Hovedinnhold

SV-Thorkildsen frykter fascistisk comeback

FRYKTER UNG LEDIGHET: SVs Inga Marte Thorkildsen tror den gigantiske ungdomsledigheten i store deler av Europa vil skape uro og opptøyer.
FRYKTER UNG LEDIGHET: SVs Inga Marte Thorkildsen tror den gigantiske ungdomsledigheten i store deler av Europa vil skape uro og opptøyer.
(VG) SVs finanspolitiske talskvinne, Inga Marte Thorkildsen, frykter at Europa står foran en ny fremvekst av fascistiske strømninger.

Denne saken handler om:

Av BJØRN HAUGAN, STEIN NERVIK, SISSEL KRUSE LARSEN og KARL WIG 

- Jeg frykter at krisen vil gi en oppblomstring av motsetninger mellom folk i Europa, som vil gi en ny giv for fascisme. Det er historisk sett ikke så lenge siden fascister regjerte i flere av kriselandene. Jeg grøsser bare ved tanken, men jeg må innrømme at jeg tenker den, sier hun.

Hun sier uro og opprør kan komme uansett om man nå finner løsninger for Hellas og de andre mest utsatte landene.

LES OGSÅ:  Europa lei av gresk vingling

- Ungdomsledigheten i mange land er 30-40 prosent. Nå som mange land i tillegg må stramme inn, sier det seg nesten selv at vi kan få urolige tider med uro og opprør.

Hun er klar på hva som er årsaken:

- Folk opplever at de må betale prisen for det politikerne og finanseliten har stelt i stand, hvor liberaliseringen av finanssektoren har gjort at markedet har fått for stor makt.
Det har ført til enorme forskjeller mellom vanlige folk og en stadig større gruppe veldig rike, som slipper unna, sier hun.

Økonomiprofessor: Lignende tilstander

Ola H. Grytten, professor i økonomi ved Norges Handelshøyskole sier at krisene på 20- og 30-tallet var med på å fremme fascismen.

- Da var det lignende tilstander, men det sto mye verre til med økonomien, og det var helt andre politiske strukturer enn vi ser i dag.

ØKONOMIPROFESSOR: Ola H. Grytten ved NHH. Foto: Mathiesen, Tor Erik H.
ØKONOMIPROFESSOR: Ola H. Grytten ved NHH. Foto: Mathiesen, Tor Erik H.


Han tror ikke den økonomiske krisen som nå truer Europa vil føre til like store fascistiske tilstrømninger som den gang.

LES OGSÅ:  Kommentar om Eurokrisen: Trojansk hestehandel

- På den tiden var det mindre internasjonalt samarbeid og mye sterkere politiske strømninger. Man hadde også en stor fiende i kommunismen, det er ikke tilfelle i dag, sier han.

Grytten tror at nasjonalistiske partier kan få oppslutning i noen land. Men noen fascistisk bølge som på 20- og 30-tallet frykter han ikke.

- Strømninger, ja, men ingen stor bølge, sier han.

Takker for nei til EU

Thorkildsen kom inn i politikken gjennom EU-kampen i 1994.

- Jeg takker i dag det norske folk fordi de sa nei til EU. Vi står nå foran en situasjon hvor hele EU-prosjektet kan sprekke. Konsekvensene kan bli dramatiske, men jeg håper flere vil se at EU slik vi kjenner det må endres på grunnleggende måter, sier hun, og legger til;

- EUs grunnlov bygger så til de grader på markedskreftenes frie spill; så mye at det er på tide med nye politiske systemer i Europa som ikke bygger på liberalisme, men eksempelvis på de verdiene velferdsstatene i Skandinavia er bygget på, hvor likhet og utjevning er viktigst, nettopp for å hindre at forskjellen mellom rik og fattig ikke blir for stor.

- EU må finne en varig løsning

Ketil Solvik Olsen, finanspolitisk talsmann for Fremskrittspartiet, frykter problemer dersom man ikke kommer til en varig løsning.

FINANSPOLITISK TALSMANN: Ketil Solvik-Olsen (Frp). Foto: Nils Bjåland, VG
FINANSPOLITISK TALSMANN: Ketil Solvik-Olsen (Frp). Foto: Nils Bjåland, VG


LES OGSÅ:  Gresk folkeavstemning gir Europa nye bekymringer

- Den største trusselen er om man mister troen på at fremtiden skal bli bedre. Skjer det, vil mange lete etter syndebukker og vi risikerer flere opptøyer som dem vi så i London i vår, sier han.

- Skal vi unngå det, må EU finne en varig løsning. Slik det er nå, med stadig nye krisepakker, mister stadig flere troen på at ting skal bli bedre.

- Tror ikke EU-samarbeidet sprekker

Også økonomiprofessoren tror EU-samarbeidet kan være truet.

- Kan EU-samarbeidet sprekke?

- Det kan skje, men det mest sannsynlige er at det ikke skjer. Samarbeidet vil nok endre seg, og noen land kan gå ut av eurosonen, tror Grytten.

- Hva tror du kan være en varig løsning for EU?

- Jeg vet ikke, problemene har blitt så store at jeg frykter at unionen er ute av stand til å løse dem, sier han.

- De må bestemme seg for hvilke land de kan ha med i den økonomiske unionen, ikke alle land passer inn der, sier Grytten.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks