Hovedinnhold

Ny rapport: Flere får sosialhjelp

<p>MÅ HJELPE FLERE: Stadig flere går til NAV for å få sosialhjelp, ifølge en ny rapport.</p>

MÅ HJELPE FLERE: Stadig flere går til NAV for å få sosialhjelp, ifølge en ny rapport.

Foto: Helle Gannestad, VG
Flere innvandrere betyr økte utgifter til sosialhjelp, ifølge en ny rapport fra NAV.

Rapporten har samlet tall fra 2014 og sammenlignet det med tidligere år.

Den slår fast at fire av ti sosialhjelpsmottakere er innvandrere.

– Det er ingen tvil om at den økte innvandringen nå vil ha som resultat at sosialhjelpsutgiftene i kommunene vil gå opp over tid, sier Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør i NAV, til VG.

Slo alarm

I VG torsdag slår en rekke eksperter alarm, og sier at velferdsstaten vil bli «en helt annen verden» i fremtiden. De mener man vil få mindre penger til offentlige tilbud, høyere skatter og flere på trygd, og sier at oljekrisen og flyktningstrømmen vil koste velferdssamfunnet mye. 

Bakgrunn: – Blir en helt annen verden

Sosialhjelp

* Økonomisk sosialhjelp er en såkalt subsidiær ytelse. Det betyr at den som får den, må ha prøvd andre muligheter til å forsørge seg selv først, gjennom blant annet arbeid, egne midler, familieforsørgelse, trygderettigheter eller andre rettigheter. Den er også behovsprøvd og skjønnsbasert. 

* I gjennomsnitt fikk 53.700 personer sosialhjelp til enhver tid i 2014. Det er en økning på 2600 personer sammenlignet med gjennomsnittet for 2013.

* Det er stor utskiftning i personene som får sosialhjelp fra måned til måned.

* I 2014 var det 125.400 personer som fikk sosialhjelp i minst en måned, 4600 personer mer enn 2013.


* I 2014 fikk 2,1 prosent av alle mellom 18 og 24 år sosialhjelp. Den aldersgruppen med lavest antall sosialhjelpsmottakere, var aldersgruppen mellom 45 og 66 år, hvor 1,1 prosent fikk sosialhjelp.


* 17 prosent av innvandrerne som var født i Afrika fikk økonomisk sosialhjelp i 2014, mot 0,6 prosent av innvandrerne født i et øst-europeisk EU-land. Av norskfødte var andelen 1,1 prosent.


Kilde: NAV

Også finansminister Siv Jensen advarer mot trangere tider, men sier hun ikke frykter for velferdssamfunnets fremtid.

– Det er større usikkerhet enn det har vært på en god stund, sier hun. 

Fikk du med deg?: Slår alarm om flyktningsituasjonen i hemmelig UD-notat

Flest unge

Ifølge rapporten fra NAV har andelen sosialhjelpmottakere økt siden 2012. I 2014, de siste fullstendige tallene, fikk 1,6 prosent av befolkningen (mellom 18 og 66 år) sosialhjelp. Til enhver tid fikk 53.700 sosialhjelp i 2014, 2600 mer enn i 2013.

Tallene viser at det er flest unge mellom 18 og 24 år som får sosialhjelp. 

Ifølge Åsholt i NAV henger veksten i antall mottakere av sosialhjelp nøye sammen med andelen innvandrere i befolkningen. 

Les også: Lover slutt på urimelige NAV-kutt

– En del innvandrere har lav tilknytning til arbeidsmarkedet, lave yrkesmessige ferdigheter og lave språkferdigheter. De har heller ikke opparbeidet seg rettigheter i folketrygden i Norge. Når forsørgeren i en familie er uten arbeid, så er det mottak av sosialhjelp som er alternativet for å skaffe seg en inntekt.

– Etter hvert som disse blir bosatt så blir det satt i gang et integreringsarbeid. De som ikke klarer å komme seg over i arbeid etter hvert vil ikke ha opptjent rett i folketrygden og vil motta sosialhjelp som inntektssikring.

– Hvor mye vil dette koste?

– Det er helt avhengig av hvor mange som kommer, hvor lenge de blir i mottak og hvor mange som kommer tilbake i jobb. Vi har ikke et godt nok bilde av hvordan det vil slå ut over tid.

Les også: Vil tvinge sosialhjelpsmottakere opp om morgenen

– Avhengig av om de kommer i arbeid

Tidligere torsdag sa Anniken Hagelund, førsteamanuensis i sosiologi ved Universitetet i Oslo, til VG at hun ikke tror endringene i velferdsstaten kun vil skyldes innvandring.

– Velferdsstaten er hele tiden i endring og må tilpasse seg også en aldrende befolkning, større etterspørsel etter helsetjenester osv. Det som vil bli særlig interessant å følge er hvorvidt det utvikler ser en tosporspolitikk der nykommernes sosiale rettigheter beskjæres, mener Hagelund.

Hun sier at en av de store utfordringene er hvordan man kan få nye landsmenn i arbeid.

– Høye ankomsttall vil uansett bety betydelige utgifter knyttet til mottak, bosetting, språkopplæring og arbeidsmarkedskvalifisering. Hva det vil bety for velferdstjenestene på sikt, vil i høy grad avhenge av hvorvidt nykommerne kommer i arbeid eller ikke, sier hun.

Susanne Bygnes, postdoktor ved Universitetet i Bergen, sier at det ikke er noen tvil om at mottaksapparatet er presset.

– Alle vi snakker med er opptatte av at de ikke vil være en byrde for velferdsstaten. For dem, som stort sett kommer fra Syria, er det en fremmed tanke at noen skal betale deg for å gjøre ingenting. Disse menneskene er innstilt på å jobbe, sier hun.

– Må i praksis

Organisasjonen for Likestilling, integrering og mangfold (LIM) er ikke overrasket over tallene i NAV-rapporten.

– Det er en selvfølgelighet at folk som kommer ut i arbeidslivet 10 til 20 år senere enn resten ikke vil være like lønnsomme. Dette er ikke en stor hemmelighet, sier Mahmoud Farahmand, talsperson for LIM.

NAV-rapporten er bare siste oppdatering i en trend som har pågått lenge, påpeker han.

– Denne regjeringen har ikke eneansvaret for dette, det har pågått i flere tiår. Men vi vet at denne trenden kommer til å øke i årene som kommer. Vi må erkjenne problemet.

Trenden må snus, understreker Farahmand. Blant forslagene til LIM er en innføring praksisplasser i bedrift.

– Bedrifter bør åpne opp for praksisplasser slik at innvandrere kan få fagbrev. Det vil øke tilknytningen til arbeidsplasser, bedre integreringen, øke språkferdigheter og dermed også jobbmuligheter.

Mer arbeidsledighet

Tallene NAV har samlet er fra 2014. Siden da har blant annet arbeidsledigheten økt mye flere steder i landet. Også dette vil kunne medføre at flere trenger sosialhjelp, mener kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt. 

Les også: Derfor er det mannefall i arbeidslivet

– Det er grunn til å tro at utfordringene på Sør-Vestlandet i oljeindustrien over tid vil kunne medføre en økning i sosialhjelpsutgiftene i kommunene. 

– Så antallet sosialhjelpsmottakere vil øke også i 2015?

– Det er grunn til å tro det.

De som oftest mottar sosialhjelp, er ungdom mellom 18 og 24 år. I 2014 fikk 2,1 prosent av dem sosialhjelp. 

– Det har vært mye snakk om ungdom som er ledige og går på uføretrygd. Det har blitt flere unge som mottar sosialhjelp, men tallene viser at det har vært en lavere vekst her enn i andre aldersgrupper. Ungdom mottar også sosialhjelp i kortere perioder, de kommer i stedet inn på andre ordninger eller ut i arbeidslivet. Ungdom er en gruppe som har veldig høy prioritet, både fra NAV og for andre i kommunen. Det er nettopp så de ikke skal feste seg og bli mottakere av sosialhjelp, sier Åsholt. 

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks