Elevavisen

VG Nett-logo

Tirsdag 13. august

Annonseinfo

Diskusjon - Norsk Politikk

Klikk her for å gå til forumet

Diskusjon - Internasjonal politikk

Klikk her for å gå til forumet

Karakter i gym
Skrevet av elev fra Akershus i 8. klasse i ungdomsskolen.
I høst startet jeg på skolen, store drømmer, store mål, sommerfugler i magen. Fantastisk. Jeg var en av de få som brydde meg om karakterer. Alle de andre skulle være "kule" og tøffe. Jeg elsket gym på barneskolen, det beste jeg visste om, men jeg var helt forferdelig i turn, det innrømmer jeg. Det at jeg stinket i turn hadde jeg en anelse om i 2 år etter å ha fått kneskålen ut av ledd 2-3 ganger. Redselen var der, redselen for å bli skadet når jeg stupte kråke, men det måtte jeg risikere for å sikre meg en god karakter. Så var det turn på ungdomskolen da, jeg var feig, jeg gjorde det ikke, jeg ville ikke risikere å tape noe.Problemet var at jeg ikke fikk meg selv til å stupe kråke, jeg kunne sitte og kutte meg selv, men jeg kunne ikke stupe kråke. For det var for vanskelig. Jeg prøvde og prøvde, jeg jobbet hardt i hver gymtime for å få det til, men læreren la aldri merke til at jeg slet, hun la alltid merke til de som behersket alle øvelsene. "Spar meg'a", tenkte jeg hver gang hun roste alle de andre elevene opp i skyene. De fleste i klassen min vil nok beskrive gymtimene som en dans på roser, men hver gang jeg danset på rosene, stakk tornene meg. Hver gang jeg slet som faen, brydde ingen seg. Selv ikke læreren. Det eneste hun la merke til var de gangene jeg ikke var i form, og ikke orket noe, det ble sett på som "ujevn innsats i timene, og lav måloppnåelse". Alle kan ikke være gode i alt, det er det lærerne lærer oss, noen er gode i noe, og andre er gode i noe annet. Livet er urettferdig. Mitt liv er utrolig hardt, jeg må jobbe hardt hjemme, og på skolen på jeg jobbe hardt, en liten gymtime ødelegger hele dagen. Jeg blir søvnløs. Hva er så bra med karakterer i gymmen ? Det ødelegger oss bare, motiver oss heller til å fortsette å jobbe hardt! Det er ikke min feil at kroppen min er så stiv at jeg ikke greier å stupe kråke. Er det vanskelig å si 1-2 oppmuntrende ord som lyser opp ens hverdag ? Allel dere gymlærere der ute, dere skal vite at vi har det litt hardt. Jeg søkte lykke, men jeg fikk smerte. Politikere bør drøfte denne saken litt mer.
EGEN INNSATS:
Jeg gjør mitt beste, hver eneste gang. Men jeg blir alltid fortalt at mitt beste aldri er godt nok.
SKOLENS INNSATS:
Begynn å motivere og inspirere oss elever. Dere driver med mobbing alle sammen. Dere krenker oss!

Hva syns du?

Diskuter jobb og utdanning

Klikk her for å gå til forumet