det samme. Men jeg er mye mer stolt over det valget bestemor tok.

Selbekk-kommentar:Islams voldspotensial

Paralleller til dagens situasjon

Familiehistorien gjør at Vebjørn Selbekk har stor forståelse for de mange som i dag flykter fra land som Syria og Afghanistan til Europa, i jakten på et bedre liv.

– Jeg ser parallellene til det min mors familie opplevde og det som skjer nå. Begge deler er farefulle ferder. For min familie handlet det om at de kunne bli straffet dersom man oppdaget at de forlot DDR. Det setter ting i perspektiv, sier Selbekk.

Han synes også det er en interessant parallell at det hemmelige politiet Stasi i Øst-Tyskland sendte spioner med flyktningestrømmen. I dag frykter man at IS skal sende terrorister med dagens flyktningstrøm.

– De østtyske agentene var ikke mange, men noen gjorde stor skade. Det skal ikke mange til.

Påvirket av DDR-besøk

<p>TIL NORGE: Jenta i svart jakke midt i bildet er Hannelore Kroll, Vebjørn Selbekks mamma. Bildet er tatt i Trondheim da hun kom dit på sommeropphold som flyktningbarn i regi av Røde Kors i mai 1957. Hun bodde hos paret hun sitter i bilen med på bildet. Der ble hun i fire-fem år før hun returnerte til Tyskland. Som 18-åring flyttet hun permanent til Norge.</p>

TIL NORGE: Jenta i svart jakke midt i bildet er Hannelore Kroll, Vebjørn Selbekks mamma. Bildet er tatt i Trondheim da hun kom dit på sommeropphold som flyktningbarn i regi av Røde Kors i mai 1957. Hun bodde hos paret hun sitter i bilen med på bildet. Der ble hun i fire-fem år før hun returnerte til Tyskland. Som 18-åring flyttet hun permanent til Norge.

Foto: Faksimilie: Adresseavisen

Den viktigste parallellen han ser fra familiefortiden og noe av det Selbekk er meste opptatt av i dag, er mangelen på ytringsfrihet. Da han i barndommen og ungdommen besøkte bestefaren i DDR gjorde det dypt inntrykk at menneskene der ikke var frie til å si sin mening.

– Med boken min ønsker jeg å forklare hvorfor jeg er opptatt av dette med ytringsfrihet. Det gjør meg amper at folk ikke skal få si hva de mener. Derfor trakk jeg inn familiebakgrunnen min. Jeg tror den førte meg inn i karikaturstriden i 2006, sier Selbekk.

Det var året han valgte å publisere tegninger av profeten Muhammed i bladet Magazinet, fordi han mente man ikke skal la seg true til taushet av ekstreme muslimer.

– Det er interessant at samme år som Berlinmuren falt kom fatwaen mot Salman Rushdie. Det er ulike utgangspunkt, men samme resultat: To regimer som undertrykker det frie ord med trusler om represalier, sier Selbekk, som etterlyser en grundigere debatt om islam.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene