Hovedinnhold

Desperat Faiza til politiet: - Finner dere meg snart?

FUNNET I SKOGEN: Stien på bildet ledet til stedet hvor Faiza Ashraf (26) ble funnet drept i turområdet Solli i Asker i februar i fjor. Foto: Privat / Espen S. Hoen
FUNNET I SKOGEN: Stien på bildet ledet til stedet hvor Faiza Ashraf (26) ble funnet drept i turområdet Solli i Asker i februar i fjor. Foto: Privat / Espen S. Hoen
SANDVIKA (VG Nett) Lydopptaket av samtalen hvor drepte Faiza Ashraf (26) ringer fra bagasjerommet på en bil, og varsler politiet om at hun er kidnappet, ble avspilt i retten onsdag.

VG følger


FAIZA ASHRAF (26)
Var på på vei til jobben i en klesbutikk på Oslo City da hun ble tvunget ned i bagasjerommet til en bil, 3. februar 2010.
Hun klarte å ringe politiet, men ble drept ved kvelning samme morgen. Det tok tre uker før hun ble funnet.


SHAMREZ KHAN (29)
Fra bagasjerommet navnga Faiza Ashraf den norskpakistanske drosjesjåføren for å stå bak kidnappingen.
Han hadde plaget henne lenge, og skal ha villet straffe henne for å ha avvist ham.
Khan er tiltalt for medvirkning til overlagt drap.


HÅVARD NYFLØT (26)
Den bensinstasjon-ansatte mannen tok på seg oppdraget å bortføre den 26 år gamle kvinnen.
Har endret forklaring flere ganger siden han ble pågrepet. Har innrømmet å ha drept Faiza, men hevder det var et uhell.

DETTE ER SAKEN
  • Onsdag 3. februar 2010 klokken 06.44 ringte Faiza Ashraf (26) politiets nødnummer og fortalte at hun lå innesperret i bagasjerommet på en bil.
  • Hun navnga Shamrez Khan (29) som hun mente sto bak. Kahn er tiltalt for medvirkning til overlagt drap.
  • Én uke etter bortføringen ble Håvard Nyfløt (26) arrestert og siktet for å ha tvunget kvinnen med seg i bilen. Nyfløt er tiltalt for overlagt drap.
  • Faiza Ashraf ble først funnet tre uker etter kidnappingen. Da fortalte Nyfløt at hun lå død og nedgravd i et skogholt i Asker.
  • Onsdag 9. mars startet rettssaken i Asker og Bærum tingrett. Både Khan og Nyfløt har innrømmet at Faiza skulle kidnappes, men hevder at de ikke skulle drepe henne.

Den første samtalen fra Faiza Ashraf ble registrert på 112 hos Asker og Bærum politidistrikt onsdag 3. februar klokken 06.44 i fjor. Hun har da blitt angrepet av en mann utenfor Prix-butikken ved familiens bolig på Høvik i Bærum, og kastet i bagasjerommet på bilen til gjerningsmannen.

Ashraf kjente ikke Håvard Nyfløt, som det senere viste seg at var kidnapperen. På slutten av samtalen finner Nyfløt telefonen til drapsofferet, og politiet mister kontakten.

Bakgrunn:Drapet på Faiza.

Familien til Faiza Ashraf har vært kritiske til at politiet brukte lang tid før de iverksatte sporing på telefonen. Da politiet fikk opplysningene fra Netcom viste det seg at informasjonen var misvisende siden telefonen var tilknyttet basestasjonen Dikemark mens ferden endte i turområdet Solli i Asker.

Nødanropet fra Faiza Ashraf pågår fra 06.44 til 07:21, men noen minutter pause underveis.

Tre uker senere ble hun funnet død.

Slik forløp samtalen med politiet:

- Hei.

- Hei.

- Jeg er blitt kidnappet!

- Har du blitt kidnappet?

- Ja.

- Det er en mann som (..) jeg ligger i bagasjerommet.

- Hvem er du da? Hva heter du?

- Jeg heter Faiza. Jeg er veldig redd for at han skal høre meg.

- Hvem er det som har gjort det her da?

- Jeg vet ikke. Jeg dro hjemmefra for jeg skulle på jobb og var på vei til busstasjonen. Så sto han utenfor. Og tok tak i meg da jeg gikk forbi ham.

- Hvor er det du bor hen da?

- På Haslum. På Høvik. Vær så snill og hjelp meg. (..) Han har slått meg så mye.

- Vet du hvem dette her er?

- Nei, jeg vet ikke.

- Ja, hva.. Eh.. Hva er adressen du bor på da?

(Faiza Ashraf opplyser adressen).

- Jeg vet ikke hvor han kjører. Det er en mørk bil.

- Hva var navnet ditt sa du?

- Faiza.

- Faiza?

- Ja.

- Men du sier det er en mann dette her?

- Ja.

- At du ligger i bagasjerommet på en bil?

- Ja.

- Og du vet ikke hvor du kjører hen?

- Nei, jeg er veldig redd for at han skal høre meg.

- Ja. Jeg kan ikke høre noe motordur der.

- Jeg ligger i bagasjerommet. Vær så snill og hjelp meg!

- Vi skal gjøre så godt vi kan, men vi må prøve å finne ut hva slags bil dette er.

- Jeg vet ikke hvor han tar meg. Jeg er så redd for at han skal drepe meg eller noe.

- Hvordan skjedde dette her da?

- Jeg var på vei til busstasjonen. For å ta bussen til Oslo, for jeg skal på jobb.

- Hvilken busstasjon er det du sto på?

- Fossveien-busstasjonen. Rett utenfor hos meg. Og så går jeg hjemmefra. Utenfor Prix-butikken som er like ved meg - der sto han.

- Hvordan skjedde dette her da?

- Jeg gikk bare forbi han og gikk tre, fire skritt, så kom han og bare tok tak i meg og begynte å dra i meg. Jeg prøvde å rive meg løs, men han dro i meg og slang meg inn i bilen, og så sloss vi ganske lenge.

- Nå stopper det, nå stopper det. Jeg må legge på.

- Nei, bare hold linj...

(samtalen blir brutt)

Kl. 06:49 får politiet igjen kontakt.

- Hei, snakker jeg med Faiza?

- Ja, det er meg.

- Ja, hvordan går det?

- Han stoppet, og sa han ikke skulle skade meg. Han hadde hentet meg, fordi noen hadde bedt ham om å gjøre det.

- Ja, vel. Hvem er dette her?

- Han er norsk. Men han sier det er en pakistaner som har bedt ham komme. Han har lett etter telefonen. Jeg er redd for at han skal finne den.

- Hvor er du nå da?

- Jeg vet ikke. Han sa han skulle kjøre meg inn til byen. Han skulle møte en fyr der.

- Men.. du.. vet du om dere kjører på E18?

- Jeg vet ingen ting.

(Faiza Ashraf er på gråten)

- Men nå har du jo snakket med ham?

- Ja. Han sier han ikke skal skade meg. Han sier det er en som har bedt ham om å gjøre det. Han skulle få 100.000 kroner. Men det er en som heter Shamrez. Han har terrorisert og plaget meg i fem år. Jeg lurer på om det kan være han.

- Shamrez?

- Ja.

- Hvor er det han bor da?

- Han bor på Haugerud.

- På Haugerud?

- Ja.

- Fikk du sett hva slags bil dette er?

- Nei. Han har bundet fast armer, men jeg klarte å få meg løs. Den ene hånden.

- Hvordan ser han ut, han som du snakket med?

- Han er norsk. Han har ikke noe hår på hodet, og ser veldig barsk ut. Ung.

- Men du ligger altså fortsatt i... Kan ikke du å holde telefonen ut mot veien, slik at vi kan høre noen lyder? Jeg hører absolutt ingen lyd.

(Noen sekunders pause)

- Hørte du?

- Nei, jeg gjør ikke det, skjønner du.

- Nå stopper han igjen.

- Men er det en stor bil, eller en liten bil?

- Jeg la ikke merke til det. Jeg gikk i min egen verden.

(Faiza gråter)

- Men denne Shamrez. Hvem er det? Er det en du har vært kjæreste med?

- Nei. Jeg har ikke hatt noen ting med ham å gjøre. Han har bare prøvd å bli kjent med meg i minst fem år. Han har terrorisert meg.

- Ja, men vet du noe mer om denne Shamrez?

- Han jobber i Oslo Taxi. Han er et par år eldre enn meg. Han har drevet med narkotika, sittet inne og knivstukket noen.

- Hva mer enn Shamrez heter han?

- Shamrez Khan. Jeg har et nummer som har tilhørt ham: 988 93 850.

- Og du tror det er han som kan stå bak dette her?

- Ja, det må være han. Han har sendt meg meldinger og ringt fra så mange nummer at jeg ikke vet hvilket nummer han har lenger.

- Her får jeg opp en Shamrez Khan ja.

(Operatøren har søkt opp mobilnummeret)

- Finner dere meg snart?

- Ja, men vi vet ikke hva vi ser etter. Det er det som er problemet vårt.

- Hmm.

- Har du lagt merke til om du kjører på en rett vei, eller om det er masse svinger?

- Han svinger en del, tror jeg.

- Han svinger en del?

- Ja.

- Klarer du å forstå om du er på vei til Oslo, eller en annen vei?

- Nei, jeg vet ikke. Men han svinger mye. Jeg har vondt i hodet, fordi han har slått meg i hodet mange ganger.

- Du får bare holde linja, har du mye batteri igjen på telefonen din, eller?

- Ja, men jeg må legge på hvis vi stopper. Han har lett etter telefonen.

- Ja... Kan du ikke bare holde linjen litt. Jeg blir litt borte nå, men jeg kommer tilbake igjen?

(Pause på cirka ett minutt, mens operatøren snakker med andre på operasjonssentralen)

- Du Faiza, er du der?

- Ja.

- Er du født den 8/9-83?

- Ja.

- Det vi må gjøre er å forsøke og spore telefonen din. Du må ikke slå den av. Det er vår måte for å forsøke å finne ut hvor du er.

- Hvis jeg legger på, så kan dere spore likevel?

- Ja, det kan vi gjøre, men du må ikke slå av telefonen din.

- Ok, jeg gjør ikke det med mindre han finner den og tar den fra meg.

- Klarer du å gjemme telefonen din i klærne?

- Jeg har høye støvler på meg.

- Hvis du legger på, så ringer jeg ikke opp igjen for da hører han telefonen.

- Jeg har den på lydløst.

- Du kan ikke putte den ned i BH'en din, eller noe sånt?

- Han vil forsøke å sjekke. Han tar ikke noe hensyn.

- Jeg holder kontakten med deg nå. Jeg legger ikke på før det er nødvendig, og så forsøker vi å se om vi kan finne ut hvor du er.

- Jeg er så redd for at han skal gjøre meg noe.

- Fikk du sett noen person der dette skjedde? Jeg tenker på da du stod opp ved bussholdeplassen?

- Jeg hadde ikke kommet så langt som bussholdeplassen. Det skjedde rett utenfor Prix-butikken utenfor hos meg.

- Har du mulighet til å gi beskjed til min søster?

- Ja da, vi må ta kontakt med de også.

- Hvem er hjemme på adressen din nå?

(Faiza Ashraf forteller at søsteren og lillebroren er hjemme. Foreldrene er i Pakistan. Han oppgir også navn på søsteren).

- Jeg vil ikke at dere skal bekymre henne.

- Nei, men vi må jo finne ut hva dette er for noe, ikke sant?

- Ja.

(Faiza Ashraf oppgir telefonnummer til søsteren)

- Men du tror det er Shamrez som kanskje står bak dette?

- Ja, han sa til meg at han ikke skulle skade meg. Han gjorde det for noen andre, og skulle få 100.000 kroner.

- Ja.

- Jeg spurte: «Vær så snill og hjelp meg». Det første jeg tenkte var at det var Shamrez. Han har terrorisert meg i fem år og er ikke helt god i hodet. Men han hørte ikke på meg, og sa bare at han skulle ha 100.000 for dette.

- Kan ikke du beskrive han som kjørte bilen, han du snakket med? Du sier at han er norsk? Og han er skallet, han har ikke hår på hodet?

- Ja, han er i slutten av 20-årene. Ikke kraftig, men han var stor og veltrent. Det er en veldig mørk bil i hvert fall.

- Kan du si noe om hva slags bil? Er det sånn stor bil? Eller vanlig bil, eller?

- Det er ikke noen varebil eller stor bil.

(Det kommer flere stønn fra Faiza Ashraf)

- Dere kjører fortsatt?

- Ja.

- Dere har kjørt lenge nå da. Skal vi se... når ringte du til oss... Det har gått cirka femten minutter nå. Jeg tror hvis dere er på vei til Oslo, så er dere godt inne i Oslo nå.

- Ja.

- Hold linja litt, jeg skal bare holde snakke litt med andre i rommet.

(pause på 40 sekunder i samtalen)

- Men du?

- Ja.

- Var han alene?

- Ja. Nå slakner han farten.

- Det kan være fordi han kanskje har kommet inn mot byen. Nå er det rushtrafikk.

- Du, hvilken teleoperatør har du på telefonen din?

- Netcom.

- Som jeg sa til deg; vi skal forsøke å spore telefonen din.

- Er det telefonen du ringer fra nå registrert på deg?

- Ja, det er den.

- Nå kjører han kjempefort.

- Da er han ute på en hovedvei eller et eller annet tenker jeg.

- Du ligger i bagasjerommet på en bil. Det er ikke noe varebil eller noe sånt. Du kan ikke se noe som helst?

- Nei.

- Og jeg har astma. Jeg greier ikke å puste her inne.

- Har du astma?

- Ja.

- Forsøk å dunk litt i bilen, som om du vil ha kontakt med ham. Se hva han gjør.

- Nei, jeg tør ikke.

- Tør, du ikke?

(det høres bankelyder på opptaket)

- Bare dunk litt til.

(nye dunkelyder)

- Virker det som det skjer noe da du dunker i bilen?

- Nei.

- Problemet vårt er at vi ikke vet hvilken retning dette går i, om det går til Oslo eller mot Drammen.

- Han sa han skulle kjøre meg inn til byen et sted. Nå kjører han veldig, veldig fort.

- Når snakket du sist med Shamrez?

- Husker ikke. Han har forsøkt å sende meldinger, men jeg har avvist ham.

- På hvilken måte er det han forsøker å ta kontakt med deg?

- Han sier han elsker meg, vil være sammen med meg, gifte seg med meg.

- På hvilken måte da? Ringer han, kommer han hjem til deg?

- Han ringer og sender meldinger.

- Husker du når du sist hørte noe fra ham?

- For et par uker siden, kanskje.

- Her må vi bare finne ut så godt vi kan hva som ligger bak dette her, men du tror det er Shamrez?

- Ja.

- Vi får bare forsøke... Jeg er redd for å legge på med deg også, skjønner du. Nå har det gått 20 minutter, og dere kjører fortsatt?

- Ja.

- Den stoppen dere hadde, hva var det som skjedde da?

- Han bandt fast hendene mine bak ryggen.

- Fikk du sett ut og hvor du var da?

- Jeg prøvde, men det var veldig vanskelig. Jeg så et hus i nærheten.

- Men...

- Nå kjører han veldig, veldig fort.

- Ja, jeg hører det er litt støy.

- Nå begynner det å bli... Jeg har ikke følelse i ene hånda lenger.

- Ja, vent littegrann du.

- Har dere snakket med søsteren min?

- Nei, jeg har ikke... Du har mye strøm på telefonen din, ikke sant?

- Jeg vet ikke. Jeg satte den på lading i morges da jeg stod opp. Jeg ladet den i tre kvarter kanskje.

- Jeg skal forsøke å ringe søsteren din, men det er litt vanskelig akkurat nå siden jeg snakker med deg.

- Ja.

- Jeg skal få en annen til å ringe søsteren din.

- Ja, men dere må ikke bekymre henne.

- Det er klart at når vi ringer til henne og forteller hva som har skjedd, så vil hun nok bli bekymret uansett.

- Ja, jeg vet det, men...

- Men jeg tror vi gjør det.

(Operatøren snakker med en kollega)

- Er det noe annet du vil vi skal si til søsteren din?

- Nei, jeg vet ikke hva dere skal si. Tenker det kan skje noe.

- Du sier du begynner å miste følelsen i armen. Hvordan er det du ligger?

- Jeg ligger på den ene armen. Den er bundet bak ryggen. Han bandt fast begge, men jeg klarte å få løs den ene.

- Har han bundet deg fast til noe, eller?

- Nei, jeg forsøker å snu meg nå, men det er trangt bak her.

- Klarer du å spore opp telefonen?

- Ja, vi holder på med det nå.

- Derfor må du ikke slå av telefonen din. Da risikerer vi at vi mister kontakt med deg. Vi skal forsøke å få signalene fra telefonen din nå via Netcom.

- Men... han kjører fortsatt fort, eller?

- Både og. Han svinger veldig mye. Det er ikke rett vei, for å si det sånn.

- Kan du høre mye trafikkstøy rundt deg?

- Nei, jeg hører ingenting.

- Men, men... Ehh... Men du, Faiza?

- Ja.

- Han sjåføren her, snakker han norsk?

- Ja. Han er norsk. Det virker som det er en fartsdump, eller noe. Han slakker ikke farten da han kjører over dem. Han har i hvertfall kjørt over to stykker i løpet av veldig kort tid. Han tar ikke noe hensyn til at jeg ligger bak her heller.

- Da kan det virke som han er inne på en småvei, eller et eller annet.

- Men vent litte grann...

(Operatøren snakker med kollegaer. Politiets samband med en patrulje på vei ut høres i bakgrunnen)

- Kjører du fortsatt over fartsdumper, eller?

- Ja. Svinger også.

- Nå har dere kjørt ganske lenge, nesten en halvtime. Hvordan går det med deg?

- Det går ikke så bra.

(Faiza Ashraf gråter)

- Hvordan går det med armen din?

- Jeg er helt tørr i munnen, tørr på leppene, har skikkelig vondt i hodet og nesen.

- Prøv og pust helt trolig Hvis du begynner å kave deg opp nå, baki der som det er så trangt.. Det må du prøve å ikke gjøre.

- Du må puste rolig, og tenke på at vi nå holder på og spore telefonen din. Vi har varslet Oslo. Vi skal opprettholde kontakten med deg. Bare forsøk å puste helt rolig, og ta det så rolig som du kan. Tenk på astmaen din og sånne ting.

- Føler du at du klarer det?

- Ja. (gråtkvalt).

- Jeg er så redd.

- Det forstår jeg veldig godt. Men Shamrez; hvorfor har han vært så veldig opptatt av deg, vet du det?

- Nei, jeg vet ikke det. Søsteren hans er gift med fetteren til pappaen min. Familiene har hatt kontakt i mange år, men jeg har aldri møtt ham eller vært sammen med ham. Men han tok kontakt med meg da jeg jobbet på Skøyen for fem år siden, og siden da har han vært veldig frem og tilbake med jevne mellomrom.

- Men... Har du brukt å snakke med Shamrez da han tar kontakt?

- Alle de gangene jeg har tatt telefonen har jeg bedt ham om å slutte å ringe. Jeg vil ikke ha noe med ham å gjøre.

- Hvor er du jobber?

- Jeg jobber på H&M i Oslo.

- Hvor da?

- Oslo City.

- Du bruker å ta inn bussen dit da?

- Ja.

- Det var det du skulle nå?

- Ja.

- Så du var på vei inn til Oslo?

- Ja.

- Men han Shamrez; vet du adressen der han bor?

- Jeg har aldri vært hjemme hos ham. Jeg vet ikke. Han bor på Haugerud, tror jeg.

(Operatøren spør om en adresse hun har funnet på Shamrez Khan)

- Bor han alene der, eller sammen med noen?

- Jeg vet ikke.

- Vi har fortsatt... i hvert fall... god linje på telefonen. Jeg hører det godt, kan du høre meg godt.

- Ja, men hvor lang tid tar det å spore opp telefonen?

- Nei, vi holder på. Jeg ser operasjonslederen vår sitter i kontakt med de nå.

- Pleier det å ta lang tid?

- De må starte et sånt søk, ikke sant. Derfor er det veldig viktig at du forsøker å ha på telefonen hele tiden.

- Ja.

- Dere har kjørt ganske fort et stykke...

(Samtalen blir brutt. Dekningen kan ha blitt borte)

- Hallo?

- Hei, Faiza.

- Han kjører veldig fort. Han stopper nå, han stopper nå.

(Samtalen blir brutt)

PS: Påtalemyndigheten ønsker ikke å gi samtaleutskriften, som er lagt frem som bevis i retten, til media. Denne gjengivelsen er derfor basert på VGs egne notater av lydopptaket som ble avspilt i retten.