Nye dealer hver dag!
Sammenlign lån
Få tilbud fra mange håndverkere
Finn kjærligheten på nettet!
Finn beste pris i markedet
Reduser strømregningenKlikk her for å gå til forumet
Klikk her for å gå til forumet
| Kroppsøvingsfaget er et overgrep | |
| Skrevet av engasjert fra Østfold i 6. klasse i barneskolen. | |
| da jeg gikk på 6. klasse for ca. 13 år siden, kom helsesøster og gjennomgikk et kapittel i læreboka for det som den gangen het o-fag. Kapittelet het "Kroppen, den er din". Det handlet i hovedsak om at kroppen er et privat domene, som vi selv skal ha enerett til å bestemme over, og at ingen får gjøre noe med den som vi selv ikke vil, og at det kalles overgrep og er straffbart om noen krever å få se eller røre intime kroppsdeler mot vår vilje. Helsesøster var en real dame som sikkert mente det hun sa, men det var vel da jeg for alvor lærte at skolen mange ganger er et hyklersystem.
Vi hadde som alle andre 6. klasser kroppsøving et par ganger i uka, slik hadde det vært gjennom hele skoletiden og slik skulle det også fortsette å være i de restrerende skoleårene. Vel, det er da fullstendig i sin orden kan man tenke, men la oss nå stoppe litt opp og se på hva kroppsøvingsfaget egentlig innebærer: - Kroppsøving er et obligatorisk fag i en grunnskole som drives etter prinsippet om skoleplikt for alle barn i alderen 6 - 16 år. - Det er påbudt at elevene skal skifte til treningstøy før en time i kroppsøving og aller helst dusje etter timen. -Dette skjer på de fleste norske skoler i felles garderobe- og dusjanlegg som kun er inndelt etter kjønn. Det er altså ikke mulig å komme unna dette med avkledning i andres nærvær i kroppsøvingsfaget. Ja vel, kan vi tenke, er det så farlig da? For de fleste er det sikkert ikke det, men for en del barn er dette av gode grunner svært vanskelig. Har man for eksempel komplekser for en eller annen skavank, kan dette oppleves som pinlig. Dersom man mobbes for utseendet eller bærer på en vond hemmelighet om overgrep som skjer i hjemmet, blir det gjerne til et mareritt å skulle blottlegge kroppen sin for mer eller mindre fientlig innstilte klassekamerater. Dette er å gjøre allerede sårbare barn enda mer utsatt. Personlig opplevde jeg skiftingen og dusjingen på skolen som forferdelig, ettersom den innebar at de samme klassekameratene som daglig mobbet meg, også fikk se at jeg hadde blåmerker etter vold i hjemmet. Den reaksjonen jeg fikk, var at de sa at jeg burde ta et hint når ikke engang foreldrene mine likte meg. Det er kanskje ikke så overraskende at jeg etter dette oppgav alle tanker om å betro meg til noen som helst om det som foregikk hjemme, hverken på skolen eller andre steder. Videre kan det tilføyes at denne ukentlige ydmykelsen langt fra har motivert meg til å gå på trningssentre eller delta i annen organisert mosjon i voksen alder, selv om det å motivere til trening både var og er et uttalt mål med kroppsøvingsfaget. Dessuten er det vel noe prinsipielt problematisk ved det å tvinge andre til å eksponere egen kropp. Barn som ikke ønsker å skifte eller dusje i forbindelse med Kroppsøving, blir ofte stemplet som uvillige og uhygieniske av lærere og medelever. Da jeg gikk på skolen ble det nærmest drevet heksejakt på oss som helst unngikk å skifte og dusje. Det kan her være på sin plass å spørre seg i hvilke andre sammenhenger det er ansett som greit å tvinge personer til avkledning med andre tilstede, og ovenikjøpet true dem som nekter med straff? Saken er at alle andre sammenhenger som innebærer felles avkledning er frivillige og de fleste ville reagert med vantro og sinne dersom for eksempel sjefen på arbeidsplassen forsøkte å tvinge sine ansatte til dette. Det dreier seg her altså om et statlig organisert overgrep mot alle barn i skolepliktig alder. ikke alle lider like mye under dette, men alle er fratatt en grunnleggende rettighet. Vi forteller barna våre at ingen får gjøre noe med deres kropp som de selv ikke vil, men tar samtidig ifra dem retten til å SELV bestemme over eksponeringen av den samme kroppen. Det at vi ikke har noen debatt om garderobeforhold og retten til et privatliv ved norske skoler, er i seg selv et tegn på at det står dårlig til med rettsvernet til barna her i landet. Så hva er alternativet til dagens ordning? En mulig løsning er avlukker der elevene kan skifte og dusje ifred. dette er ikke ment for å lære barn att kroppen er noe skammelig som må gjemmes bort, men for å gi dem mulighet til å bestemme over den selv. Mange vil kanskje innvende at en slik ombygging vil bli dyr. Ja, det vil den utvilsomt bli, men er det ikke verdt det når det handler om å beskytte barn mot overgrep og unødig ydmykelse? Vi lever tross alt i et av verdens rikeste land. | |
Klikk her for å gå til forumet