Nye dealer hver dag!
Sammenlign lån
Få tilbud fra mange håndverkere
Finn kjærligheten på nettet!
Finn beste pris i markedet
Reduser strømregningen
Forbundet organiserer stort sett samtlige lærere i norsk grunnskole.
85 prosent av lærerne i grunnskolen sier at leksehjelpen på første- til fjerde trinn utføres av assistenter, ifølge undersøkelsen.
På spørsmål om hvem som veileder assistentene, svarer 35 prosent at ingen gjør dette.
Ikke tid til veiledning
I halvparten av tilfellene er det lærere som veileder de ufaglærte, mens 17 prosent svarer «andre». Som oftest er dette rektor, inspektør, avdelingsledere og SFO-ledere.
Ofte er det ikke satt av tid til å gi assistentene veiledning i den jobben de skal gjøre.
Frps utdanningstalsmann Tord Lien, mener undersøkelsen bekrefter at tiltaket har vært mislykket.
- Dagens praksis med bruk av assistenter på de minste elevene undergraver den gode vanen med at foreldrene hjelper elevene med leksene, sier Lien.
- Dersom vi blir med i en ny regjering, kommer vi til å fjerne hele leksehjelp-ordningen, sier Tord Lien til VG.
Ikke virkeligheten
Utdanningsforbundets ledelse er også svært kritisk.
- Assistenter overlates i for stor grad til seg selv - med store grupper elever, sier nestleder i Utdanningsforbundet, Terje Skyvulstad.
- Dette er uheldig for assistentene og uholdbart for elevene, legger han til.
Da regjeringen innførte leksehjelp høsten 2010 var en av målsettingene at den skulle jevne ut sosiale forskjeller. Det var de elevene som virkelig trengte leksehjelp som skulle få det. Det er ikke virkeligheten i dag, ifølge undersøkelsen.
70 prosent av lærerne svarer at ordningen ikke bidrar til å hjelpe dem som virkelig trenger det fordi foresatte til elevene som trenger leksehjelp, ikke melder ungene på ordningen. Leksehjelpen blir dermed til for de flinke, mener mange lærere.
|
|
VIL FJERNE ORDNINGEN: Fremskrittspartiets utdanningstalsmann, Tord Lien, sier partiet vil jobbe for å fjerne ordningen hvis de vinner valget til høsten. Foto: FRODE HANSEN
|
- Slik sett kan ordningen bidra til å forsterke forskjeller heller enn å utjevne for dem, ved at de flinkeste elevene får mest ut av tilbudet, slår rapporten fast.
- Leksehjelp er ikke undervisning
Kunnskapsdepartementet minner om at de ved lovfestingen av leksehjelp ikke stilte krav om at lærere skulle bidra.
- Derfor har vi heller ikke stilt krav om at leksehjelpen skal utøves av lærere. Det er viktig at elevene ikke får lekser som er umulige for dem å lykkes med og som lærerne vet at elevene vil trenge omfattende hjelp til, sier statssekretær Elisabeth Dahle (SV) til VG.
Hun jobbet selv i flere år i Utdanningsforbundet, som nå kritiserer regjeringen.
Dahle minner om at i kompensasjonen til kommunene for innføring av leksehjelpsordningen, ble det i tillegg til bemanning av selve tilbudet lagt inn 25 prosent påslag for administrasjonskostnader.
- Dette blant annet for å kompensere kommunene slik at pedagogisk personale kan bistå i forbindelse med organiseringen av leksehjelpen, sier Dahle.
- Var ikke utjevning av sosiale forskjeller en hovedintensjon med ordningen?
- Det har vært viktig for oss at leksehjelpen er et tilbud som alle kan benytte seg av. SSB gjennomførte en undersøkelse (Barnetilsynsundersøkelsen) i 2010. Den viser at leksehjelpstilbudet er populært og at det når svært mange av de elevene som ønsker og trenger et slikt tilbud, svarer Dahle.
Her inviterer vi deg til å komme med informasjon, argumenter og
synspunkter. Vi krever fullt navn — da er det mer interessant for
andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler
eller hatske meldinger på VG Nett. Falske profiler blir utestengt.
Hold en saklig og respektfull tone, husk at mange leser det du skriver.
