Hovedinnhold

Fant gigantspor på havbunnen

** Opptil flere kilometer lange
** De fleste i tidligere omstridt fiskerisone

KOLOSSENES AVTRYKK: Sjekk de kilometerlange sporene på kryss og tvers på bunnen av Barentshavet - de største nettopp i det tidligere omstridte havområdet. Det er om lag 250 meter dypt her. De små prikkene er groper dannet av væske- eller gassutstrømninger fra bunnen. Foto: NGU/MAREANO
KOLOSSENES AVTRYKK: Sjekk de kilometerlange sporene på kryss og tvers på bunnen av Barentshavet - de største nettopp i det tidligere omstridte havområdet. Det er om lag 250 meter dypt her. De små prikkene er groper dannet av væske- eller gassutstrømninger fra bunnen. Foto: NGU/MAREANO
Dette har du ikke sett før: Flere kilometer lange spor i havbunnen - de nærmeste bare 40 kilometer fra norsk fastland!

På bildet ser vi to spor som går parallelt, flere hundre meter - avgårde, som om en gigantisk bunnfarkost har slept seg fram.

Andre spor har form av lange dype furer - mens andre har laget mindre kruseduller på havbunnen. Ja, ett av sporene ser ut som er ni-tall!

Så hva er det vi ser? Hadde det gamle Sovjet fantastiske krabbe-kolosser gående på havbunnen mens vi kranglet med dem om fiskerettene i Barentshavet?

Laget av kjemper

Nei, svaret er ikke fullt så mystisk, kan havforsker og isbre-ekspert Lilja Run Bjarnadottir fra Norges geologiske Undersøkelse - NGU - fortelle:

- Dette er spor etter isfjell. Sannsynligvis er de dannet på slutten av siste istid, altså om lag for ti tusen år siden. Isbreene har løsnet fra isbreer og blitt ført med strøm og vind. Pløyesporene er dannet ved at de har tatt nedi bunnen. Bunnen er myk - den består for det meste av finkornede sedimenter, hovedsakelig grusholdig leire.

Store krefter

Store krefter har påvirket de enorme isfjellene, altså strøm og vind, og dermed har ikke isfjellene hatt noen problemer med å skyve kjølen langs bunnen og lage slike spor, forklarer hun.
Og de har vært satt såpass kraftig at de ikke er borte - selv etter ti tusen år¿

- Dette skyldes nok at det har vært avsatt lite sedimenter så langt ute i havet etter istiden.

Det er om lag 250 meter dypt i området bildene er tatt.

- Hvilken havdybde vi hadde for ti tusen år siden, er mer vrient å si. Vi har i mellomtiden hatt en landhevning her på grunn av de svære isbreene som ble borte, men vi har også høyere havnivå nå, fordi mye av havvannet var bundet opp i nettopp disse isbreene.

Ikke mystikk

Det er også funnet tilsvarende pløyespor andre steder i verden, blant annet på havbunnen rundt Grønland.
Bildene er grafiske og skyggelagte terrengmodeller, framstilt hos Statens Kartverk på grunnlag av dybdemålinger. Disse er hentet inn av MAREANO, som er et kartleggingsprogram der NGU, Kartverket og Havforskningsinstituttet samarbeider.

Men selv om pløyesporene neppe har noen storpolitisk mystikk, har de betydning for livet i havet: De dype sporene gir ifølge Havforskningsinstituttet skjulested og grobunn for mange vekster og byttedyr - som igjen har betydning for det rike fiskelivet i nettopp dette området av Barentshavet.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Hva synes du? Diskuter saken i kommentarfeltet! Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Vi løfter ofte gode kommentarer øverst i diskusjonen! Trakassering og hat = utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansvarlig for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer