Hovedinnhold

Villaksbestanden mer enn halvert

Vegard Heggem om lakselussmitte: – Frustrerende at utviklingen går sakte

<p>NEGATIV UTVIKLING: Innsiget av laks er redusert med 55 prosent fra de første fire til de siste fire årene i perioden fra 1983 til 2014. Størrelse på lakseinnsiget er gitt som antall voksne laks som kommer fra havet til elvene for å gyte, før beskatning i sjø- og elvefisket. Til tross for en liten oppgang det siste året opplyser Vitenskapelig råd for lakseforvaltning at trenden totalt sett fremdeles er nedadgående.</p>

NEGATIV UTVIKLING: Innsiget av laks er redusert med 55 prosent fra de første fire til de siste fire årene i perioden fra 1983 til 2014. Størrelse på lakseinnsiget er gitt som antall voksne laks som kommer fra havet til elvene for å gyte, før beskatning i sjø- og elvefisket. Til tross for en liten oppgang det siste året opplyser Vitenskapelig råd for lakseforvaltning at trenden totalt sett fremdeles er nedadgående.

Foto: Grafikk: Tom Byermoen, VG / Vitenskapelig råd for lakseforvaltning
Lakselus og rømt oppdrettslaks får en stor del av skylden for at den norske villaksbestanden i dag er 55 prosent lavere enn på 80-tallet.

Denne saken handler om:

Tidligere fotballproff Vegard Heggem etterlyser tøffere krav fra myndighetene.

– Det er frustrerende at utviklingen går så sakte. Vi trenger en teknologiutvikling, slik at vi får en produksjon av oppdrettslaks som ikke skader villaksen, sier Heggem.

VG har den siste tiden satt fokus på deler av laksenæringen:

• Virus har tømt Lofoten for laks

• Her er kartet som får ekspertene til å slå laksealarm

• Fagfolk er uenige om hvor sunn oppdrettslaksen egentlig er

• Tar oppgjør med laksekritikerne

Har du innspill til dette sakskomplekset?Kontakt VGs journalisterher

Vil ha mer lukkede merder

Han er for mange best kjent som tidligere Rosenborg- og Liverpool-spiller, men etter han måtte gi opp fotballkarrieren på grunn av skade har han drevet Aunan Lodge, som tar imot sportsfiskere fra hele verden til laksefiske i Orkla.

Her merker villaksbonden at det er mindre fisk i elven enn hva det en gang var.

– Vi merker det på fangsttallet. For sportsfiskere er det jo viktig at det napper en gang iblant. Gjør det ikke det reiser de like gjerne til andre land for å fiske.

<p>VILLAKSBONDE: Vegard Heggem har gått fra fotballkarriere til turisme. Nå tilbyr han laksefiske i Orkla.</p>

VILLAKSBONDE: Vegard Heggem har gått fra fotballkarriere til turisme. Nå tilbyr han laksefiske i Orkla.

Heggem etterlyser mer bruk av lukkede laksemerder, hvor fisken er på innsiden og lus og bakterier på utsiden.

– Da blir lakselusproblemet løst og det vil heller ikke være noe rømming. Det finnes mange lovende prosjekter med alt fra fiberduk til betong, sier han.

Les også:Luselaks kan havne på ditt matbord

Halvert bestand

I dag er det vanlig med åpne merder hvor vannet flyter fritt inn og ut. Dermed kan lusesmitte også bevege seg både mellom merdene og til villaksen. Ifølge to fiskehelseprofessorer VG har intervjuet er Heggems forslag til løsning fornuftig.

Trygve Poppe ved Veterinærhøyskolen og Are Nylund ved Universitetet i Bergen sier det er for mange oppdrettsanlegg i norske fjorder, og at dette er årsaken til sykdommene sprer seg.

– Det vil være galskap å åpne for en dobling av produksjonen for oppdrettsnæringen. De sliter så mye med lus, bakterier og virus at det må løses først, sier Nylund.

Les også:Kjendiser i lakseopprør

Ifølge det myndighetsoppnevnte Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har det totale innsiget av villaks fra havet til Norge mer enn halvert seg fra 1983 til 2014, da bare rundt 475.000 laks kom til landet.

Rådet sier dette blant annet skyldes at laksen har redusert overlevelse i sjøen, men at påvirkninger fra lakseoppdrett også er en viktig årsak. Som laksebonde Heggem, peker de på rømt oppdrettslaks og lakselus som to store menneskeskapte syndere.

«Problemet med lakselus ser ut til å øke i utbredelse, og det er fare for at smittepress fra lakselus kan redusere lakseinnsiget i flere områder i årene som kommer», heter det i fjorårets rapport.

I deler av landet med lite oppdrett, som Sør-Norge, har lakseinnsiget til vassdragene faktisk økt siden 80-tallet, primært på grunn av kalking av elvene. I Nord-Norge har inntaket vært stabilt med unntak av Tanavassdraget, der overbeskatning er eneste kjente påvirkning.

– Reodor Felgen-aktige løsninger

Også Norges jeger- og fiskerforbund (NJFF) etterlyser lukkede anlegg, men påpeker at de ikke har noe imot at merdene forblir i sjøen.

– Man prøver stadig med ulike Reodor Felgen-aktige løsninger. Enten det er oppvarmet vann som skal drepe lusen, luseskjørt eller luselaser. Men den eneste robuste løsningen som fungerer på sikt er et fysisk skille, sier Alv Arne Lyse, som er NJFFs prosjektleder for villaks.

Han sier man må forstå at situasjonen i dag er helt annerledes enn da man hadde noen få anlegg på 80-tallet.

– De hadde naturlig nok mye mindre påvirkning på miljøet rundt enn hva den store industrien det er snakk om i dag har. Denne næringen er så stor at det er på høy tid å gjøre noe, sier Lyse.

Visste du dette?Fisk med parasitter holder lenger

<p>LAKSEMILLIARDÆR: Inge Berg driver lakseprodusenten Nordlaks fra Stokmarknes i Vesterålen.</p>

LAKSEMILLIARDÆR: Inge Berg driver lakseprodusenten Nordlaks fra Stokmarknes i Vesterålen.

Foto: Terje Mortensen

At laksemilliardær og Nordlaks-sjef Inge Berg sier til VG at lukkede merder bare kan være et supplement - og at sjøen her i nord gjør norske produsenter konkurransedyktige på kvalitet, pris og miljø sammenlignet med andre land – imponerer ikke NJFF:

– Historien er full av folk som ikke vil forholde seg til ny teknologi. Se bare på hva som skjedde med Kodak, som gikk konkurs etter at digitalkameraene overtok, sier Lyse og utdyper:

– Pengene styrer mye, men Nordlaks har jo selv måttet slakte store mengder fisk fordi åpne anlegg ikke fungerer. De blir ikke kvitt lusene. Den lusekostnaden begynner å bli så stor at jeg tror flere vil se på lukkede anlegg, fordi det kanskje blir billigere likevel. Oppdrettsnæringen er på ingen måte i ferd med å vinne kampen mot lusene og taper de den er de sjanseløse.

Ifølge Norsk Industri kostet lakselus næringen anslagsvis fem milliarder kroner sist år.

Les også:Oppdrettsgigant brukte ulovlig gift på laks

VILLAKS: Slik ser norsk villaks ut i sitt rette element.
VILLAKS: Slik ser norsk villaks ut i sitt rette element. Foto: Knut Erik Knudsen, VG

Vår pandabjørn

NJFF sier norske myndigheter må se på villaksen som vår pandabjørn, eller elefant. En art det vil være en fallitterklæring ikke å klare å redde. Samtidig er de overbevist om at det lar seg gjøre for villaks og oppdrettslaks å leve side om side i norske farvann under de rette omstendighetene.

Det samme sier Vegard Heggem.

– Nå er oppdrett og villaks litt som hund og katt, men tenkt på det potensialet vi kunne hatt om vi sammen markedsførte oppdrettslaks og laksefisketurisme. Jeg kunne godt tenkt meg å være med på å promotere dette ute i verden. I stedet rakker vi ned på hverandre. Det er synd.

FOTBALLPROFF: Vegard Heggem fra den gang han spilte for Liverpool. Her i en kamp i FA-cupen mot Bradford City, hvor han også scoret.
FOTBALLPROFF: Vegard Heggem fra den gang han spilte for Liverpool. Her i en kamp i FA-cupen mot Bradford City, hvor han også scoret. Foto: Dan Chung, REUTERS

Ikke bare laks:Sjøørret full av lus

Han påpeker at han ikke har noe å utsette på oppdretterne selv, men myndighetene som regulerer næringen. Det er de som ifølge ham må sette de miljøkravene som skal til for å ta vare på villaksen.

Derfor er han glad for å høre at landets ferske fiskeriminister Per Sandberg (Frp) sier til VG at det er uaktuelt med mer vekst i oppdrettsbransjen før de har fått bukt med luse- og sykdomsproblemene. Det er med på å gjøre at han fortsatt har tro på at utenlandske turister kan komme til Norge og få opplevelsen av å dra en svær rugg av en villaks opp av elvene våre.

– Jeg bruker å si at som laksefisker og liverpoolsupporter er man nødt til å være optimist. Men vi er helt prisgitt at Per Sandberg og andre politikere som sitter med makten tar grep.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks