Elevavisen

VG Nett-logo

Tirsdag 13. august

Annonseinfo

Diskusjon - Norsk Politikk

Klikk her for å gå til forumet

Diskusjon - Internasjonal politikk

Klikk her for å gå til forumet

Et hjertesukk til dere lærere
Skrevet av elev fra Vest-Agder i 3. klasse i videregående skole.
Jeg er en ung jente, som for ikke så lenge siden endelig fikk beskjed om at jeg hadde bestått eksamen.. En eksamen jeg satt og pugget for 5-6 timer daglig i 5 uker, som jeg hyret en privatlærer for..
Da jeg fikk resultatet kom og tårene, for nå kan jeg endelig få oppfylt drømmen min!
Hver eneste dag siden jeg begynte på skolen, har livet vært en kamp. En kamp mot mobbing, spiseforrstyrrelser, selvskading, selvmordsforsøk.. og lærere som ikke ville se!
At jeg gjennom årene besto, er ikke takket være lærerne.. jeg måtte undervise meg selv.. og på et punkt, så måtte det si stopp.. slik som det gjorde med matten ifjor. Lærere som ikke ville lære meg matte, som ikke hadde tid til å gi meg den oppfølgingen jeg trengte.
Jeg håpte jeg kanskje kunne få dispensasjon ifra matten, men på PPT så sa hun at jeg ikke kunne komme inn på studiet jeg vil uten mattekarakter, så jeg måtte bare kaste meg uti det. Hun gav meg nr til datteren sin, som er utdannet lærer og som tar master i matte.
To dager i uken, og en prøveeksamen på 5 uker.. Tålmodighet, oppmuntring, støtte og forståelse var det jeg trengte, og det hun gav meg og egentlig enda mer! Gjennom 10 år på grunnskolen og 3 år på vgs så har jeg hatt veldig mange lærere, men ingen kunne gi meg det jeg trengte... Han ene mente det var viktigere å prioritere de som fikk karakterer som 5 og 6.

Poenget med dette innlegget er egentlig en bønn til dere som er lærere, selv om foreldre kanskje skal hjelpe så er det ikke alltid foreldre kan det eleven sliter med, men det skal jo læreren. Det jeg ber om er; gi utfordringer til de som er flinke i faget, og tålmodighet, støtte, forståelse til de som sliter!
Det var det som hjalp meg!

Om 5 år, 10 år eller 20 år... så kommer jeg alltid til å være evig takknemlig for hun som hjalp meg til å klare det som for meg var det umulige!

En dag, vil noen komme å takke deg!
EGEN INNSATS:
Jeg gav opp tidlig, for jeg visste aldri om det jeg gjorde var rett eller galt.. Så jeg er egentlig ikke sikker.
SKOLENS INNSATS:
Skolen såg meg ikke og gjorde ingenting for å hjelpe meg i forhold til mobbing eller fagene. Hadde ikke lærere som ville gi meg støtte, motivasjon eller selvtillitt til å klare fag.

Hva syns du?

Diskuter jobb og utdanning

Klikk her for å gå til forumet