Hovedinnhold

Afghanske Ismat (23) var mål for Taliban: UNE mente han var trygg i hjemlandet sitt

** Toppadvokat: Reelle asylsøkere sendes ut av landet

<p>HJEMME PÅ TRYSIL: Ismat Mohammadi (23) bor nå på Trysil, og går på videregående for å bli snekker.</p>

HJEMME PÅ TRYSIL: Ismat Mohammadi (23) bor nå på Trysil, og går på videregående for å bli snekker.

Foto: Terje Bringedal, VG
Ismat (23) måtte gå til rettssak mot UNE før han ble trodd og fikk opphold i Norge. Han er ikke alene: En av fem av dem som går til sak mot Utlendingsmyndighetene, vinner.

Mellom januar og november i fjor ble det registrert totalt 30.110 asylsøknader i Norge, ifølge tall fra Utlendingsdirektoratet. Til sammenligning var det 11.480 personer som søkte asyl året før.

I tillegg varsler regjeringen at de ønsker å få ut grunnløse asylsøkere så fort som mulig.

Det mener advokat Jostein Løken, som har bred erfaring med utlendingsrett, at kan gå ut over de reelle asylsøkernes rettssikkerhet.

– Ingen vil ha grunnløse asylsøkere til Norge, men det ligger en fare knyttet til at det kan føre til at reelle asylsøkere overses. Jeg frykter at den økte pågangen av asylsøkere kan føre til at UNEs behandling blir mer skjematisk og unyansert, sier Løken.

En gjennomgang VG har gjort av alle dommene mot Utlendingsnemnda som kom inn til tingretten i 2014, viser at vedtakene i 22 prosent av sakene ble kjent ugyldige.

Dette innebærer at over en femtedel av dem som gikk til sak mot utlendingsmyndighetene, fikk medhold i retten.

– Dette er helt ekstreme tall og det er for meg klart at dette er uforsvarlig. UNE presser fakta og jus for å få folk sendt ut av landet. Tallet på vedtak i strid med loven er altfor høyt. Det er godt at vi har en rettsstat hvor domstolene kan sørge for at lovens minstekrav oppfylles, men de ekstreme tallene må få konsekvenser for saksbehandlingen i UDI og UNE. Vi kan ikke ha et system hvor det er et så stort sprik mellom forvaltningens vedtak og det loven tillater, sier jusprofessor Mads Andenæs ved Universitetet i Oslo til VG.

Flere av ekspertene VG har pratet med, har listet opp punkter de mener forklarer hvorfor de mener UNEs praksis er uforsvarlig. Her kan du lese mer, og også lese UNEs fullstendige imøtegåelse av kritikken.

Les mer: Jusstopper: Derfor taper UNE i retten

Ismat fryktet for livet

Ismat Mohammadi (23) fra Afghanistan var bare 17 år da han kom til Norge og søkte asyl. I hjemlandet hadde den unge gutten jobbet for onkelen sin, en kjent militær leder som drev aktiv motstand mot Taliban. Taliban drepte Ismats far, og opprørsgruppen utførte flere angrep rettet mot onkelen hans.

Ismat var vettskremt, og fryktet for sitt liv.

UNE mente derimot at det ikke var farlig for Ismat å reise tilbake til Afghanistan. Fordi han ikke i det første asylintervjuet opplyste at han hadde jobbet som grensevakt og politi for de amerikanske styrkene, mente UNE det ikke var grunn for Ismat å frykte og bli drept av Taliban. Snarere tvert imot mente de at området nå var stabilt, og at Ismat var i en gunstig situasjon fordi onkelen hans jobbet med sikkerhet i området.

Oslo tingrett var helt uenig. Det samme var Borgarting lagmannsrett.

– Han er selvfølgelig lettet nå, men det har vært en tøff prosess for ham. Tilliten vår til utlendingsmyndighetene er tynnslitt, sier Ragnhild Teppen og Asbjørn Hildremyr.

De er Ismats «bonusforeldre». Ekteparet fra Trysil møtte Ismat for seks år siden, da Ragnhild var verge for ham. De fant fort ut at de ville hjelpe ham, og har bistått Ismat i retten – i tillegg til at Ismat har bodd hos dem de siste årene.

For Ismat selv er det for tøft å prate om fortiden, og han ønsker derfor at ekteparet uttaler seg på hans vegne til VG.

<p>STILLER OPP: Ragnhild Teppen og Asbjørn Hildremyr kaller Ismat for sin «bonussønn». Ismat har bodd hos ekteparet fra Trysil de siste årene.</p>

STILLER OPP: Ragnhild Teppen og Asbjørn Hildremyr kaller Ismat for sin «bonussønn». Ismat har bodd hos ekteparet fra Trysil de siste årene.

Foto: Terje Bringedal, VG

Advokat: Kjernen av rettferdighet

Ekteparet tør ikke tenke på hva utfallet ville ha blitt om Ismat ikke hadde fått prøvd saken sin for retten, og UNEs vedtak om utsendelse hadde blitt stående.

– At han var bekymret over å måtte dra tilbake til Afghanistan er å si det for forsiktig. Gutten var vettskremt. Ismat er et mål for Taliban på grunn av de aktivitetene han har deltatt i, og han er ikke trygg noe sted der, sier Hildremyr.

Les mer: VG har skrevet mye om flyktningkrisen i Europa. Her finner du flere saker om temaet

<p>ISMATS ADVOKAT: Jostein Løken.</p>

ISMATS ADVOKAT: Jostein Løken.

Foto: Erlend Ofte Arntsen, VG

Advokat Jostein Løken har ført og vunnet frem Ismats sak – både i tingretten og i lagmannsretten.

– Dette handler om kjernen av rettferdighet. Det er mennesker i stor nød, som sier til meg at jeg har reddet livet deres når vi vinner. Jeg tør ikke tenke på hvor mange av dem som flys ut fra Norge som er reelle asylsøkere med rettslig krav på opphold når jeg hører dette, sier Løken.

Les også: Listhaugs advarsel om flyktningstrømmen

Teppen og Hildremyr mener UDI og UNEs saksbehandling har vært helt fraværende i Ismats sak, og trekker frem flere momenter: Utlendingsmyndighetene har avgjort spørsmålet om den unge gutten fremsto troverdig, uten å møte ham. De har brukt lang tid på saksbehandlingen. De har lagt til grunn feil informasjon i vurderingen. I tillegg er Ismats asylsøknad avgjort av nemndsleder alene og ikke av full nemnd – en sikkerhetsventil som kun skal brukes i de klare tilfellene.

– Jeg tror saksbehandlingen blir mye dårligere fremover. Til nå har den ikke vært bra, og jeg er veldig skeptisk til hvordan utlendingsmyndighetene skal takle den økte pågangen av asylsøkere, sier Teppen.

Les også: Støre angriper regjeringens flyktningretorikk

De får støtte av prosjektleder Georg Schjerven Hansen i Selvhjelp for Innvandrere og Flyktninger (SEIF).

– Den økte antallet asylsøkere som kommer til Norge kommer til å føre til mer slepphendt saksbehandling hos UDI og UNE. Det virker som det er ganske sterke politiske føringer på at saker skal avgjøres fort, og at flest mulig skal fortest mulig ut, sier Hansen.

PU har tidligere uttalt at de er under et så stort press når de registrerer asylsøknader, at flere av spørsmålene om årsaken til flukten er blitt kuttet ut.

– Problematiske tall

<p>KRITISK: Jusprofessor Mads Andenæs.</p>

KRITISK: Jusprofessor Mads Andenæs.

Foto: Trond Solberg, VG

Jusprofessor Andenæs mener det er problematisk at så mange utlendingsvedtak er så klart lovstridige at domstolene ikke har noe annet valg enn å sette dem til side.

– Det er vitale interesser for dem det gjelder. Vi ser ikke tilsvarende tall på andre rettsområder. I Norge har vi en forvaltningsrett for nordmenn og en for utlendinger. Vi i flertallet hadde aldri funnet oss i den behandlingen de som klassifiseres som utlendinger blir utsatt for. Tallene VG har lagt frem er oppsiktsvekkende og bekrefter de verste anelser om utlendingsmyndighetenes saksbehandling: Den er for dårlig, sier jusprofessoren.

Kun én prosent av sakene som ble behandlet hos UNE gikk videre til tingretten. Av totalt 16.676 saker som ble behandlet av UNE i 2014, valgte kun 168 å gå videre til tingretten for å få prøvd saken sin.

– Over tyve prosent tap er sjelden høyt for et direktorat å være. Man må også se for seg at man bare ser toppen av isfjellet når dette bare representerer et fåtall av vedtakene behandlet i UNE, sier advokat Arild Humlen, som har lang erfaring innen utlendingsretten.

Les også: Neda: – Håper ikke Norge har glemt meg

UNE: Vi taper ikke mange saker

UNE-direktør Ingunn-Sofie Aursnes er ikke enig i at tallet er for høyt, og mener heller ikke det er representativt.

– Jeg er ikke enig i at vi taper påfallende mange rettssaker. UNE og retten er dessuten svært sjelden uenige om jussen. Når vi taper i retten er det ofte ut fra konkrete vurderinger i enkeltsaker. Dessuten, de som tar beslutning i enkeltsakene i UNE må tenke likebehandling og konsekvenshensyn, mens en dommer i tingretten kan tenke mer avgrenset på sine saker. Det er helt ordinært at kompetente jurister vurderer saker ulikt og at vedtak og dommer blir overprøvd i neste instans, sier direktøren til VG.

Les også: Høyesterett: Riktig å sende ut afghansk familie

UNEs egne tall bekrefter imidlertid at fjoråret ikke var et unntak: I 2013 vant 34 prosent mot dem, i 2012 vant 21 prosent og i 2011 vant 29 prosent.

<p>SLÅR TILBAKE: UNE-direktør Ingunn-Sofie Aursnes.</p>

SLÅR TILBAKE: UNE-direktør Ingunn-Sofie Aursnes.

Foto: NTB scanpix

Aursnes fastholder at 22 prosent får medhold i retten, er forsvarlig og påregnelig, fordi systemet i stor grad innebærer skjønnsutøvelse.

– Det er ikke UNEs oppgave å få folk sendt ut av landet. UNE er opprettet for å sikre at de som har krav på opphold får opphold. Vi presser hverken jus eller fakta, og det er tydelig når man ser hvor mange tillatelser UDI og UNE gir, sier direktøren.

Om Ismats sak, kommenterer seksjonssjef Ingun Marie Halle i UNE:

– UNEs vedtak bygget på det han selv forklarte. En viktig del av UNEs vurdering var at han ville kunne returnere trygt til hovedstaden Kabul, selv om han eventuelt ville oppleve det som farlig å reise til hjemstedet lenger sør i landet. Dommen fra lagmannsretten illustrerer hvordan kompetente jurister kan mene forskjellig om disse sakene. En av dommerne i lagmannsretten mente i likhet med UNE at det var forsvarlig med internflukt til Kabul. Men flertallet, to dommere, mente under tvil at det kunne være farlig for ham også der. Det var den tvilen som kom han til gode, og derfor ble UNEs vedtak kjent ugyldig.

Vil du lese mer om temaet? Her er en punktliste over hva toppadvokatene, organisasjoner og jusprofessoren mener UNE gjør feil.


Noen av avgjørelsene er anket videre til høyere instans, og det tas dermed forbehold om at ikke alle sakene brukt i tallmaterialet er rettskraftige.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks