Elevavisen

VG Nett-logo

Tirsdag 13. august

Annonseinfo

Diskusjon - Norsk Politikk

Klikk her for å gå til forumet

Diskusjon - Internasjonal politikk

Klikk her for å gå til forumet

Elever + journalistikk = motivasjon
Skrevet av engasjert fra Oslo i 10. klasse i ungdomsskolen.
Av Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif)

”Hvorfor skal jeg kunne dette, da? Dette får jeg vel aldri bruk for?”

”Det jeg gjør, betyr ingenting i den store sammenhengen likevel. Det er ikke jeg som bestemmer.”

Jeg antar at du som jobber i skolen har hørt elever komme med tilsvarende ytringer fra tid til annen.

På skolen lærte jeg mye mer enn jeg noen gang trodde jeg ville få bruk for. Senere i livet oppdaget jeg selvfølgelig nytten av å ha lært litt om både det ene og det andre. Men som 14-åring kunne det være vanskelig å ”se poenget” med en del av undervisningen. Hadde jeg sett poenget tydeligere, hadde jeg nok vært en mer motivert elev.

Hvis jeg også hadde erfart, den gangen, at jeg som enkeltindivid kunne bruke det jeg lærte til å påvirke verden rundt meg, ville motivasjonen steget enda noen hakk. Men det var jo ikke så mye vi fikk engasjere oss i verden utenfor skoleboblen. Skoledagen besto for det meste av å motta informasjon, og når vi ytret oss, var det innefor klasserommets vegger.

Mye har skjedd siden jeg var elev, og gjennom mine barns skolegang har jeg sett hvordan skolene er blitt mye flinkere til å engasjere elevene i verden utenfor. Det er jeg veldig glad for, ikke minst fordi jobben min er å ta vare på miljøet og bidra til at klimaendringene ikke blir så dramatiske som mange forskere frykter. Men dessverre møter jeg altfor ofte den samme tvilen ute blant folk som lærere møter hos elever: ”Det jeg gjør, betyr ingenting i den store sammenhengen likevel.”

Mange skyver ansvaret over på politikerne, som riktignok har et stort ansvar, men som også er avhengige av innbyggere med kunnskap og interesse for miljøet for å få gjennomslag for gode og virkningsfulle tiltak. Derfor er det helt avgjørende i klima- og miljøarbeidet at følelsen av avmakt erstattes med interesse og engasjement.

Jeg forsøker å bidra til dette blant annet ved å snakke mye med journalister. Min rolle er å ha dybdekunnskap om klima og forurensning. Deres rolle er å sette denne ekspertisen inn i en større sammenheng. Det krever breddekunnskap, og journalistene har utvilsomt sett poenget med å kunne litt om både det ene og det andre. Og selv om de ikke har noen formell makt, kan journalister påvirke samfunnet vårt. Det gjør de ved å velge hvilke saker som skal få stor plass i mediene og hvilke saker som ikke skal få det, og dermed påvirke hva politikere og andre skal diskutere.

Min oppfordring er: La elevene få prøve seg som journalister!

Klima- og forurensningsdirektoratet har derfor tatt initiativet til undervisningsopplegget Miljøjournalistene. Som miljøjournalister må elevene grave fram informasjon om miljøet lokalt, i tall eller tekst, se det i sammenheng med kunnskap fra naturfag, samfunnsfag og andre fag, finne intervjuobjekter for eksempel i forvaltningen eller i bedrifter i kommunen, være utegående reportere og undersøke miljøforholdene i sin kommune. Og sist men ikke minst presentere det hele i tekst, bilder eller video på blogg eller i lokalavisa. ”Unyttig” kunnskap blir svært så nyttig, og de unge får smake på følelsen av å sette dagsorden utenfor skolens eget univers. På vei inn i voksenverdenen vil de oppleve at det nytter å gjøre noe for et bedre miljø og klima. Undervisningsopplegget slår to, om ikke flere fluer, i ett smekk.

For å komme i gang, oppretter skolene en blogg på www.miljojournalistene.no. Den bruker de til å føre logg, utveksle erfaringer og publisere artikler. Hver skolebloggside er satt opp med praktiske råd til både elever og lærere om hvordan man jobber som journalist og hvordan undervisningen kan planlegges og gjennomføres. Bloggen er koblet til nettstedet Miljøstatus i Norge, hvor elevene finner forslag til hvem som kan intervjues, filmer, oppgaver og quiz, og ikke minst kart hvor du kan zoome inn på ditt eget nærområde og finne masse miljøinformasjon. Skolene oppfordres til å samarbeide med lokalmedia, og ledelsen i A-pressen har anbefalt sine lokalaviser over hele landet å trykke elevartikler og skrive om elevenes innsats for miljøet.

Miljøjournalistene er utviklet i samarbeid med Naturfagsenteret og Avis i skolen, og ble testet ut av to pilotskoler, Fyrstikkalleen skole i Oslo og Mjær ungdomsskolen i Enebakk, denne vinteren. At det var krevende å være pilotskole for både lærere og elever, levner bloggen liten tvil om. Men det er heller ingen tvil om at de fikk med seg mye som vanlig undervisning ikke ville ha gitt dem.

Mens de jobbet mot deadline i redaksjonen på Mjær, skrev en av elevene på bloggen: ”Dette fikk meg til å føle at vi faktisk kunne gjøre en forskjell i verden. (Vi starter i Enebakk). Og at det kanskje hjelper:)” Jeg tror koblingen mellom skole, journalistikk og miljø er vinn-vinn-vinn-situasjon, og håper på mange miljøjournalister i årene som kommer.

EGEN INNSATS:
Kunne helt sikkert gjort mer!

Hva syns du?

Diskuter jobb og utdanning

Klikk her for å gå til forumet