Elevavisen

VG Nett-logo

Tirsdag 13. august

Annonseinfo

Diskusjon - Norsk Politikk

Klikk her for å gå til forumet

Diskusjon - Internasjonal politikk

Klikk her for å gå til forumet

Til lærer Aust-Agder (Norske skoler!!!)
Skrevet av lærer fra Sør-Trøndelag i 3. klasse i videregående skole.
Hei

Jeg syns det du skriver er skremmende lesning og vitner om et elevsyn og en ansvarsfraskrivelse som jeg virkelig håper ikke er representativ for lærere i Norge. Eller noe annet sted for den saks skyld. Jeg syns også det er trist at ingen lærere står fram og støtter denne eleven i mange av hans refleksjoner.

Digitale verktøy er en kjemperessurs i skolen. Jeg kan ikke se for meg å drive undervisning uten dette i dagens samfunn. Det er fantastisk! Men samtidig er internett en oppmerksomhetsmagnet for alle mennesker, ikke bare skoleelever. Skrev du kanskje innlegget ditt i arbeidstiden? Sjekker du mailen din i arbeidstiden? Besvarer du privat mail, privat sms og private telefonsamtaler? Hvem eier din tid? Og hvem eier elevenes tid? At enkelte skoler velger å blokkere sider som facebook handler nok like mye om å begrense de ansattes tilgang til siden, som elevene. Det er trist, fordi facebook er en av mange sider som kan være en ressurs i undervisning, og det er motiverende å jobbe med.

Læreren er lederen som har ansvaret for at dannelse og utdannelse skjer, i samarbeid med elevene. Hvis elevene sitter på fb, twitter o.l. i timene er det lærerens ansvar å gjøre noe med det, og motivere elevene til å gjøre noe med det. Det er noe av det du er utdannet til, og får betalt for. Å lede, og undervise og være i relasjon med elevene dine, og å fremme motivasjon. Hvis du har gått på en (god) lærerutdanning og har gode kolleger skal du ha mange ressurser til rådighet for å kunne gjøre dette.

I min skolehverdag er det jeg som eier klasserommet. Ikke fordi jeg er en autoritær lærer hvis ord er lov, men fordi jeg vil legge premissene for min undervisning. Det innebærer at hvis jeg sier at pc'er og smartphones skal være ute av syne i visse sekvenser av undervisningen, så skal de det. Av respekt for meg, for medelever og ikke minst av elevens respekt for seg selv, er det viktig. Men det handler om å lære elevene noe om hvorfor det er sånn, hvilke signaler den unødige nettbruken sender ut og hvilke reaksjoner det fører til.

Det er ikke sånn: "du skal ikke være på facebook i timen fordi jeg sier det. Brudd på dette fører til anmerkning. Du har ansvar for å passe på dette"
Det skal være sånn: "du skal ikke være på facebook i timen fordi det forstyrrer medelevenes læring, egen læring og lærerens undervisning." Du klarer ikke å ansvarliggjøre elevene ved å være autoritær, du må gjøre ansvaret relevant for dem. Få de til å forstå problemstillingen i stedet for å tre dine regler ned over hodet på dem. Kanskje til og med klassen kan utarbeide regler for nettbruken sammen?

Mitt klasserom er det jeg som eier. Jeg bestemmer når vi skal bruke internett og når vi skal bruke andre læremidler. Og heldigvis er jeg en lærer av min tid, som er flink til å bruke internett og være tilstede og oppdatert på de arenaene som er en viktig del av elevenes liv. Vil jeg lære elevene å være kritisk til wikipedia har vi gruppearbeid der elevene selv skal lage gode wikipediaartikler. Først da ser de hvor grundige de må være, og hvor fort gjort det er å trå feil. Vil jeg lære elevene hvordan sosiale nettverk kan være en ressurs i mye større grad enn til statusoppdateringer, oppretter jeg en gruppe på for eksempel facebook der elevene kan jobbe med oppgaver sammen, ha temadiskusjoner etc. Man skal ikke bruke nettet hele tiden, men man bør bruke det mye, for sånn har hverdagen blitt, i hjemmet, i skolen og i arbeidslivet.

Vi er i utgangen av 2011. Lærerne må være der elevene er. Du snakker om at problemet er ikke bare umotiverte lærere, men også umotiverte elever. Det er nok sant, men hvem sitt ansvar er det å gjøre noe med det? Du kan ikke si til en elev "MOTIVER DEG!" Du må være nysgjerrig og interessert i mennesket, og finne metoder for å hjelpe elevene til å skape motivasjon. Å være lærer er et yrke med en viss instruks, det er en rolle som innebærer spesifikke arbeidsområder. Å jobbe aktivt med motivasjon og læring er en av de aller viktigste. Sammenhengen mellom de to er påvist igjen og igjen. Syns du dette er vanskelig, må du som lærer gjøre noe med det. Har du problemer med egen motivasjon må du dele det med dine kolleger/ledelse og gjøre noe med det. Ingen burde jobbe i skolen med et slikt elevsyn.

Skoleelever er ikke voksne mennesker. Det må forventes en viss vandring i oppmerksomhet. Gruppementalitet og konformitet er også faktorer som spiller inn. Dette forebygges med en tydelig og forutseende ledelse. Som lærer må man være åpen, blid, ha omsorg, jobbe med motivasjon og engasjement, like faget sitt og like å lære det bort og samtidig lære noe selv. En disiplin som går på bekostning av trivsel er ikke å ettertrakte.

"Dette er lærerens egentlige fag: Å like elever. Å være glad i dem. Han skal være glad i pene barn og stygge barn, i flinke barn og dumme barn, i dovne barn og flittige barn, i snille barn og i slemme barn. Det er hans metier. Og er han ikke glad i barn, da må han lære det. For selvfølgelig kan det læres, det som alt annet. (Hvordan kan man være lærer hvis man ikke tror at alt kan læres?)…Hans gjerning er å omgås hele, levende barn, og ikke bare små hoder. Derfor krever lærerkallet av ham at han også selv skal møte frem som et helt og levende menneske, ikke bare som et noe større hode. Så enkelt, og så vanskelig, er det å være lærer."

Jens Bjørneboe

Å være lærer er mye mer enn et yrke. Så mye mer. Vær bevisst.

- Lærerinne anno 2011





Hva syns du?

Diskuter jobb og utdanning

Klikk her for å gå til forumet