Elevavisen

VG Nett-logo

Tirsdag 13. august

Annonseinfo

Diskusjon - Norsk Politikk

Klikk her for å gå til forumet

Diskusjon - Internasjonal politikk

Klikk her for å gå til forumet

Institusjonalisering og nærmere Stalinisme enn vi tror!
Skrevet av lærer fra Oppland i 10. klasse i ungdomsskolen.
Jeg har lest igjennom innleggene her, og har observasjoner og erfaringer som jeg ønsker å dele. Jeg er mor til 2 barn, 10. klasse og 7. klasse, og har dermed vært forelder gjennom flere reformer og læreplaner. Ved hvert valg er skoledebatten et yndet tema for politikerne, og hver gang sitter jeg like undrende over at man kan ytre meninger og komme med løsninger med så tilsynelatende dårlig kunnskapsnivå og innsikt. Jeg savner de dyktige pedagogene med sine erfaringer, metoder og innsikt i de faktiske forhold. Det er nok mange dyktige politikere, men hvor er demokratiet blitt av?

Det jeg ser og hører og opplever, er et demokrati som er blitt spist opp av et eneveldende byråkrati som til tider fremstår med en maktarroganse, maktbegjær og grådighet! Det er våre barns framtid vi snakker om, nasjonens framtid. Det foreligger mye forskning nasjonalt og internasjonalt, det er mange dyktige pedagoger med verdifulle erfaringer og viten om det praktisk gjennomførbare, hvor vanskelig er det da å samle viten og kunnskap og enes om felles skolepolitisk plattform på demokratisk vis? Poenget må jo være å ta vare på det som er veldig bra, som gir gode resultater og videreutvikle det som ikke er fullt så bra!

Våre kjære politikere skal ha oss til å sette barn til verden, men vi skal også være 2 fulltidsarbeidende foreldre. Det vil si i praksis at våre barn skal i barnehage før de fyller 1 år, fra kl 7.30 - 16.30. Som foreldre har man oppdragelsesansvar, opplæringsansvar osv innenfor rammene av noen timer hver ettermiddag og på helg, hvis man følger den "korrekte" normen og den mest "vellykkede" normen. Fra barna er 6 år - 16 år, altså grunnskoletiden, så skal ettermiddagstiden brukes til leksehjelp og oppfølging av fritidsaktiviteter. Når alt kommer til alt så er det jo til syvende og sist foreldrene som er øverst ansvarlige for ungenes opplæring. Ja vi har opplæringsloven, men foreldrene er fortsatt øverst ansvarlig!

Hvis man da ser på den tiden ifra barna er 9 mnd gamle til de fyller 18 år, hvor tilbringer de totalt mest tid i våken tilstand? Under foreldrenes innflytelse eller det offentliges? Og hvis barna ikke passer inn i denne institusjonen? Hvem gir de barna merkelappen i panna? Jeg fikk desverre ikke med noen bruksanvisning med mine barn når de kom..... Men jeg vet at jeg har gjort det beste jeg har kunnet utifra mine forutsetninger, og jeg tror alle foreldre gjør det beste de kan utifra sine forutsetninger! Når alle debatter og all fokus går ut på å vise til det dårlige, og en tilnærmet heksejakt på syndebukker, så blir alt forsvar av egne interesser. Det har aldri ført noe godt med seg! Hvordan måler man kunnskap?

Jeg ønsker og forventer at mine barn etter 10 - årig grunnskole, har lært seg grunnleggende ferdigheter for å kunne tilegne seg kunnskap. Det er det viktige! Gjennom disse ferdighetene kan de nemlig skaffe seg den spisskompetansen de måtte ønske. Lærernes rolle er her den viktigste essensen for å få til dette! Det å pleie, vedlikeholde og tilfredsstille barns nysgjerrighet og undersøkelser etter viten og erfaringer, drukner gjerne i byråkrati og A4 malen. Å sanse, føle og oppleve, og oppfordre til frie tanker, undersøkelse av kunnskap, bør være viktigere enn å tvinge inn forståelse av gitte fasiter. Vi blir i mange tilfeller hjernevasket til å passe inn i en samfunnsform, der vi blir stemplet etter tilsynelatende vellykkethet, i den grad "bedreviterne" i rangorden innenfor hver sin etat i byråkratiet vurderer vellykket! Alle trenger anerkjennelse, alle trenger vi å bli sett! Vi drukner snart i informasjon! Det er så mye informasjon, men hvor er det blitt av det viktige? Hvor er gravende journalistikk? Hva er verdier?

Jeg nekter å delta og prøve å passe inn i denne institusjonaliseringen, det strider imot mine verdier og mine instinkter. Jeg forbeholder meg retten til å være mor og til å stole på at jeg også har kunnskaper og verdier som jeg kan lære til mine barn. Og jeg lærer også noe av mine barn. Jeg tror på verdien og læringen i det å være en del av et fellesskap, en familie uansett form og farge, dele opplevelser og bare være sammen, på godt og på vondt, voksne og barn. Tid til å delta i hverandres liv!

Jeg tror også på en god norsk skole, men god læring er ikke nødvendigvis mer tid på skolen og belønning av de barna som tilpasser seg best!

Hva syns du?

Diskuter jobb og utdanning

Klikk her for å gå til forumet