Hovedinnhold

Listhaug får refs av egen biskop

<p>MØTER MOTBØR: Biskopen i Møre, Ingeborg Midttømme (innfelt), har levert et høringssvar i protest mot innvandringsminister Sylvi Listhaugs (Frp) innstrammingstiltak.</p>

MØTER MOTBØR: Biskopen i Møre, Ingeborg Midttømme (innfelt), har levert et høringssvar i protest mot innvandringsminister Sylvi Listhaugs (Frp) innstrammingstiltak.

Foto: HARALD HENDEN/TORE MEEK, VG/NTB SCANPIX
Biskopen i Møre mener hun har en plikt til å rope varsku om Sylvi Listhaugs (Frp) innstrammingstiltak. - Det handler om menneskeverdet, sier hun.

Neste uke går fristen ut for å mene noe om innvandringsminister Sylvi Listhaugs (Frp) omfattende innstrammingsforslag, som ble sendt ut på høring i romjulen.

Blant de som hittil har protestert høyest er biskopen i Listhaugs egen bakgård, Møre. I sitt høringssvar argumenterer hun for at forslagene vil hindre integrering og at Norge må ta sin del av ansvaret for flyktningkrisen.

Listhaugs innstrammingsforslag

* I romjulen presenterte innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) en rekke innstrammingstiltak som skal gjøre det mindre attraktivt å søke asyl i Norge.

* Høringsnotatet er på 150 sider og inneholder 18 forslag som foreslår 40 større og mindre endringer av lover og forskrifter.

* Høringsfristen er 9. februar.

– Jeg har aldri drevet partipolitikk. Men noen områder får så gjennomgripende konsekvenser for alles liv, at vi rett og slett ikke kan tie stille. Flyktningstrømmen blir ikke borte av at land lukker grensene sine, sier Ingeborg Midttømme til VG.

Hun får støtte av sin kollega i Oslo, biskop Ole Christian Kvarme.

I sitt høringssvar retter Kvarme særlig kritikk mot forslaget om strengere regler for familiegjenforening og forslaget om midlertidig opphold for enslige mindreårige asylsøkere.

– Jeg er særlig opptatt av at innstramningsforslagene kan komme til å ramme de mest sårbare sterkest – enslige mindreårige asylsøkere, mennesker som er ofre for krigens lidelser og ikke er i stand til å møte kravene som nå stilles, familier som ikke får leve sammen, sier han til NTB.

Frykter radikalisering

Midttømme sier at hun har engasjert seg i temaet i en årrekke. Flere av kommunene på Møre har mottak for enslige mindreårige asylsøkere. Før hun ble biskop i 2008 var hun også medlem av Utlendingsnemnda.

I likhet med Barneombudet og NOAS er hun spesielt bekymret for forslaget som skal gjøre det mulig å sende ut enslige asylbarn når de fyller 18 år. Hun mener det vil gå ut over barn og ungdoms psykiske helse å leve med en slik usikkerhet.

– Jeg er i tillegg redd for at det også blir en bit i store bildet med økt radikalisering og ungdom som faller utenfor samfunnet. Ungdom som er på jakt etter tilhørighet og bekreftelse vil søke miljøer der de føler at de er verdt noe og at de kan bidra med noe.

Kommentar:Sylvi Listhaug er den nye populismen

Ansvar for hverandre

Listhaug, som definerer seg som personlig kristen, har tidligere kritisert Kirken for å kaste seg inn i flyktningdebatten. I fjor høst sa hun til NRK at «godhetstyranniet rir det norske samfunnet som en mare».

– Er forslagene i tråd med kristne verdier?

- Det er mange måter å lese og forstå bibelen på og det er mange måter leve ut tro på. Så har vi ulikt ansvar ut fra roller og posisjoner man har i samfunnet. Det finnes kristne i alle politiske partier og vi trekker ulike konsekvenser av vår kristne tro, sånn har det alltid vært. Jeg har vokst opp med en sterk betoning av vårt ansvar for hverandre som sårbare enkeltmennesker, sier Midttømme.

– Noen vil si at ikke er det kirkens oppgave å gå inn i politiske debatter som dette?

– Det har alltid vært og vil alltid være Kirkens oppgave å gi stemme til fattige og undertrykte. Det gjorde Jesus og det skal vi også gjøre. Det handler om menneskeverdet. Alle mennesker er like i Guds øyne. Da får det konsekvenser for det som i dag leses som politikk, sier Midttømme, og legger til:

– Vi avslutter alle gudstjenester med «gå i fred, tjen din neste med glede». Da vil det fort komme over i det som i denne sammenheng er politikk. Kirken kommer ikke med konkrete politiske løsninger, men peker på hva som er etisk problematisk.

De som får opphold: Slik skal de integreres i Norge

Motstand

Til tross for at forslagene bygger på asylforliket på Stortinget, har flere av partiene varslet omkamp om flere punkt. Ifølge Klassekampen vil eksempelvis ikke forslaget om strengere regler for familiegjenforening få flertall.

Justisdepartementet opplyser at de ikke vil kommentere innspillene før høringsfristen går ut 9. februar.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks