Hovedinnhold

- En seier på lik linje med allmenn stemmerett

LYKKELIG: Gunn Karin Gjul (Ap) på talerstolen under debatten i dag. Foto: Scanpix
LYKKELIG: Gunn Karin Gjul (Ap) på talerstolen under debatten i dag. Foto: Scanpix
(VG Nett) I dag innfører Stortinget ny ekteskapslov. Debatten i Odelstinget er i gang.

Dette er lovforslaget

*Homofile skal ha samme rett til å inngå ekteskap som heterofile.
*Homofile ektepar vil få mulighet til å bli vurdert som adoptivforeldre på linje med heterofile.
*Lesbiske par skal ha samme mulighet til å bli vurdert for assistert befruktning på samme måte som heterofile.
*Kirken skal ha rett, men ikke plikt til å vie homofile par.
*De som ønsker det, kan få omgjort partnerskap til ekteskap. De som ikke ønsker det, får beholde sin status som registrerte partnere. Det vil ikke være mulig å inngå partnerskap etter at loven trer i kraft.

- Det er et historisk sus over denne dagen. Vi setter et endelig punktum for diskrimineringen av lesbiske og homofile i Norge. Dette er en dag i kjærlighetens tegn, sa saksordfører Gunn Karin Gjul (Ap) da debatten startet.

Hun mener den nye ekteskapsloven er historisk seier.

- Det er en seier på lik linje med innføring av allmenn stemmerett og likestillingsloven, sa Gjul fra talerstolen.

Hva mener du?Diskuter ekteskapsloven her!

Sikret flertall

Den nye ekteskapsloven blir vedtatt i dag. Bare KrF og Frp har bestemt seg for å stemme samlet imot forslaget. Arbeiderpartiet og SV står bak den loven, mens Senterpartiet har fristilt sine representanter i saken.

Venstre støtter deler av lovforslaget, blant annet assistert befruktning.

Høyres har også fristilt sine representanter i saken, men partiet støttet forslaget om felles ekteskapslov.

VGTV:Følg debatten live her

Assistert befruktning

Den mest omstridte paragrafen i det norske lovforslaget er retten for lesbiske til assistert befruktning. I dag reiser norske lesbiske par til Danmark for assistert befruktning. I Danmark brukes ukjent donor slik at barnet ikke får vite om sitt biologiske opphav.

Lovforslaget sier at barnet skal få vite hvem faren er når det fyller 18 år, men dette betinger at befruktningen foregår i Norge.

LES OGSÅ:Trolig ja til assistert befruktning

- Det er ingen etisk forskjell på at heterofile og lesbiske forhold får assistert befruktning. Barn skal ha de samme juridiske rettigheter, enten de er født av heterofile eller homofile par, sa Gunn Karin Gjul da debatten startet onsdag formiddag.

Stor motstand

Frontene har vært steile i debatten rundt ekteskapsloven. I stortingssalen er tonen mer høflig, men uenighetene er tydelige.

- Vi endrer den grunnleggende strukturen vi har hatt i samfunnet siden tidenes morgen, mor, far og barn. At barn faktisk har en far og trenger en far, ser man helt bort fra, sa Ulf Erik Knudsen (Frp), som fikk ordet etter Gunn Karin Gjul.

Han mener man ikke kan snakke om noe folkekrav for en ny lov.

- Denne loven er et resultat av en liten homolobby i hovedstaden som har sine folk godt plassert i stortinget, embetsverket og ikke minst rikspressen, smalt Knudsen fra talerstolen.

LES OGSÅ:50.000 sier nei til ny ekteskapslov

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer