Hovedinnhold

Kun tre prosent av Storskog-asylsøkerne får bli

<p>VENTET PÅ SVAR: Flere av asylsøkerne som kom via Russland ble innkvartert i Vestleiren. Her utføres det nå asylintervjuer. Fremdeles venter 3500 asylsøkere på svar. Bildet er fra januar.</p>

VENTET PÅ SVAR: Flere av asylsøkerne som kom via Russland ble innkvartert i Vestleiren. Her utføres det nå asylintervjuer. Fremdeles venter 3500 asylsøkere på svar. Bildet er fra januar.

Foto: Helge Mikalsen, VG
67 av asylsøkerne som kom til Norge via Russland i fjor har fått opphold. Fortsatt venter flere tusen på svar om hva som skal skje med dem.

Denne saken handler om:

Det viser nye tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI).

I fjor høst ble Norge overrasket av en plutselig asylstrøm over grensen på Storskog i Finnmark. Om lag 5500 flyktninger og asylsøkere tok seg inn i landet via den såkalte «arktiske ruten» i fjor. Etter november ble det stille.

Fortsatt venter 3500 av dem som kom på svar om hva som vil skje med dem. De aller fleste sitter på asylmottak rundt omkring i landet, primært i Nord-Norge.

Bakgrunn: 10 ting du bør vite om asylkaoset

UDI har behandlet totalt 2000 Storskog-saker. Dette er skjebnen deres, ifølge en dagfersk gjennomgang:

Fikk ja

• Kun 67 asylsøkere som kom over russergrensen har fått midlertidig opphold i Norge. De fleste av dem er syrere, og fikk svar før Storskog-instruksen trådte i kraft. Av alle asylsøkerne som kom over russergrensen utgjør dette én prosent, mens de utgjør tre prosent av dem som har fått vedtak.

–  Vi har fått beskjed om å prioritere avslagssaker. Syrere som det er sannsynlig at skal få opphold, har ikke i så stor grad fått søknaden sin behandlet ennå. Hadde vi prioritert innvilgelsessaker, ville situasjonen ha vært en helt annen, sier Kristian Nicolai Stakset-Gundersen, kommunikasjonsrådgiver i UDI.

Asylstrømmen 2015: Se Norges-oversikten

Han sier at få eller ingen har fått opphold etter instruksen.

UDI kan heller ikke si noe om når ventetiden for dem som ikke har fått svar er over. Bunken på 24.000 asylsøknader fra hele landet ligger der allerede, og målet er å behandle 21.000 av dem in løpet av 2016.

– Dersom det ikke kommer flere asylsøkere i år, som selvsagt er urealitisk, vil vi uansett ha rundt 3000 liggende til behandling når året er omme, konstaterer Stakset-Gundersen.

Fikk nei

Totalt 1933 av asylsøkerne har fått negativt vedtak.

• Majoriteten, 977 personer, hadde en form for opphold i Russland og kan ifølge UDI returneres dit.

Les også: Flere har klaget på UDI-avslaget – 16 Storskog-flyktninger for ny vurdering

• 539 saker ble henlagt fordi asylsøkeren valgte å trekke søknaden sin, eller ikke dukket opp til intervju.

• 415 av asylsøkerne fikk aldri asylsøknaden sin realitetsbehandlet.

• To av asylsøkerne hadde såkalte Dublin-saker, noe som tilsier at de har søkt beskyttelse i et annet europeisk land før de kom til Norge.

Ble sendt til Russland

• Politiets utlendingsenhet (PU) hadde ved utgangen av januar sendt 432 av Storskog-asylsøkerne tilbake til Russland siden 1. juni i fjor.

Returene skjøt i været som følge av den såkalte Storskog-instruksen som regjeringen hasteinnførte i november. Denne tilsier at alle som har hatt en form for opphold i Russland skal returneres.

101 syrere er blitt sendt tilbake til Russland, noe som utgjør en av de desidert største befolkningsgruppene i retur-statistikken. Situasjonen var en ganske annen før instruksen kom. Da fikk tre av fire syrere bli.

En av dem som ble returnert, er Wadie (24) fra Damaskus. Før jul sto han på Storskog med en drøm om Norge. Nå er virkeligheten en ganske annen: Han er tilbake i Damaskus og sier at det smeller i bomber hver dag.

Ifølge den russiske menneskerettighetsorganisasjonen Memorial ble 14 syriske flyktninger deportert fra Russland til Damaskus i november 2013.

– Det faktiske tallet på hvor mange syrere som har returnert fra Russland til Syria er foreløpig ukjent, blant annet som følge av at mange nok drar tilbake fordi turistvisumet, studentvisumet eller lignende utløper og de ikke får det fornyet – og at de også avvises i Norge, forklarer politisk rådgiver Beate Ekeløve-Slydal er Amnesty Norge.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene